Tormod Ytrehus
– Det er ingenting i denne skandalen som peker mot at noen har handlet mot bedre vitende. Det dreier seg om en problemstilling som ingen har sett, framholdt Arnesen i høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité fredag.
Høringen er den andre i rekken i det som blir omtalt som den største rettsskandalen i norsk historie. Siden 2012 kan minst 86 personer være uriktig dømt for trygdesvindel, mange av dem til ubetinget fengsel. I tillegg har flere tusen fått urettmessige tilbakebetalingskrav eller avslag på søknader fra Nav.
Forstår frustrasjonen
Ingen er så langt stilt til ansvar for skandalen.
– Det er mange aktører som har et ansvar. Men det at mange har ansvar, betyr ikke at ansvaret pulveriseres, påpekte fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) flere ganger i høringen.
Han er den tredje statsråden som har fått saken på sist bord.
– Jeg forstår veldig godt at folk er frustrerte over at det virker som denne saken ikke har fått konsekvenser, sier SVs mann i kontrollkomiteen Freddy André Øvstegård.
Både han og saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) har tidligere gått inn for å stille mistillitsforslag til Anniken Hauglie, som var statsråd da skandalen eksploderte i fjor høst.
Etter at hun ble byttet ut i januar, ble det sporet forlatt, opplyser Hansen.
– Det viktigste for oss nå er å få forsikringer om at de som er blitt rammet av denne saken, faktisk blir fulgt opp, og at det gjøres endringer i Nav. Vi må være trygge på at dette ikke kan skje igjen, sier hun til NTB.
Bakgrunn: Nav-dømte beskylder setteriksadvokaten for løgn
Sentral rapport
En intern rapport om trygdeeksport fra 2014 ble som ventet et sentralt tema i høringen. I rapporten slås det flere ganger fast at Norge ikke kan hindre mottakere av trygdeytelser å bosette seg i EØS-land.
Det er nettopp slike utenlandsopphold som førte til at trygdemottakere ble dømt.
Men verken departementet eller Nav oppdaget at dette prinsippet også var relevant for kort- og langtidsopphold i EØS. Arnesen mener ansvaret hviler på begges skuldre.
– Nav var pianisten, mens departementet delte ut notene. Så kan man jo diskutere hvem som har ansvaret for at det låter surt, sa han i høringen, der han også påpekte at Stortinget har hatt saken «under nesa» i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om trygdeeksport i 2017.
Men altfor få har brydd seg med å se hvilke følger EØS-retten egentlig har for norsk lov, mener granskingssjefen.
– EØS-retten er som melken i caffe latten. Den er helt umulig å skille ut når den først er kommet oppi. Det har vært en sperre mot å gå inn i dette.
• Nav-dømte kan måtte vente lenge på renvaskelse
Knusende dom
Denne uka har trygdeskandalen også blitt løftet i andre viktige fora. Onsdag åpnet Eftas overvåkingsorgan Esa formelt sak mot Norge for ikke å ha respektert EØS-reglene i trygdeforordningen, og torsdag holdt Efta-domstolens høring om saken.
Der felte EU-kommisjonens representant en knusende dom over Norges praksis med å legge hindringer i veien for reiser innad i EØS-området.
Ifølge både kommisjonen og Esa gjelder dette også før 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft. Regjeringen fastholder på sin side at det går et skille i 2012, og at Navs feilpraksis kun gjelder fra da.
Dersom Efta-domstolen gir kommisjonen og Esa rett, kan det bety et ras av nye Nav-saker helt tilbake til 1994, da Norge sluttet seg til EØS. Domstolens kjennelse er ventet i januar.
Nav-ansatte Thomas (43): – Noen ganger går kritikken inn på meg
LØNNSOPPGJØR: Snart skal lønna di forhandles.
Brian Cliff Olguin
Anna Granqvist
Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er klar til å starte opp forhandlingene om lønningene i kommunen.
Torgny Hasås
Lønnsoppgjøret for kommunene gjelder 450.000 ansatte. Mette Nord representerer 190.000 av dem. Det er Norges største tariffoppgjør, og er derfor omfattet med stor interesse fra media.
Per Flakstad
Terje Bendiksby / NTB
Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen har vært sentral i alle rettsrundene mellom Stendi og Fagforbundet.
Werner Juvik