André Kjernsli

andre@lomedia.no

Tidlig på 2000-tallet var Bjørn-Tore Olsen medlem i Frp og satt i bystyret i Bergen for partiet.

Men det var noe med politikken til det liberale partiet han ikke fikk til å stemme.

Da han gikk fra en telefonselgerjobb til å begynne som renholder, forsterket usikkerheten seg. I 2010 meldte han seg ut av Fremskrittspartiet.

Fra Frp til Rødt

Etter en del år som renholder i ISS ble Olsen våren 2021 ansatt som renholder i Bergen kommune. Et par måneder tidligere hadde han meldt seg inn i partiet Rødt.

– Noen vil si at det er et stort steg å ta?

– Det er det også. Men etter å ha jobbet som renholder i så mange år ble valget ganske enkelt for meg, sier Olsen, som også er medlem i Fagforbundet.

Han liker måten Rødt er klare i talen på og at de ikke inngår kompromisser. Dessuten snakker de et språk som folk forstår, mener Olsen.

– Når det gjelder å snakke folkelig, mener jeg at Rødt og Frp er ganske like. Men der stopper likheten, understreker Olsen.

• Renholdere i Oslo-skolen skal bli fast ansatt i kommunen, om det går veien for venstresida

Opptatt av statusen til renholderne

Olsen, som også er verneombud på jobben, er opptatt av renholderens status – at de ikke skal gjemmes bort.

Han mener renholderne må få gjøre jobben sin på dagtid, på lik linje med andre yrkesgrupper.

– Elektrikerne dukker opp på dagtid, hvorfor skal ikke vi få lov til det samme? spør han.

• Privat eller kommunal? Slik er hjemmetjenesten i Norges største byer

Bekymret for privatisering

Noe av det som opptar Olsen, er privatisering. Derfor ble han provosert over at Bergen Høyre i sitt alternative budsjett for 2023 blant annet ville konkurranseutsette kommunens renhold. Olsen er ikke i tvil om hva konkurranseutsetting vil bety for de som utfører jobben til daglig.

– Dårligere lønns- og pensjonsbetingelser vil bli utfallet. I tillegg må vi antageligvis løpe enda fortere på jobben, sier han.

Olsen mener dessuten at tariffavtale og pensjonsavtale som ikke står tilbake for det kommunen tilbyr, måtte vært et krav til de selskapene som hadde fått levere anbud på renholdstjenester til kommunen.

– Egentlig kunne jeg ønske meg en lov som hindrer politikerne i å konkurranseutsette kommunale stillinger, men jeg innser at det ikke vil la seg gjennomføre.

• Erna Solbergs valgløfte kan bli vanskelig å innfri, mener flere Høyre-ordførere

Høyre vil gå igjennom kommunens oppgaver

Eivind Nævdal-Bolstad er bystyrekandidat for Høyre og leder av utvalg for finans, kultur og næring. Han kjenner seg ikke helt igjen i Olsens bekymring.

Ifølge ham har partiet ingen formulering om renhold i programmet som vil være gjeldende for den kommende perioden, selv om det altså var nevnt i det alternative budsjettet for 2023.

– Når det kommer til Høyres budsjett og politiske prioriteringer for de neste fire årene, så er det jo selvsagt programmet 2023–2027 vi vil styre etter, sier han.

Likevel mener han at når bergenserne flest snur på hver krone for å få hverdagen til å gå opp, må kommunen gjøre det samme.

– Dersom vi vinner valget, vil vi ha en gjennomgang av kommunens organisering og oppgaver, for å være sikre på vi driver kommunen så effektivt og minst byråkratisk som mulig, sier Nævdal-Bolstad. 

• Hva er forskjellen mellom kommunestyre og fylkesting? Her får du svar

Regner med å bli valgt inn

I skrivende stund ligger Rødt an til å få fem representanter i bystyret i Bergen, men det svinger på målingene. Bjørn-Tore Olsen stiller som kandidat på 8. plass (kumulert plass) for Rødt.

– Jeg regner med å komme inn som vararepresentant, avslutter han.