Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Tirsdag behandlet Stortinget forslaget om tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Fire partier – Rødt, SV, Venstre og MDG – stemte imot forslaget.

Men regjeringens forslag ble vedtatt.

Kraftig opptrapping

Regjeringens begrunnelse for å gripe inn i lærerstreiken var at situasjonen var fastlåst, og de kunne føre til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. At det var for at streiken ville føre til alvorlige konsekvenser for barn og unges opplæringstilbud, psykososiale miljø og psykiske helse.

Da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 27. september, hadde streiken vart siden 8. juni med en kraftig opptrapping ved skolestart i august.

• Tre av seks streiker har blitt stoppet av regjeringen i år

Hegne om streikeretten

I komiteens innstilling forklarer SVs representant Kirsti Bergstø hvorfor partiet vil stemme imot. SV begrunner at de er imot forslaget med at streikeretten må hegnes om, og styrkes.

Grunnlaget for å gripe inn mot lærerstreiken er for tynt, og betyr en innskrenking av lærernes streikerett, mener partiet.

Rødts representant i arbeids- og sosialkomiteen, Mimir Kristjánsson, mener at regjeringens begrunnelse for å stoppe lærerstreiken kan få store konsekvenser, ikke bare for lærere, men for flere store yrkesgrupper.

Diffus begrunnelse

Rødt mener begrunnelsen fra regjeringen er diffus og for dårlig dokumentert. Kristjánsson frykter at dersom denne proposisjonen blir vedtatt, så kan en hvilken som helst lærerstreik, og andre streiker som bare varer lenge nok, avsluttes med tvungen lønnsnemnd.

• Fagforbundets leder nekter å samarbeide med Rødt etter støtte til lærerstreiken

Venstre er for å være imot

Under debatten gjorde også Venstre det klart at de ikke støttet tvungen lønnsnemnd i denne streiken. Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sa:

«Jeg kan ikke huske, så lenge jeg har vært medlem av Venstre, at vi har stemt imot en tvungen lønnsnemnd i Stortinget. Men i dag gjør vi det, og det krever en begrunnelse eller snarere sagt: Det å foreslå en tvungen lønnsnemnd krever en solid forklaring fra regjeringa, og det syns jeg ikke vi har fått. Tvert imot, i denne saken syns jeg at forklaringa for å gå til tvungen lønnsnemnd er tynn. Den er mangelfull, og den er diffus.»

Barn og unge

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen forklarte at beslutningen om å gripe inn ble truffet på bakgrunn av de samfunnsmessige konsekvensene av at mange barn og unge over lang tid ikke hadde fått den opplæringen de hadde krav på. Dette førte til mange slet psykisk som følge av tap av rutiner og normalitet.

– Konsekvensene rammet utsatte barn og unge særlig hardt og ble forsterket av at streiken kom i kjølvannet av en pandemi, som også i stor grad rammet mange av de samme elevene, sa statsråden.

• Innsikt: Dette er tvungen lønnsnemnd

53 ganger lønnsnemnd

Siden 1991 har Stortinget behandlet forslag om tvungen lønnsnemnd 53 ganger, og de aller fleste gangene har det vært et enstemmig storting som har støttet forslaget fra regjeringen.

Men det skjer av og til at noen stemmer imot. I forbindelse mellom Unios streik i KS-området i fjor stemte både SV og Rødt mot forslaget fra regjeringen om tvungen lønnsnemnd.

Arbeiderpartiet stemte imot

Enda jevnere var det i forbindelse med Solberg-regjeringens forslag om tvungen lønnsnemnd i forbindelse med konflikten mellom Fagforbundet og Parat på arbeidstakersida og NHO om private barnevernsinstitusjoner i mars 2022.

Da stemte også Arbeiderpartiet mot tvungen lønnsnemnd sammen med SV, MDG og Rødt. Begrunnelsen da var at det egentlig dreide seg om to ulike konflikter, og at det var feil å bruke tvungen lønnsnemnd mot Fagforbundets streik.

Men flertallet har alltid støttet regjeringens forslag om lønnsnemnd.

Hvem avgjør lønna?

Hva som blir den endelige lønna til lærerne, er det Rikslønnsnemnda som endelig fastsetter.