Norge og EØS:
Så mye betaler Norge til EU: Nå blir det nye forhandlinger
Sigbjørn Gjelsvik
Jan-Erik Østlie
Norge og EU skal snart inn i forhandlinger om en ny periode med EØS-midler. Senterpartiet mener hjelpen må reduseres kraftig.
En pengepott på 2,8 milliarder euro, fordelt mellom 15 EU-land. Det er rammen for EØS-midlene for perioden 2014–2021.
Norge stiller med om lag 98 prosent av midlene, og bare neste år ventes det utbetalinger på nær 6 milliarder kroner over statsbudsjettet.
Nå begynner snart forhandlingene om midlene for perioden etter 2021. Det er en prosess som regjeringen må gå inn i med et klart utgangspunkt om at beløpet Norge betaler, skal kuttes, mener stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet.
– Jeg tror folk flest i Norge er opptatt av at det skal være en kritisk gjennomgang av hvilke penger vi bevilger til andre land. Det skal være målrettet, sier Gjelsvik til NTB.
– Det er mange andre områder i verden der behovet for norske bidrag er større.
{f1}
• Nytt forslag om EU-minstelønn: Uaktuelt i Norge, sier LO
Vil skrote norsk tilleggsordning
I dag er det Polen som er største mottakerland. I perioden 2014–2021 er det snakk om en sum på 809,3 millioner euro i EØS-midler.
– I flere år var det slik at Polen var det enkeltlandet i verden som mottok mest støtte fra Norge. Hadde vi hatt den diskusjonen på fritt grunnlag i Stortinget, så hadde vi ikke gjort den prioriteringen, sier Gjelsvik.
Han understreker at Senterpartiet ikke sier kategorisk nei til å gi hjelp til land i den østlige delen av EU.
– Men det har vokst fullstendig ut av proporsjoner når det er snakk om flere milliarder kroner hvert år.
Gjelsvik reagerer spesielt på at Norge gir en egen pengesum i tillegg til den summen som fordeles proporsjonalt mellom Norge, Island og Liechtenstein, de tre Efta-landene i EØS.
– Den egne norske ordningen må være det første som ryker, sier Gjelsvik.
– Én ting er at vi skal betale vår relative andel av det Efta-landene i EØS blir enige om. Men at vi skal bidra med en egen ordning på toppen av dette, er helt urimelig, sier han.
• EU-kommisjonen: Feil i trygdesaken siden 1994
Ordknapp utenriksminister
Dagens finansieringsordning utløper 30. april 2021, men selve utbetalingen av midler vil fortsette til 2024.
EUs utenrikstjeneste EEAS uttalte i november 2019 at det var ønskelig med forhandlingsstart i løpet av 2020. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier hun venter at dialogen vil starte i løpet av de neste månedene.
Det vil samtidig pågå parallelle forhandlinger om tidsbegrensede tollkvoter for fisk. I tidligere forhandlingsrunder har Norge krevd økt markedsadgang for sjømat som kompensasjon for pengehjelpen som gis til EU-land gjennom EØS-midlene.
Utenriksministeren er likevel ordknapp om hvilke krav Norge går inn i forhandlingene med nå.
– Det er for tidlig å si noe konkret om dette foreløpig, sier Eriksen Søreide i en skriftlig kommentar til NTB.
Fakta om EØS-midlene
* EØS-midlene er penger fra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein som skal gå til sosial og økonomisk utjevning i EU og EØS.
* I alt 2,8 milliarder euro i EØS-midler skal fordeles mellom 15 mottakerland for perioden 2014–2021.
* Polen er største mottakerland, men Norge har stanset utbetalingene til steder i Polen som har erklært seg som LHBT-ideologifrie soner. I tillegg har Norge trukket seg fra et program for justissektoren under EØS-midlene på grunn av politisk press mot domstolene i Polen.
* Ungarn er tredje største mottakerland, men her er ingen avtale på plass for perioden 2014–2021. Forhandlingene er fastlåst fordi Ungarn ønsker politisk kontroll over tildelingene til sivilsamfunnet, noe Norge nekter å gå med på.