Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det er lov å streike i Norge. Men noen ganger mener regjeringen at skadevirkningene ved en streik blir for store.

Da henvises det gjerne til at det er for store samfunnsmessige konsekvenser eller at det er fare for liv og helse. Da bruker de tvungen lønnsnemnd og konflikten blir avsluttet umiddelbart.

Men det finnes ingen egen lov som regulerer dette. Det finnes heller ingen formulering regjeringen kan holde seg til når den bestemmer seg for å gripe inn i en streik.

• Kommunene sparer millioner på lærerstreiken

Derfor må regjeringen når de bestemmer seg for å avslutte en streik eller lockout, skrive en ny lov. Denne loven blir da sendt til Stortinget for behandling. Hvis ikke Stortinget er samlet, blir det vedtatt en såkalt provisorisk anordning, altså en midlertidig lov vedtatt av regjeringen.

Sedvane

Men det har utviklet seg en sedvane for når regjeringen kan gripe inn eller ikke. Det er enten når det er fare for liv og helse eller når det er store samfunnsmessige konsekvenser hvis streiken fortsetter.

Da regjeringen grep inn overfor Ledernes streik i Nordsjøen etter en dag tidligere i år, var imidlertid formuleringen en litt annen.:

– Det er uforsvarlig å la gassproduksjonen stoppe opp i et så stort omfang som denne streiken de neste dagene anslås å medføre. Produksjonstallene faller dramatisk, og dette er meget kritisk i en situasjon hvor EU og Storbritannia er helt avhengig av energisamarbeidet med Norge, skrev arbeidsminister Marte Mjøs Persen i en pressemelding.

• Forsker: – Tida er inne for en ny heltidsdefinisjon i omsorgsyrkene

ILO-kritikk

Norske regjeringer har blitt kritisert fra ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen, for å bruke tvungen lønnsnemnd, og dermed innskrenke streikeretten. ILO viser da til ILO-konvensjonene nr. 87, 98 og 154. Slik konvensjonene har vært tolket av ILO, stilles det strenge krav for å gripe inn i en streik. Men det åpnes likevel for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare.

Også Sosialpakten fra Europarådet verner streikeretten, men har en nødventil som gjør det mulig å stoppe en streik «for å verne andre menneskers rettigheter og frihet, eller for å verne offentlige interesser, nasjonal sikkerhet og helse og moral i samfunnet».

Bryter ikke konvensjoner

Når regjeringa foreslår tvungen lønnsnemnd, tar de alltid med et forbehold om at Norge ikke bryter internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

Gjerne med en slik formulering:

«Tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidskonflikten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet at det under enhver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten».

53 ganger

Tvungen lønnsnemnd har siden 1990 blitt brukt 53 ganger. Det er omtrent to i året. Den sektoren som oftest har fått streiker stoppet med tvungen lønnsnemnd, er helsesektoren. Siden 1990 er 16 helse-streiker blitt stanset, mens 11 oljestreiker har blitt stanset.

Som regel streiker de ansatte for høyere lønn. Hvis streiken stoppes, må lønnsspørsmålet løses på annen måte. Da er det Rikslønnsnemnda som fastsetter den. Rikslønnsnemnda har ni medlemmer, fem nøytrale og to fra hver av partene i konflikten.

Ingen streik

Kjennelsene fra Rikslønnsnemnda er svært forsiktige. Vedtakene tar nesten alltid utgangspunkt i det andre har blitt enige om i tilsvarende oppgjør.

Et vedtak fra Rikslønnsnemnda gjelder som en tariffavtale, og det er ikke lov å streike mot et vedtak der, selv om avgjørelsen støtter motpartens syn.