Se hva Riksmekleren tror om lønnsoppgjøret

– 2023 var et uvanlig år. Antall saker var omtrent som det pleier, men det som skilte seg ut, var at det ikke ble enighet mellom LO og NHO i et mellomoppgjør. Det har ikke skjedd før, sier riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.

Fra 17. til 20. april var nesten 40.000 LO-medlemmer i streik. Etter streiken ble partene enige om en økonomisk ramme for oppgjøret på 5,2 prosent.

Men fortsettelsen var minst like spesiell. Etter at LO-NHO-oppgjøret var avsluttet, var det så si ingen som brøyt forhandlingene og havnet hos Riksmekleren.

• Ikkje pengar til høgare løn, seier sjefen? Sjekk om det er sant, oppfordrar korrupsjonsjeger

Ingen meklinger i offentlig sektor

– Verken oppgjøret i staten, kommunen eller noen av Spekter-oppgjørene havnet hos oss. De ble enige i forhandlingene. Det skjer ikke ofte, sier Ruland. De eneste som havnet i mekling, var to små oppgjør innen jernbanen.

Han trekker konklusjonen at dette skjedde fordi frontfagsoppgjøret så ut til å bli veldig godt oppgjør, og at alle var fornøyde med å følge den ramma som frontfaget hadde lagt.

Det er prisveksten etter oppgjørene som har gjort at det ikke har blitt reallønnsvekst.

• Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon

Tror på et vanlig lønnsoppgjør

15. mars starter årets tariffoppgjør. Hvis partene ikke blir enige i forhandlinger, havner de i mekling hos Riksmekleren.

Det er ulovlig å starte en streik uten at partene møtes til mekling.

Riksmekler Mats Ruland kan i år ta imot partene som ikke har blitt enige i flunkende nye lokaler 150 meter unna de gamle.

Ruland venter at 2024 kommer til å bli et helt vanlig år, i motsetning til fjoråret.

Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene

Stor usikkerhet

– Nå har du vært riksmekler i over fem år og har meklet før det. Kan du merke noen utvikling i sakene?

– Det var enklere å mekle før koronaen, slår riksmekleren fast. Han viser til at pandemien var den største krisa i Norge etter andre verdenskrig, og den ble fulgt av Russlands krig i Ukraina. Dette har gjort at prisutviklingen har vært usikker. Denne usikkerheten har smittet over på partene i noen tilfeller, mener han.

Riksmekleren har en rolle først når partene ikke blir enige. Nå følger han forberedelsene til årets oppgjør fra utsida.

• Hva er en sympatistreik? Dette bør du vite

Forbundsvist oppgjør

Han har registrert at årets oppgjør sannsynligvis kommer til å bli et forbundsvist oppgjør. Det kan bety mer å gjøre for ham og hans meklerkorps på til sammen 20 personer.

– Jeg venter at årets mekling kommer til å bli et vanlig oppgjør. Vanligvis kommer til å være rundt 100 oppgjør som kommer hit, sier Ruland.

Han har notert seg at det ser ut som om årets oppgjør først og fremst kommer til å handle om økonomi – at de ansatte får mer i lønn. I tillegg har Fellesforbundet kommet med krav om etter- og videreutdanning. Det forutsetter at regjeringen blir med.