INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

– På sine åtte år har regjeringen Solberg totalt økt maksprisen for den årlige foreldrebetalingen med 10 505 kroner sammenliknet med statsbudsjettet fra 2014, sier May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

– På sine åtte år har regjeringen Solberg totalt økt maksprisen for den årlige foreldrebetalingen med 10 505 kroner, sier May-Britt Sundal.

Per Flakstad

Hun peker på at i Statsbudsjettet for 2022 legger regjeringen opp til en makspris på 3315 kroner per måned fra 1. januar 2022. Det er en økning på 85 kroner sammenliknet med i år og dermed 935 kroner mer i året når man ganger på 11 måneder.

• Kommunebudsjettet: – Et budsjett som gir dårligere velferdstjenester

Økte også i fjor

Da statsbudsjettet 2021 ble lagt fram, kom det også en økning av foreldrebetalingen. Da som nå foreslo regjeringen å øke maksbeløpet. Regjeringa foreslo den gangen at en maksimal betaling for barn i barnehage blir økt fra 3.135 i måneden i 2020 år til 3.230 kroner i måneden fra 1. januar 2021. Da ble den maksimale årlige betalingen 35 530 kroner og den årlige foreldrebetalinga økte med 1045 kroner.

– Dersom vi sammenligner med maksprisen for foreldrebetaling i barnehagen i Statsbudsjettet 2014 (Stoltenberg II-regjeringas siste budsjett), så har altså regjeringa økt den årlige foreldrebetalinga med over 10 000 kroner siden de tok over, sier Sundal.

• Erna har brukt ett år på budsjettet. Nå har Jonas 25 dager på å endre det

Kutt til verneverdige kirker

Tilskuddet til Den Norske kirke sentralt, som blant annet skal gå til finansiering av prestetjenesten, økes med 2,8 prosent.

Rådgiver Bjarne Kjeldsen i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst mener dette fremstår som ganske bra siden denne posten har vært noe lav og prestetjenesten har vært utsatt og kutt ville vært kritisk.

– Det som er krise, er at det kuttes i overføringene til verneverdige kirker fra 60 til 20 millioner. Dette var i utgangspunktet altfor lavt i forhold til oppgavene som står uløste. Ytterligere kutt synes helt uforsvarlig og som et brudd på stortingets vedtak om at disse kirkene må prioriteres. Det fremstår og som et brudd på regjeringens eget mål «Kulturhistorisk viktige kyrkjebygg skal vere i forsvarleg stand», sier Kjeldsen.