Siv Jensens nye diettskatt vil ramme 500 000 nordmenn
SKATT: Diett og kjøregodtgjørelse blir mindre verdt av at regjeringa skattlegger ytelsene.
Leif Martin Kirknes
LO Stat-leder Egil André Aas liker ikke at framforhandlede avtaler om diett og kjøregodtgjørelse blir mindre verdt av at regjeringa skattlegger ytelsene.
anders@lomedia.no, frode.ronning@lomedia.no
Akkurat mens LO Stat forhandler om ny særavtale i staten, som blant annet setter satsene for diettgodtgjørelse og kilometergodtgjørelse, kom regjeringen og budsjettpartnerne med en skattlegging av deler av diettpengene ansatte som er på reise får. Dette skal utgjøre 212 millioner kroner årlig.
Først innførte hun kjøreskatt. Nå kommer Siv Jensen med skatt på diett.
Vil ha utgiftene dekket
Dette kommer på toppen av skattleggingen av kilometergodtgjørelsen, som de som bruker bilen sin i jobben får.
– Disse skattleggingene kommer etter at vi har forhandla fram den gjeldende særavtalen. Vi er opptatt av bunnlinja - at de ansatte får dekket de faktiske merutgiftene. Da er det uheldig at dette kommer og griper inn i avtalene vi har, sier LO Stat-leder Egil André Aas.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DIETT: Leder Egil André Aas i LO Stat misliker at ordningene de har framforhandlet med arbeidsgiver svekkes av at regjeringen stadig kommer opp med nye måter å skattlegge arbeidstakere på.
Ole Palmstrøm
– Hvordan kommer dette til å påvirke forhandlingene om ny særavtale i staten?
– Vi skal ta vare på medlemmene i LO Stats medlemsforbund, og sørge for at de får dekket de merutgifter de har for å gjøre den jobben de er pålagt å gjøre, sier Aas.
• EFTA-domstolen: Reisetid er arbeidstid
– Byråkratisk
Skatten gjelder ansatte i alle sektorer, og Finansdepartementet oppgir at 500 000 skatteytere fikk innberettet skattefri kostgodtgjørelse i 2016.
– Det er snikinnføring av skatt til den enkelte borger i dette landet. Økte egenandeler er en annen del av dette bildet, og så gir de skatteletter til den rikeste delen av befolkninga.
Et annet element av den nye skatten, er at utbetalingene for diett må deles i en skattefri del og en skattepliktig del. Aas synes ikke det harmonerer med regjeringspartienes mantra:
– Det er ikke akkurat forenkling med dette. Det blir mye mer administrasjon, i hele samfunnet, konstaterer han.
– Diett kan egentlig ses på som lønn
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier følgende om skatten:
– Det er også enighet om å stramme inn på arbeidsgivers skattefrie dekning av merutgifter til kost, slik at de skattefrie satsene blir symmetriske med satsene for pendlerfradraget. Enigheten i budsjettavtalen fjerner forskjellen i satsene mellom skattyters fradragsrett og arbeidsgivers skattefrie dekning. Det bør ikke være skattefritt å motta tilskudd som egentlig kan ses på som lønn, skriver han i en epost.
Han legger til at skattytere som har høyere merutgifter enn de nye satsene, kan kreve fradrag for faktiske, dokumenterte utgifter eller få skattefri dekning fra arbeidsgiver for dokumenterte utgifter.
Næsje svarer slik på spørsmål om skatten vil føre til mye administrasjon hos norske arbeidsgivere:
– For arbeidsgivere som gir godtgjørelse som er høyere enn den skattefrie satsen vil det bli en skattefri del, og en skattepliktig. Det er ingen grunn til å tro at ikke systemene håndterer dette fint, akkurat som med kilometergodtgjørelse der flere arbeidsgiver gir høyere dekning enn den skattefrie satsen.
• Følg oss på Facebook