PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Regjeringen ønsker å fjerne plikten til å fratre for ansatte med særaldersgrense. Den vil heller at det skal være frivillig å gå av med tidlig pensjon. Fagbevegelsen protesterer kraftig.

• Arbeidstakersiden trekker seg fra forhandlingene om særaldersgrenser

– Regjeringen svikter store grupper ansatte

«Organisasjonene vil påpeke at å fjerne plikten til å fratre er det samme som at særaldersgrensene fjernes.», skriver LO Kommune, Unio, LO Stat og YS i et uvanlig skarpt høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet.

De mener løsningen ikke er å fjerne plikten, og derved tvinge ansatte til å jobbe lenger for å få en akseptabel pensjon ved 67 år.

«Hvis dette er regjeringens tiltak, svikter den store grupper med særaldersgrense i helsesektoren», skriver de ansattes organisasjoner.

Særaldersgrenser gjelder blant andre politi- og brannansatte, ambulansearbeidere, helsearbeidere og sykepleiere, renholdere og ansatte i forsvaret.

{f1}

Var enige om å forhandle

En av grunnene til at høringssvaret er blitt så skarpt, er at de ansattes organisasjoner mener særaldersgrenser er noe myndigheten og organisasjonene er blitt enige om at de skal forhandle om.

I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som ble undertegnet i mars 2018 er ikke reglene for hvordan pensjonen for de med særaldersgrenser skal utregnes på plass. Men partene var enige om at det trengs særaldersgrenser i enkelte yrker, og at pensjonsreglene var noe de skulle forhandle videre om å få på plass innen 1. januar 2020.

Slik gikk det ikke. I mars i år ble forhandlingene brutt fordi arbeidstakerne mente regjeringens tilbud var for dårlig. Dermed er det livsvarige pensjonsnivået for de med særaldersgrensene på 60, 63 og 65 år og som er født fra og med 1963 fortsatt ikke avtalt.

• Hva skjer med særalderspensjonen nå?

– Regjeringen endrer forutsetningene

Arbeidstakerorganisasjonene setter svært liten pris på at regjeringen etter deres syn vil endre forutsetningene for framtidige forhandlinger.

«Høringsforslaget om å fjerne plikten oppfatter vi som et forsøk på å unngå en helhetlig forhandlingsløsning og et forsøk på å styrke arbeidsgivers posisjon i framtidige forhandlinger.», skriver organisasjonene.

Over 200.000 ansatte har særaldersgrense

I dag har over 200.000 ansatte i offentlig sektor særaldersgrense som gjør at de kan gå av med ordinær alderspensjon når de er 60, 63 eller 65 år. Mange jobber i staten, men de fleste jobber i kommunene og helseforetakene.

• Brannfolk frykter at flere vil falle fra om særaldersgrensen fjernes

De mest kjente yrkesgruppene med tidligpensjonsordning er utrykningsyrker som politi- og brannvesen og ambulansearbeidere. Men også renholdere, sykepleiere, helsefagarbeidere og ansatte i forsvaret har mulighet til å ta ut pensjon tidlig.

De aller fleste av de kommunalt ansatte er kvinner, mens det er motsatt i staten. Der er de fleste menn.

– Undergraver det kollektive vernet av ansatte

«På sikt kan forslaget bety undergraving av det kollektivet vernet som særaldersgrenser representerer», skriver de ansattes organisasjoner.

Særaldersgrenser handler ikke bare om når en ansatt kan gå av. Det handler også om hvordan den ansatte kan tjene opp pensjonsgrunnlaget slik at hun eller han ikke taper pensjon på å fratre tidligere enn andre.

«Departementet har i forhandlingene om pensjonsløsning for personer med særaldersgrense hevdet at bare de som har fratredelsesplikt skal få særlig kompensasjon. Med høringsforslaget tar man bort denne plikten», skriver LO, Unio og YS.

Oversatt til vanlig norsk betyr dette at organisasjonen frykter at de som ikke klarer å jobbe ut over særaldersgrensene, kommer til å få dårlig pensjon.

Departementet: – Dette utvider ansattes rettigheter

Ifølge departementets høringsnotat avskjærer plikten til å fratre mange arbeidstakere fra muligheten til å motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid. Ved å fjerne plikten kan flere som ønsker det få lov til å jobbe lenger.

«Å fjerne plikten, men uten å fjerne retten til særalderspensjon, vil utvide rettighetene til personer med særaldersgrense, og mange vil kunne få økt pensjonsopptjening.», skriver departementet i sitt høringsnotat.

Mener det ikke blir frivillig å gå av

Selv om departementet åpner for å gå av frivillig ved særaldersgrensen, stiller organisasjonene spørsmål om hvor frivillig dette kommer til å bli.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Brannpersonell har strenge fysiske krav som de må bestå for å kunne jobbe operativt. Dersom plikten til å gå av blir borte, vil de enten bli presset ut av jobben eller kommunene må betale for retrettstillinger det egentlig ikke er behov for, mener fagbevegelsen.

Christian Mørdre

Dersom de kan tape pensjon på å gå av tidlig, vil sannsynligvis flere ønske å stå i jobb ut over særaldersgrensen. Samtidig er det i beredskapsyrker som politi og brann strenge regler til blant annet de ansattes fysikk.

Dermed vil mange være avhengig av en tilrettelagt arbeidssituasjon som ikke inngår i beredskapen.

Ifølge høringssvaret er det allerede i dag en stor utfordring i kommunene å legge til rette for alternative stillinger, og de utfordringene kommer bare til å bli større hvis plikten til å fratre forsvinner. Hvor skal kommunene gjøre av alle som ikke består røykdykkertesten, men som likevel ønsker å fortsette i brannvesenet, spørres det.

Organisasjonene frykter derfor at dette for svært mange arbeidstakere ender med «uverdige avslutninger» av yrkeskarrierer deres – rett og slett fordi det sannsynligvis ikke vil være plass til dem som ønsker å jobbe i tilrettelagte stillinger.

Også helsesektoren

Helsesektoren har mange ansatte med særaldersgrense. De fleste har pensjonsalder på 65 år med mulighet for å gå av med alderspensjon når de er 62 hvis alderen deres pluss opptjeningstiden i den offentlige pensjonsordningen er 85 år eller mer.

I motsetning til beredskapsyrkene har ikke helsearbeidere strenge fysiske krav knyttet til jobben sin, men mange må slutte tidlig på grunn av slitasje etter mange år i en fysisk og psykisk tung jobb.

I høringssvaret fra ansatteorganisasjonene brukes uførestatistikken som et argument for hvorfor det er viktig å beholde særaldersgrensen for helseyrkene.

Ifølge tall fra KLP som svært mange kommuner bruker som pensjonsselskap, er uføreandelen dobbelt så stort blant yrkesgruppene med særaldersgrense på 65 år sammenliknet med yrkesgrupper som ikke har særaldersgrense.

Både sykepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og renholdere har ifølge ulike statistikker betydelig flere arbeidsrelaterte helseplager enn de fleste andre yrkesgrupper.

Også i helsesektoren vil det ifølge høringssvaret være vanskelig med tilrettelagte arbeidsoppgaver for at folk skal kunne stå lenger i jobb. Dette er en sektor der de ansatte trenges ute blant brukere og pasienter. I tillegg er det en sektor som krever døgnbemanning og ansatte som kan jobbe både på dagtid, kvelder og netter og i helgene.

Ifølge høringsnotatet vil det være vanskelig å organisere seg bort fra dette.

«Vi stiller oss undrende til hvor mange merkantile stillinger som skal etableres og hvor mye samfunnet skal betale for stillinger det kanskje ikke er behov for», skriver organisasjonene.

– Dette er ikke løsningen

De mener at å fjerne fratredelsesplikten ikke er løsningen for at ansatte med særaldersgrense i helsesektoren skal kunne kompensere for levealdersjusteringen ved 67 år, det vil si at de skal kunne jobbe lenger for å få full pensjon.

I stedet mener organisasjonen at det må på plass en tilpasset pensjonsordning for disse gruppene slik at de ikke taper pensjon ved å gå av tidlig. Ifølge høringssvaret er dette noe regjeringen har forpliktet seg til gjennom avtalen om offentlig tjenestepensjon.