Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Professor Kalle Moene mener frontfagsmodellen må kunne justeres slik at grupper som helsearbeidere kan få mer i lønn. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen går lenger.

Søndag ble det enighet i frontfaget, lønnsforhandlingene i konkurranseutsatt industri. Oppgjøret, som i år havnet på en ramme på 5,2 prosent, danner en norm for lønnsoppgjørene som nå er på trappene.  

Professor emeritus Kalle Moene ved Universitetet i Oslo oppfordrer til nytenkning, og uttaler seg blant annet om frontfagsmodellen i et ferskt portrettintervju med Fagbladet.

Moene synes modellen er en god ordning for lønnsdannelse, men mener også at man av og til kan justere lønninger slik at rekrutteringen bedres til yrker som trenger det mest.

Les hele portrettintervjuet med Kalle Moene her:

• Økonomiprofessor Kalle Moene: – Venstresiden har stivnet

– Vi må se på dem som har blitt hengende etter, og jeg tror særlig helsearbeidere er blant dem, sier Moene i intervjuet i Fagbladet. 

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen går lenger enn sin tidligere foreleser Kalle Moene når han snakker om frontfaget. Han synes tankegangen med modellen er god: Å leve etter evne og at de som konkurrerer med utlandet skal sette rammene for hva vi andre skal leve av.  

Andreassen mener også dette om frontfagsmodellen:

– Flere er konkurranseutsatt

 – Modellen er antikvarisk fordi utekonkurrerende industri nå bare har seks prosent av sysselsettingen i Norge. Dessuten er mange såkalte skjermede næringer som helsearbeidere og sykepleiere også konkurranseutsatt, mener sjeføkonomen, og utdyper:

– Vi er avhengige av å få utlendinger inn i disse yrkene for at de skal bli mange nok framover, og nordmenn kan reise ut for å utøve de yrkene. Det er vanskelig å definere hva som er konkurranseutsatt når alt er mobilt.

Lønn i det offentlige

15. april sparkes KS-oppgjøret i gang. Dette omfatter kommunesektoren med helsearbeidere som en stor gruppe.

Andreassen, selv tillitsvalgt i Finansforbundet, mener at vi lenge har sett gjennom fingrene på at frontfagsmodellen er uthulet.

Universitetets Moene ergrer seg i portrettet over rikinger som flytter til utlandet for å unngå skatt. Eika Gruppens sjeføkonom sier det slik:

– Våre rikinger er også en del av vår konkurranseutsatte sektor. De sitter ikke lenger på landstedet sitt på Tjøme og ringer – de kan ringe fra Sveits. Frontfagsmodellen har i mange år vært en busserull mer enn en tvangstrøye i lønnsoppgjørene.

Andreassen mener at frontfagsmodellen framover heller må bygges rundt at folk i snitt får én prosent mer i lønnstilskudd enn prisveksten: 

– Legger vi oss på to prosent i reallønnsvekst, så tyter den andre prosenten bare ut i inflasjon. Kaka til fordeling må ikke være større enn kaka som bakes, mener Andreassen.

OM FRONTFAGET: – Vi må se på dem som har blitt hengende etter, og jeg tror særlig helsearbeidere er blant dem, sier professor emeritus Kalle Moene i et portrettintervju i Fagbladet. 

Jo Straube

• Se når lønna di skal forhandles

– Skarpere konfliktnivå

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets maner til god gjennomtenkning før frontfagsmodellen eventuelt bygges om, slik at den formelt sett blir mer fleksibel. 

– Det vil ikke være lett å enes om hvem som fortjener mer på bekostning av noen andre. For det er ikke mulig å gi mer til noen, uten at det reelt sett blir mindre til andre. Konfliktnivået vil lett bli skarpere. Så derfor tror jeg vi skal tenke oss vel om.

Andreassen er blant flere økonomer som før frontfaget var i havn, anslo at lønningene i snitt vil øke med rundt 5,2 prosent.

• Lønna di kan øke mer enn på ti år: – Mer penger å hente

Som professor Moene, synes sjeføkonomen at frontfagsmodellen i utgangspunktet er en god ordning for lønnsdannelse. 

– Ulempen er, som Moene sier, at modellen begrenser bruken av lønn som virkemiddel for å få tak i arbeidskraft til ulike sektorer i økonomien, dersom behovet for ulike typer arbeidskraft eller tilgangen endrer seg over tid, mener Andreassen.

OM FRONTFAGET: – Det er alltid viktig at vi spør oss selv om hva som egentlig var hensikten med de ordningene vi har valgt oss. Det som var riktig og bra en gang, er ikke nødvendigvis det for alltid, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.

Ole Berg-Rusten / NTB

Han peker på at det ikke er slik at noen sektorer alltid mangler arbeidskraft, men at det er perioder hvor alle sektorer ønsker mer arbeidskraft fordi tidene er gode, slik tilfellet har vært i det siste. 

Når det gjelder lønnsdannelse, trekker han fram lærerne som eksempel – en av gruppene som nå har skyhøye forventninger foran årets oppgjør:

– Lærerne har trolig rett i at de har blitt hengende bak, men de har blitt hengende bak andre yrkesgrupper i offentlig sektor som har fått mer enn lærerne. De har ikke blitt holdt nede av frontfaget.