INGEBORG VIGERUST RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Det var i sin siste landsstyretale som Frp-leder at Siv Jensen valgte å framheve to yrkesgrupper som hadde stått i front i pandemien – helsepersonell og lærere.

Rattiya Maklai Carlson, årets renholder i 2015 og nå renholdsleder i Moss kommune kjenner på en hverdag hvor de står i front hver eneste dag. En hverdag hvor de desinfiserer, forebygger og hindrer smittespredning.

– Vi kjenner ikke igjen vår egen hverdag. Den er så anstrengende. Vi får bare mer og mer å gjøre.

Carlson forteller at grunnlønna til en renholder etter fire års ansiennitet er 311 200 kroner. Renholderne sjonglerer mellom rødt og gult nivå. Skoler vaskes ned punkt for punkt.

– Det er et psykisk belastende arbeid, og vi blir glemt. Vi har lav lønn og lav status. Nå er det på tide at vi også blir verdsatt og satt pris på. Det holder ikke med klapping.

• Årets renholder: En ildsjel for faget

Sterke reaksjoner

LO-toppene reagerte sterkt på utspillet til Siv Jensen. Tariffoppgjørene er partenes ansvar og har aldri hatt noe i Stortinget å gjøre.

• LO-topper raser mot Siv Jensen

Fagforbundets leder, Mette Nord, mener frontlinja i pandemien er betydelig bredere enn bare helsepersonell og lærere.

– Det er sjåføren som frakter helsepersonell og andre i samfunnskritiske yrker på jobb. Det er alle i Nav som har fått et betydelig arbeidstrykk for å sikre at alle permitterte og oppsagte som følge av pandemien har fått dagpenger. Det er renholdere som bryter smitteveier og butikkmedarbeidere som har sørget for at vi har livsnødvendige varer. For ikke å snakke om ansatte i barnehager som ikke kan holde avstand, men har fått doblet arbeidsbyrden og redusert bemanning. Samt alle de i sosialtjenesten som jobber med sårbare og utsatte grupper som har fått en dobbel byrde med nedstengning av samfunnet, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, mener sier at å flytte lønnsdannelsen i Norge inn på Stortinget er rett og slett galskap. Det vil koste dyrt for alle arbeidstakere. NHO-direktør Ole Erik Almlid reagerer sterkt på utspillet. Han mener det er komplett uforståelig at Frp nå vil ofre verftsarbeidere på Sunnmøre og ansatte på hotellene.

• Steile fronter ved innspurten til lønnsoppgjøret

Den norske modellen

Denne samfunnsmodellen er unik for Norden. Den gir spilleregler for arbeidslivet, og for hvordan arbeidsgiver- og arbeidstakernes hovedorganisasjoner og politiske myndigheter møtes og snakker sammen. Det er dette som kalles «trepartssamarbeidet».

Det hele startet på slutten av 1800-tallet under den industrielle revolusjon. Konfliktnivået ble høyt utover 1900-tallet med mange langvarige streiker. I 1935 ble LO og NHO enige om den første hovedavtalen, som i dag blir ansett som selve grunnloven i arbeidslivet.

Begrepet illustrerer forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, arbeidsgiverforening og arbeidstakerforening og forholdet begge sider har til staten. I Norge er det et ganske nært forhold mellom partene i arbeidslivet og staten og kort avstand og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er egne regler for hvordan konflikter skal løses. Under lønnsoppgjør er det partene som inngår avtaler, ikke politikere på Stortinget slik som Siv Jensen foreslo. Konflikter i form av lockout eller streik er ikke lov før etter at partene har vært gjennom tvungen mekling.