Krever drastisk grep for helse- og omsorgsarbeidere: – Loven diskriminerer omsorgsyrkene

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

{O}

Heiko Junge / NTB

«Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.»

Folketrygdloven §13-3

{/o}

– Dagens lovverk og spesielt Folketrygdlovens §13 og §14 er diskriminerende overfor helse- og omsorgsyrkene og fritar arbeidsgiverne for ansvar. Lovteksten fører til at risikofaktorer blir oversett, og at det gjøres altfor lite for å beskytte de ansatte mot skade og sykdom, mener Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar.

Folketrygdlovens §13 og §14 handler om hvilke belastningsskader og -sykdommer som defineres som yrkesrelaterte og gir rett til erstatning.

Aydar ser ikke bort fra at partiet i løpet av stortingsperioden vil fremme et forslag om endring av regelverket.

Vil endre loven: Rødts helsepolitiske talsperson vil at Folketrygdloven skal omfatte belastningene folk i omsorgsyrker utsettes for. Det gjør den ikke i dag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vi har ennå ikke formulert et forslag til Stortinget, men det er flere ting som må endres, og vi ser på hvor vi skal begynne. Kanskje må loven endres.

• Derfor har folk i omsorgsyrker det høyeste sykefraværet i Norge

Alarmerende sykefravær

I kategorien helse- og sosialtjenester, hvor sykepleiere, helsefagarbeidere og barnehagelærere hører hjemme, finner vi det høyeste sykefraværet blant arbeidsføre nordmenn.

Muskel- og skjelettdiagnoser, lettere psykiske lidelser, samt angst og depresjon ligger ifølge Stami til grunn for 40 prosent av korttidsfraværet i Norge og 60 prosent av langtidsfraværet.

Belastningene kommer ofte som følge av at ansatte utsettes for høye forventninger og emosjonelle krav. Tidligere sykepleier og forsker Anne-Marthe Indregard har tatt doktorgrad i sammenhengen mellom arbeidsmiljøforhold, helse og sykefravær. 

Et av funnene hennes er at folk i omsorgsyrker ofte undertrykker egne følelser for å ivareta pasienter og brukere. «Følelsesmessig dissonans» kaller hun det når følelsene du har inni deg er helt annerledes enn de du viser utad. Dissonansen gir økt risiko for sykefravær.

Arbeidslivsforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef har jobbet i mer enn tjue år med arbeidsrelatert sykefravær. Hun har funnet ut at nærmere en tredjedel av sykefraværet i offentlig førstelinje er direkte forårsaket av jobben: I tillegg til fysisk belastning fører stor arbeidsmengde, dårlig bemanning, høye forventninger fra pasienter, brukere og pårørende til mentale belastninger som stress og søvnproblemer.

Loven hindrer vern: Arbeidslivsforsker Solveig Ose (Sintef) mener det må en lovendring til for å gi ansatte i omsorgsyrker godt nok vern mot arbeidsrelaterte skader og sykdommer.

Sintef

Snever HMS

I en artikkel i Fagbladet tidligere denne uka påpeker Ose at de ansattes vern mot helsefarlig belastning er langt dårligere i disse yrkene enn i yrker som tradisjonelt er regnet som farlige.

– Det handler blant annet om at HMS-begrepet er altfor snevert, sa den erfarne arbeidslivsforskeren.

Hun utdyper:

– Tradisjonelt har HMS fokusert på det akutte og umiddelbare og handlet om å unngå ulykker og skader. Den tenkningen passer ikke inn i offentlig sektor og til omsorgsyrkene, hvor det først og fremst er langvarige belastninger over tid som gir helseproblemer. Mye av årsaker til langtidssykefraværet er det vi kaller akkumulert belastning. Det betyr at belastningen er blitt for stor over tid, og du aldri får nok tid til å ta deg inn.

Ose nøler ikke med å gi partiet Rødt rett i at folketrygdloven diskriminerer omsorgsyrkene og må endres hvis disse jobbene skal bli levelige:

– Rødt har helt rett. At loven ikke dekker belastningslidelser og psykiske lidelser, gir disse yrkene for dårlig vern.

• Her satser de på ansattes helse for å lykkes med pasientbehandlingen

Vanskelig å påvise sammenheng

Dagens lovverk gjør det ifølge Seher Aydar og Solveig Ose også vanskeligere for ansatte i omsorgsyrker å få erstatning for skader de pådrar seg i jobbsammenheng. Blant annet fordi det er vanskelig å påvise at skader som utvikler seg over tid, hovedsakelig skyldes belastninger i tilknytning til arbeidet og ikke private forhold.

– Hvilke konsekvenser har det eksisterende lovverket for forebyggingsarbeidet?

– Store. Hvis belastningsskader hadde vært en del av yrkesskaderegimet, hadde arbeidsgiver blitt påført en kostnad. Så lenge skadene ikke regnes som yrkesskader, trenger kommunene heller ikke å bry seg så mye med å forebygge. Langtidssykefravær og uføretrygd dekkes uansett av folketrygden, sier Ose.

Kvinnediskriminerende

I tillegg til å diskriminere flere hundre tusen yrkesutøvere i samfunnskritiske yrker, mener politikeren og forskeren at dagens lovverk er kvinnediskriminerende. Ikke fordi kvinner er spesielt sårbare, men fordi 83,8 prosent av de som jobber i helse- og sosialsektoren i Norge i 2022, er kvinner.

– Både HMS-regelverket og lovverket om yrkesskader ble laget i en tid som ikke var tilpasset kvinnedominerte yrker, og fortsatt ikke er det. Da jeg leste lovverket, så var det første jeg tenkte at «dette betyr jo at mye av det som skjer i kvinnedominerte yrker utelukkes», sier Aydar.

En påfallende kuriositet er at et unntak fra regelen om at belastningsskader ikke dekkes av folketrygden, er bruk av store vibrerende verktøy over tid.

– Det er jo ikke så mange kvinner som jobber med trykkluftbor, så dette blir jo et vern for menn – og det er nok nødvendig også. Men personer i omsorgsyrker som for eksempel løfter en pasient skjevt, ødelegger ryggen og blir lam for livet, har derimot ikke et slikt vern – fordi det er så vanskelig å påvise at skaden kommer som en direkte følge av jobben, sier arbeidslivsforsker Solveig Ose.

Aydar viser til at helse- og omsorgssektoren troner på toppen av SSBs arbeidsulykkestatistikk med flest meldte saker. Rødt-politikeren mener det gjør det til enda større paradoks at verken HMS-reglement eller lovverk dekker risikoen for skader, men mener det må tas tak i mer enn lover og regler:

– Dårlig bemanning øker risikoen for å bli skadet. Hvis en sengeliggende pasient skal flyttes, skal det i utgangspunktet gjøres av to personer. Når bemanningen er lav, ender ansatte ofte med å gjøre forflytninger alene og siden regelverket sier at jobben ikke skal utføres alene, så ender de med ikke å få erstatning hvis de skader seg, sier Aydar.

Hvorfor har ikke dette blitt tatt tak i tidligere?

– Kanskje har man oversett risikoen, kanskje har man ikke jobbet så hardt med å se? spør politikeren og legger til:

– De som jobber med ting har ofte lettere for å sette ned foten og si fra enn de som jobber med mennesker når arbeidsforholdene ikke er trygge. En helsefagarbeider har så mange kamper hun må ta for at arbeidshverdagen hennes skal være levelig at det emosjonelle ofte havner i andre rekke. Kanskje er det også forventet at folk i disse yrkene skal strekke seg litt lenger? Da er det viktig å huske at omsorgsoppgaver som gjøres på sykehusene og i kommunene ikke er frivillig arbeid, men folks jobb. Da må vi ha et system gjør det mulig å stå i jobben, og ikke fører til at folk går ned i stillingsprosent, slutter eller blir uføre.

Uklar regjeringsplan

På side 49 i Hurdalsplattformen, regjeringens handlingsplan for perioden 2021 – 2025, står det at regjeringen vil «Forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.» 22. juni meldte Dagsavisen at «regjeringen vil utrede endringer i yrkesskadeforskriften og yrkesskadeforsikringsloven, med formål om at flere slitasjeskader kan bli godkjent som yrkesskade.»

Fagbladet har spurt Arbeids- og inkluderingsdepartementet hvor dette utredningsarbeidet står, hvem som skal utføre det og hva tidsperspektivet for arbeidet er.

Svaret fra departementet er at vi kan sitere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen på følgende:

«Regjeringen ønsker å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. I mai i fjor ba Stortinget regjeringen om å legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene sammen med partene i arbeidslivet. Disse skal være samkjørte med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og sikre den enkelte arbeidstaker. Stortinget ba også regjeringen om å gå gjennom yrkessykdomslisten.

Regjeringen er for tiden i ferd med å utarbeide en plan for arbeidet med oppfølgingen, men det er for tidlig å si noe om hvilke endringer vi ser på som viktigst å få inn i et oppdatert yrkessykdomsregelverk. »

Ifølge ministerens kommunikasjonsmedarbeider er det ikke mulig å gi et mer konkret svar.

Spredte lyspunkter

Noen spredte lyspunkter fins. Enkeltinstitusjoner og – kommuner som den siste tida har økt oppmerksomheten rundt betydningen av trivsel og ansattes helse. Arbeidsrelaterte muskel- og skjellettplager og psykiske plager er blant Arbeidstilsynets prioriterte områder i 2022.

– Det begynner å bli en bevegelse mot utvidet HMS-tenkning, bekrefter arbeidslivsforsker Solveig Ose i Sintef.

– At Arbeidstilsynet sier at HMS-arbeidet skal verne ansattes helse på kort og lang sikt, er veldig bra og viser at det er ting på gang. Nå er det viktig å gjøre dette til en naturlig del av  HMS-begrepet og innarbeide det i arbeidslivet.