Her sparer de 15 millioner kroner i året på at flere eldre holder seg på beina om vinteren

Rundt 1.800 eldre dør hvert år etter hoftebeinsbrudd. Like mange havner på sykehjem.

EN DÅRLIG DAG: – Jeg har vondt i hele kroppen i dag og klarer mindre enn ellers, sier Anne Lise Fjøsne. Hun får Mariann til å lette litt på sykkelvektene.

EN DÅRLIG DAG: – Jeg har vondt i hele kroppen i dag og klarer mindre enn ellers, sier Anne Lise Fjøsne. Hun får Mariann til å lette litt på sykkelvektene.

Karin E. Svendsen

På landsbasis er det rundt 9.000 eldre mennesker som faller og pådrar seg hoftebrudd hvert år. Av disse dør om lag 20 prosent etter operasjonen. Nesten like mange flytter inn på sykehjem, og mange trenger mer hjelp hjemme etter en slik ulykke.

2018020512560320180205142917

Hvis du holder på å falle, kan du kjapt ta deg inn igjen hvis du er trent.

Håkon Aalbu, fysioterapeut

KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Femten ganger hver dag.

Det er målet Anne Lise Fjøsne har satt seg. Hun reiser seg opp fra en stol uten bruk av armer. Så fort hun kan.

Etterpå balanserer hun på en og en fot i ti sekunder. Når det er dårlig vær eller glatt ute, tar hun den daglige spaserturen innendørs.

– Men jeg er ikke så motivert til å trene hjemme, så det er godt å komme hit, sier hun.

En gang i uka trener den 90 år gamle kvinnen og sju andre godt voksne fra bydel Nordstrand i Oslo under veiledning av fysioterapeutene Mariann Eidset og Håkon Aalbu.

Se hvordan Kåre (86) ble like sterk som en 40-åring

Antall lårhalsbrudd går ned

Marit Rognerud, tidligere bydelsoverlege, har vært en av pådriverne for å redusere risiko for fall blant eldre i bydel Nordstrand. Hun opplyser at et lårhalsbrudd koster samfunnet gjennomsnittlig 500.000 kroner første året. Av disse må kommunen eller bydelen dekke om lag 300.000 kroner til blant annet sykehjemsplasser, hjemmetjenester og rehabilitering.

– Vi har så langt klart å redusere antall lårhalsbrudd fra over 200 til 150 i året. Bydelen har dermed spart mer enn 15 millioner de tre årene vi har drevet aktiv forebygging av lårhalsbrudd, sier hun.

Rognerud tror antall lårhalsbrudd vil fortsette å synke, men sier at forutsetningen er at bydelen fortsetter innsatsen.

Jo mer styrke, jo færre fall

Fysioterapeutene vil ikke ta all ære for at antall lårhalsbrudd har gått kraftig ned siden de begynte med gruppetrening. Men de 23 treningsgruppene med over 100 deltakere hver uke er et viktig tiltak for å få ned tallet på fall blant eldre innbyggere. Og når uhellet først er ute, kan trening bidra til at skaden blir mindre.

– Vi vet at styrke og balanse har betydning for risikoen for å falle, sier Håkon Aalbu.

Fysioterapeuten påpeker at en person med god balanse og styrke ikke faller så ofte.

– Hvis også de raske muskelfibrene fungerer godt, kan en person som er i ferd med å falle, kjapt ta seg inn igjen, gjenopprette balansen og dermed unngå fallet, forklarer han.

Aalbu er kjent med at eksplosiv trening, også kalt power-trening, kan bedre nettopp denne funksjonen.

– Vi prøver derfor å motivere deltakerne til for eksempel å reise seg fort opp av stolen. De som er sterke nok, bruker vektvest, forteller han.

Ett mål med treningsgruppene på Nordstrand er nettopp å redusere antall fall, særlig de stygge fallene som fører til store skader. Men fysioterapeutene er også opptatt av at deltakerne skal fungere best mulig i hverdagen.

– Derfor knytter vi treningen til hverdagens funksjoner, som for eksempel å reise og sette seg, eller trappetrening, sier Aalbu.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REDD FOR Å FALLE: – Jeg trenger absolutt å trene balanse og muskulatur, sier Tove Siljeholdt (81). Hun har trent med fysioterapeutene på Nordstrand i to år etter kneoperasjon og blodtrykksfall etterpå. Hun har også en smertefull nervesykdom og må ta sterke smertestillende medisin.

REDD FOR Å FALLE: – Jeg trenger absolutt å trene balanse og muskulatur, sier Tove Siljeholdt (81). Hun har trent med fysioterapeutene på Nordstrand i to år etter kneoperasjon og blodtrykksfall etterpå. Hun har også en smertefull nervesykdom og må ta sterke smertestillende medisin.

Karin E. Svendsen

Tester balanse, styrke og ganghastighet

Fysioterapeutene på Nordstrand tester deltakerne før og etter programmet, som tar tre måneder. De måler styrke, ganghastighet og balanse.

– Vi tar imot eldre som trenger spesifikk styrke- og balansetrening, og som kan komme seg til treningen ved hjelp av en pasientdrosje, sier Håkon Aalbu.

Hovedtyngden av deltakerne er over 85 år, og den eldste er nå 99 år. De fleste trener under veiledning av fysioterapeut to ganger i uka. Unntaket er vedlikeholdsgruppa som Anne Lise Fjøsne er med i. Deltakerne her trener bare én gang i uka fordi de har trent lenge. De kan øvelsene og er derfor i stand til å trene på egen hånd.

– Vi ser fort bedring etter noen timer med trening, forteller Aalbu. Han opplyser at de også kan dokumentere stor framgang av styrke og balanse gjennom testene av deltakerne.

Merker at trening hjelper

Anne Lise Fjøsne merker at trening hjelper. Derfor kommer hun gjerne sammen med resten av gruppa for å trene opp balansen og muskelstyrken. I dag er det sirkeltrening som står på timeplanen.

Sirkeltrening består av flere øvelser der deltakerne beveger seg i ei løype fra den ene stasjonen til den andre. Mellom rekkverkene i gangbanen går de først vanlig, etterpå går de på tå og på hæl, de løfter knærne høyt opp mens de går, og de går på både hardt golv og myk skumgummi. Helst uten å holde seg. For å utfordre balansen enda mer, står de på et vippebrett. Etter balanseøvelsene trener de styrke av armer, bein og overkropp på ulike apparater.

Individuell dosering

Siden eldre mennesker er mer utsatt for belastningsskader enn yngre, og i tillegg kan ha en eller flere diagnoser, blir treningen tilpasset hver enkelt deltaker.

– Gradvis økning i treningsbelastning gjennom perioden er helt nødvendig for å redusere risikoen for skader, sier Albu. Han legger til at riktig belastning også er nødvendig for at deltakerne skal oppleve mestring.

En skade kan være innledningen til en passiv periode. Og er det noe fysioterapeuten frykter, er det nettopp passivitet.

– Det er beregnet at en eldre person kan tape inntil 1,5 prosent muskelmasse daglig hvis han eller hun skader seg og blir sengeliggende, opplyser Aalbu.

Sand og brodder redder liv

Fall og brudd er livsfarlig for gamle mennesker. Derfor arbeider bydel Nordstrand systematisk for å redusere risikoen for fall.

En av fire eldre som faller og brekker lårhalsen, dør på grunn av skader som skyldes bruddet.

En ond sirkel

– De som faller, blir redde for å falle igjen, sier ergoterapeut Jolanda Sita Hoogerhuis i Vurderings- og rehabiliteringsteamet i bydel Nordstrand.

Et smertefullt fall kan føre pasienten inn i en ond sirkel som rammer den totale livskvaliteten; En person som er redd for å falle, blir anspent og ustø. Dermed øker risikoen for fall. Frykten for å skade seg kan bli så stor at de nesten slutter å gå. Uansett går de inn i en lang periode med passivitet etter et brudd og operasjon. Slik blir muskulaturen og balanseevnen redusert, og faren for stygge fall øker ytterligere.

– Derfor er det så viktig å unngå fall, konkluderer Hoogerhuis.

Flere tiltak

Jolanda Sita Hoogerhuis opplyser at bydelen har utviklet flere tiltak for å redusere risikoen for fall:

* En sjekkliste som skal brukes både av hjemmetjenesten og ergo- og fysioterapeuter ved hjemmebesøk. Både nye brukere, brukere som trenger mer hjelp, brukere som har falt eller blitt registrert hos legevakta, får tilbud om hjemmebesøk for å få vurdert fallfeller i hjemmet.

* Bydel Nordstrand er med i Oslo Helseetats prosjekt Aldersvennlig by. Målet med prosjektet er å trygge uteområdene for eldre innbyggere. Ett tiltak er gratis brodder og sand. De som trenger det, får sanden fraktet hjem og hjelp til å strø.

* Ansatte holder foredrag om blant annet fallforebygging for eldre innbyggere på treffsentre i bydelen.

* De har også laget en tipsbrosjyre som alle brukere av hjemmetjenesten får. Brosjyren skal legges ut på legekontorene og treffsentrene i bydelen.

* Brukere som er i stand til å følge instruksjoner og trene aleine kan få tilgang til en skjerm med virtuell trening. Fysioterapeuten lager et individuelt program for bruker og kan følge med hvor ofte brukeren trener, og om han eller hun gjør øvelsene riktig. Fysioterapeuten kan se av registreringen om brukeren trenger oppfølging og justering av programmet sitt.

20 prosent dør etter operasjon

På landsbasis er det rundt 9.000 eldre mennesker som faller og pådrar seg hoftebrudd hvert år. Av disse dør om lag 20 prosent etter operasjonen. Nesten like mange flytter inn på sykehjem, og mange trenger mer hjelp hjemme etter en slik ulykke.

I bydel Nordstrand ble i 2011 hele 231 innbyggere over 65 år operert etter fall og hoftebrudd, altså brudd i lårhalsen eller bekkenet. Etter tre år med treningsgrupper og andre tiltak hadde tallet falt til 150 i 2015.

Kilde: Marit Rognerud, tidligere bydelsoverlege i Nordstrand og HiOA-rapport 2014 nr. 3: Kostnader ved hoftebrudd hos eldre, Liv Faksvåg Hektoen

Slik reduserer du risikoen for fall og brudd

* På baderommet: Bruk dusjstol og anti-sklimatte i dusj og badekar. Monter håndtak ved do og dusj/badekar.

* Belysning: Sørg for god belysning i alle rom.

La lyset stå på om natta slik at veien mellom soverom og bad er opplyst.

Sørg for at du kan skru av og på lys fra senga.

* Trapper: Monter rekkverk ved alle trapper.

Pass på at trinnene ikke er glatte, og at de er godt synlige.

* Tepper: Vurder om tepper kan fjernes da ulikt underlag øker faren for fall.

Sjekk at matter og tepper ikke er løse.

* Klatring i høyden: Unngå å klatre opp på stoler og krakker.

Kilde: Fall og bruddskader kan forebygges, Bydel Nordstrand

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy