Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

– Hvis få eller ingen klarer å jobbe fulltid på en sykehusklinikk eller sykehjemsavdeling, betyr det sannsynligvis at full stilling er definert feil i forhold til arbeidsbelastningen, sier arbeidslivsforsker Solveig Ose ved Sintef.

Forskeren har skrevet flere bøker om HMS i arbeidslivet og blant annet funnet ut at nærmere en tredjedel av sykefraværet i offentlig førstelinje er direkte forårsaket av jobben: I tillegg til fysisk belastning fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.

Ose har også påpekt at de ansattes vern mot helsefarlig belastning er langt dårligere i disse yrkene enn i yrker som tradisjonelt er regnet som farlige. 

Hun er ikke i tvil om at den store andelen deltidsarbeidende tar regninga for et høyt sykefravær og mener tida er inne for å tenke i nye baner. 

– Mange arbeider deltid fordi de ikke har helse til å jobbe heltid og jobbene er for harde. Kanskje må heltid defineres med færre timer per uke i de hardeste jobbene, foreslår forskeren.

Syke på deltid

I yrkeskategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn. 

Nærmere 10 prosent av de ansatte i disse yrkene var til enhver tid borte fra jobb på grunn av sykdom i andre kvartal i år, ifølge SSB. Gjennomsnittet for alle yrkesaktive var drøyt seks prosent i samme periode. Til info: Differansen var omtrent den samme før pandemien.

I de samme yrkene finner vi også flest deltidsarbeidende: 40 % av alle landets sykepleiere jobbet deltid i siste kvartal av 2021. Om lag halvparten av barne- og ungdomsarbeiderne og 70 prosent av helsefagarbeiderne gjør det samme, viser tall fra SSB.

Både sykefravær og deltidskultur er noe politikere, fagforeninger og arbeidsplasser har jobbet i årevis med for å bli kvitt. Hva om arbeidslivsforsker Solveig Ose har rett? Hva om arbeidsbelastningen i disse yrkene er for høy til at heltidsdagen kan defineres på samme måte som i andre yrker?

Meldinger fra gulvet

«Sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er kunstig lavt på grunn av alle som går i reduserte stillinger.»

Da sykepleier Ingebjørg Finnesland (41) la igjen denne meldinga i kommentarfeltet på Fagbladets Facebook-side i forrige uke, fikk hun mange tomler og gjenkjennende kommentarer.

« … husker en gang jeg ringte syk og lederen sier jeg kan heller bruke ferien istedenfor.»

«Du har 100 % rett! Det holdes kunstig lavt pga. mange jobber redusert for å ta vare på egen helse!»

« … Klarer ikke 100 % anser meg selv som en sterk og energisk arbeider.»

Traff spikeren: Mange kjente seg igjen i sykepleier Ingebjørg Finneslands (41) utspill om skjult sykefravær i helse- og omsorgsyrker.

Jan Inge Haga

– Arbeidsforholdene i helsevesenet er sånn at mange velger redusert stilling for å ta vare på helsa si. Deltidskulturen skjuler et enormt sykefravær, forklarte Ingebjørg Finnesand på telefon fra Mosterøy, utenfor Stavanger.

– Hvor har du det fra?

– Fra min egen observasjon, fra diskusjoner på arbeidsplasser og i ulike andre fora. Jeg har selv jobbet ti år på kvinne- og barneklinikken i sykehus og erfart at veldig mange jobber deltid for å ivareta egen helse og ha overskudd til et liv utenom jobben. Du hører det fra de unge og nyutdanna også: «Det blir for tungt, jeg går ned i stilling.» Sjøl har jeg jobba både 75 og 50 prosent, sier Finnesand og fortsetter:

– Stillinger i spesialisthelsetjenesten har høyt trykk. I tillegg veksler du hele tida mellom dag og natt. I forkant eller etterkant av nattevakter, når du egentlig har fri, er du gjerne så sliten at du føler at du er på jobb. Det går ut over privatliv og helse, sier fembarnsmoren fra Stavanger, som siden 2015 har drevet privat ammeklinikk.

– Arbeidsmiljøloven sier at arbeidet skal være helsefremmende, mens hver og en av oss faktisk både tar risikoen og kostnadene personlig ved å jobbe redusert. Det er en ganske stor pris å betale for den enkelte. Man kan bare tenke seg hvordan situasjonen hadde blitt om alle som jobber redusert for å ivareta egen helse hadde gått opp i stilling og heller blitt sykmeldt når helsa sier stopp.

Bjørnetjeneste

Én av dem som kjente seg igjen i Finnesands utspill på Facebook, var helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen (54). 

Kostbart slit: Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen har jobbet tjue år i hjemmetjenesten i Melhus. På deltid.

Ole Martin wold

Kristiansens kommentar lød slik:

«Så enig, så enig. Jeg går redusert, gjør meg selv en bjørnetjeneste med det, taper pensjon og lønn.»

Kristiansen var ferdig utdannet omsorgsarbeider i 2002. Siden har hun jobbet i hjemmetjenesten i Melhus kommune. Med unntak av tre år hvor hun hadde et vikariat i hundre prosent, har firebarnsmoren jobba deltid i tjue år. De siste åra har hun hatt 65 prosent stilling som helsefagarbeider i en innebase i en bolig for mennesker med livsvarige alvorlige skader eller sykdommer.

I tillegg jobber hun 20 prosent som brukerstyrt personlig assistent, BPA. BPA-jobben er ikke fast, men styres av når arbeidslederen trenger henne.

– Jeg har sett på det som en fordel og litt fritt å kunne si fra hvis det ikke passer for meg å jobbe. Dessuten er jeg heldig og har en mann som tjener bra, derfor har jeg liksom ikke trengt 100 prosent, forteller hun.

Likevel har hun flere ganger forsøkt å få full stilling i hjemmetjenesten. Det handler om trygghet i forhold til sykdom og pensjon.

– For hva med økonomien hvis jeg ble ufør? spør hun.

– Problemet er at de aldri lyser ut sånne stillinger. Jeg tror ikke det handler om behov, men om disponeringer. At de heller vil ansette folk i helgene og bruke ekstravakter, for ekstravakter er det plenty av.

Sykmeldt

Pasientene på innebasen hvor Karin jobber er sengeliggende og må løftes ut av senga med heis. De har spasmer og må ha hjelp til øvelser morgen og kveld. 

– Det er tungt arbeid, forteller Karin.

– I tillegg er det mye opp og ned mellom hvile og trening. Vi holder på med seil, stoler og nakkestøtter. Ofte er jeg alene om løftene.

– Skal man ikke egentlig være to?

– Jo, men det er vi ikke. Vi får beskjed om å planlegge og ringe etter hjelp, men det er like travelt på andre poster. Vi kan ikke vente en halv time på hjelp, da får vi ikke gjort unna alt vi skal og kommet oss videre til neste pasient. Det handler også om samvittighet og omsorg: Du tenker at «kommer ikke jeg nå, så står han kanskje opp, og så faller han, og så …»

– Hadde du hatt kapasitet til å jobbe 100 prosent fast?

– Uff, nei, jeg hadde jo ikke det. Etter å ha jobba 100 prosent i tre år, gikk jeg ned for telling. Det var helt jævlig, altfor mye å gjøre, altfor mange tunge løft og oppgaver, springing hele tida. Er du velutdanna eller har mye erfaring, så blir du sendt hit og dit fordi det er så mange ufaglærte og mye fravær: «Å, du, det er sykdom, tar du de oppgavene i dag?» Jeg har sagt ifra flere ganger om at de må sette inn flere folk, ellers kommer folk til å slutte.

Sykmeldt: Karin Garmager Kristiansen er for tida sykmeldt på grunn av ei hånd hun skadet under et løft for mange år siden.

Ole Martin wold

{u1}

Akkurat nå er Karin sykmeldt på grunn av en skade i høyrehånda etter et løft som gikk galt for mange år siden. 

– Jeg har forsøkt å ignorere det i åtte år, dermed har den bare blitt verre, og nå gikk det ikke lenger. Og så er det nakken, det setter seg der når jeg blir stressa.

Mot slutten av intervjuet med Fagbladet kommer Karin med en bekjennelse: Hun har fått nok av arbeidssituasjonen og sagt opp jobben. Når sykemeldingsperioden er over, skal hun ikke tilbake til jobben hun har hatt i tjue år.

– Jeg burde nok ikke sagt opp, men heller brukt sykemelding så lenge jeg kunne. Men jeg orka ikke mer, jeg var så frustrert og sint over aldri å bli hørt, hadde jobben langt oppe i halsen. Tenkte bare at «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri».

Betaler med uførhet

Karin Garmager Kristiansen er én av mange som tar ei regning noen andre trolig burde betalt.

I «Deltidsrapporten» som Fagforbundet publiserte tidligere i år, oppgir 40 prosent «Arbeidsbelastningen på jobb» som årsak til at de jobber deltid. Nesten like mange – 36 prosent – oppgir at de jobber redusert fordi de «ønsker noe fri».

I Fagforbundets kommentar til funnene står det blant annet:

«Dette funnet er ikke overraskende, dette er yrker med krevende arbeidshverdag. Vi ser også at deltidsarbeidet er høyere blant yrkesgrupper med helge- og nattevakter.»

– Vi har også sterk mistanke om at når de som tar ekstravakter ved siden av den faste deltidsjobben, blir slitne og syke, så trapper de ned på ekstravaktene. Etter hvert sier de kanskje opp en prosentandel av den faste stillingen. Sånn holder de på fram til de blir uføretrygda. Kanskje jobbet de i 100 prosent fram til de begynte å bli syke, men når uføretrygda skal regnes ut, så skjer det med utgangspunkt i en 50 prosent stilling, sier Fagforbundets Siv Karin Kjøllmoen, som er en av rapportens forfattere.

Sigrid Engen som er leder ved Arbeidsmiljøsenteret og jobber både med arbeidstakere og ledere, kan fortelle om samtaler med ledere som lyder omtrent sånn:

«Nå har vi fått til en fin ordning: Hun klarer jo ikke å levere på 100 prosent, så nå har hun gått ned til 60 prosent og er nesten ikke sykmeldt!»

– Disse lederne er så fornøyde med å ha funnet en løsning, helt til jeg spør om den ansatte er uføretrygdet i de resterende førti prosentene. Det er hun jo ikke: «Det er ikke nødvendig, for hun kan ta litt ekstravakter når hun har helse til det,» sier de da.

Yrkene mangler anerkjennelse: Sigrid Engen er leder for Arbeidsmiljøsenteret. Hun er ikke i tvil om at deltidsstillingene skjuler både sykefravær og uførhet. Hun har også en formening om årsakene til at det er sånn.

Arbeidsmiljøsenteret

Skjønner ikke vår virkelighet

Engen mener bemanningskrisa i helsevesen og barnehager har dype røtter og blant annet skyldes manglende forståelse for hva det innebærer å jobbe i helse- og omsorgsyrker:

– Både arbeidsmiljøloven og samfunnet for øvrig bærer preg av manglende anerkjennelse av det fysisk og psykisk tunge arbeidet kvinner i helse- og omsorgssektoren gjør. Ja, for at det de gjør faktisk er en jobb! Kroppen er lagd for at du skal ta deg av småbarn til du er 30. Ansatte i barnehager er i småbarnsfasen til de går av med pensjon som 72-åringer. Å jobbe på sykehjem med eldre pleietrengende har få likhetstrekk med å hjelpe eldre foreldre nå og da, men det tror jeg ikke de som styrer skjønner, sier Engen.

Sykepleier Finnesand har den samme opplevelsen:

– Mitt inntrykk er at politikerne har så ulik referanseramme at de ikke skjønner hva vi snakker om når vi sier at helsevesenet og barnehagene er i krise, sier hun.

– Når jeg sier at jeg måtte ta lunsjen i bilen på vei hjem fra jobb, sier de «men du må jo ta deg lunsj!» Hvordan tenker de at jeg skal få til det? Hvis jeg jobber på en avdeling med syke barn og sier at «jeg har krav på lunsj» når klokka er 11 og går og setter meg, så kan noens barn bli alvorlig skadet. Dette er ikke jobber der du bare kan gå fordi du har krav på lunsj. Du må være 100 prosent til stede hele tida når du trengs, legger hun til.

Karins kommunalsjef: – Vi er ikke i mål, men vi er på riktig vei

– Heltidsandelen for helsepersonell i turnus i Melhus kommune er doblet på to år, sier kommunalsjef i Melhus Albert Verhagen.

Fortellingen til helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen fra Melhus kommune er en mange ansatte i helse- og omsorgssektoren rundt om i Norge kan kjenne seg igjen i: En arbeidshverdag skrudd sammen av faste og midlertidige deltidsstillinger, ringevakt og en arbeidshverdag hvor det føles som du aldri har nok tid og aldri nok folk rundt deg til å sikre at tunge fysiske og psykiske løft tas på en trygg måte.

På samme måte er fortellingen til kommuneledelsen også en som deles av mange kommuneledere:

– Alle kommuner og helseinstanser i Norge sliter i dag med rekruttering av helsepersonell. Behovet er større enn tilførselen, og det gjelder ikke bare sykepleiere, vernepleiere og leger. Det gjelder også helsefagarbeidere, som vi er helt avhengig av i våre tjenester, skriver kommunalsjef i Melhus Albert Verhagen i en e-post til Fagbladet.

For Melhus kommunes del har rekrutteringsutfordringene blant annet resultert i at de har igangsatt et samarbeidsprosjekt med nabokommunene. I prosjektet «Sammen om framtidens helsetjenester» skal en bredt sammensatt gruppe av ledere, tillitsvalgte, vernelinjen og eksterne i Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kommune finne nye måter å organisere tjenestene på, med fokus på alt fra heltidskultur til lønnsvilkår.

Melhus har også vedtatt en opptrappingsplan for helse og velferd fram mot 2050. I denne planen skal hjemmetjenesten økes med 23 årsverk fram mot 2025, og med hele 115 årsverk fram mot 2050. 

– Felles for prosjektene Sammen om framtidens helsetjenester og Veivalg for helse og velferd er at man har kommet frem til at vi må legge til rette for en heltidskultur. Ordfører, rådmann og hovedtillitsvalgte i Melhus kommune har sammen signert en heltidserklæring, som forplikter partene til å intensivere arbeidet med å redusere deltidsarbeid og utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren. Del av denne heltidserklæringen er at det ikke skal lyses ut deltidsstillinger i Melhus kommune. Der hvor det skjer likevel er det såkalte rekrutteringsstillinger. I prosjektet samarbeider kommunene tett med forskningsmiljøet og gode faginstanser på hvordan vi skal klare å fremme en heltidskultur, deriblant Kari Ingstad, professor ved Nord Universitet, skriver Verhagen.

 Ved inngangen til 2019 var heltidsandelen for helsepersonell i turnus (alle tjenester) i Melhus 12,9 prosent. I 2020 var andelen økt til 15,2 prosent, mens i 2021 var andelen steget videre til 24,2 prosent, ifølge KS-statistikken Verhagen har tilgang på.

– Dermed er vi ikke i mål ennå, men vi er på riktig vei, skriver han.

Sykefraværet i hjemmetjenesten i Melhus kommune i 2021 var 11 %. Per andre tertial 2022 er sykefraværet 11,7 %. Dette er inkludert sykefravær på grunn av korona, hvor flere smitteutbrudd blant ansatte har ført til et høyere fravær både i 2021 og 2022.

– I perioden med sykdom har Melhus kommune brukt både overtid og vikarer for å dekke opp bemanningsbehovet. Dette medfører selvfølgelig en ekstra belastning for ansatte som er på plass, skriver Verhagen.

Han håper satsingen på hjemmetjenesten vil gjøre den til en attraktiv arbeidsplass.

– Når vi klarer å etablere god organisering av tjenesten, med fokus på heltidsstillinger, rendyrkning av arbeidsoppgaver og høyt fokus på kvalitet og kompetanse, vil dette bidra til rekruttering til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er et utviklende og spennende fagfelt, som vi håper flere ønsker å være med og videreutvikle sammen med oss.