SV og Frp sammen om nytt forslag
Så mye kan et nytt pensjonsforlik koste
I en uventet allianse mellom SV og Frp, har de invitert alle ni partier i Stortinget til nye pensjonsforhandlinger.
Terje Bendiksby / NTB
– Det vil koste å bli kvitt fattigdom blant eldre, men langt mindre enn det Høyre har brukt på skattelette, sier SV-lederen.
idun.teeuwen@fagbladet.no
Forhandlinger om ny pensjonsordning og økt pensjon på Stortinget skaper diskusjon om fremtidige kostnader. Tirsdag la Frp, SV og Pensjonistforbundet frem et forslag om en ny pensjonsordning.
Ifølge Høyre og regjeringen kan et pensjonsforlik komme til å koste 50 milliarder kroner ekstra hvert år om 30 år.
De ni partiene på Stortinget har startet forhandlinger om den nye pensjonsordningen, og et av punktene har blitt spesielt omdiskutert. Dette er kravet om at Norske minstepensjonister skal få minst det som er EUs fattigdomsdefinisjon: 60 prosent av medianinntekten i landet.
• Alle partiene på Stortinget stiller i nye pensjonsforhandlinger
{f1}
Kan koste 50 milliarder hvert år
En økning av minstepensjonen kan koste samfunnet opp mot 50 milliarder kroner årlig om 30 år, hevder fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H).
– Kostnadene ved å gjøre de grepene som blir foreslått her, vil være 5 milliarder kroner neste år. Men i 2050 vil det være 46 milliarder kroner, sier Asheim til NRK og tilføyer:
– De som er unge i dag, skal også vite at de får en god pensjon. Da kan ikke kostnadene bli så store.
• Høyre frykter at pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik
Fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H).
Jan-Erik Østlie
• Trygdeoppjøret 2020: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden
Pensjonshopp på 40.000 kr
For norske minstepensjonister innebærer dette et inntektshopp på drøyt 40.000 kroner, har regjeringen regnet ut. I dag mottar en enslig minstepensjonist rundt 204.000 kroner i året. Gifte og samboende pensjonister vil få drøyt 25.000 mer i lommeboka dersom forslaget får gjennomslag, ifølge NTB.
For neste år vil prislappen altså være om lag 5 milliarder kroner. Årsaken til at kostnaden vil bli nærmere ti ganger så høy i 2050, er at det vil være flere pensjonister, ifølge NTB.
– Det vil koste
Hverken SV-leder Audun Lysbakken eller Frp-leder Siv Jensen lar seg skremme av regjeringens regnestykke.
– Det vil koste å bli kvitt fattigdom blant eldre, men langt mindre enn det Høyre har brukt på skattelette som særlig har kommet de rikeste til gode, sier Lysbakken til NRK.
Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, mener det er gode grunner til å se på pensjonsnivået for dem som har lav eller ingen opptjening til inntektspensjon, og mener dette er en viktig fordelingspolitisk sak. Likevel påpeker han at det må løses på en måte som ikke kommer i konflikt med ønsket om at arbeid skal lønne seg pensjonsmessig.
• Unngå disse fellene: Dette bør du vite før du går av med pensjon
Fremtidige årskull må jobbe lenger
Larsen påpeker at garantipensjonene, som er en garantert minste alderspensjonsytelse som gis til de som har lav eller ingen opptjening til inntektspensjon, blir levealdersjustert fremover.
Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.
– Dette medfører at nivået ved 67 år blir stadig lavere, og at avstanden opp til EUs fattigdomsgrense blir stadig større, skriver han på en e-post til Fagbladet, men påpeker:
– Men svaret er jo absolutt ikke å la alle garantipensjonistene bli enda fattigere enn i dag. Da flytter vi bare kostnaden over på bostøtte og sosialbudsjettet i stedet.
Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, mener dette er en viktig fordelingspolitisk sak.
Kari-Sofie Jenssen
Ny modell for regulering av pensjon
De to ytterpartiene vil også erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere. Dette vil de gjøre med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Samtidig vil de ikke at den årlige veksten i pensjonene skal kunne bli høyere enn veksten i lønningene, ifølge NTB.
Larsen mener dette er et langt mer logisk og forståelig system for pensjonistene.
– Det er viktig at alle pensjonister er sikre på å få dekket økningen i priser, og en andel av velstandsutviklingen i samfunnet. Så dette er i tråd med hva Fagforbundet lenge har sagt er en nødvendig omlegging, sier Larsen og konkluderer:
– Så er det opp til andre å finne en fornuftig måte å gjøre dette på. I mitt hode er dette over tid i praksis et nullsumspill for pensjonistene og ingen vesentlig kostnadsøkning for staten.
Fakta om SV og Frps pensjonsforlik
Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.
Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.
• Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.
• Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.
• Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.
• Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
• Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
• Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.
• Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.
(Kilder: NTB, Regjeringen)