VIDAR ERIKSEN (grafikk)

vidar.eriksen@fagbladet.no

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Deler av både drikkevann- og kloakknettet er fra 1800-tallet. Hele 1535 kilometer med rør som frakter drikkevann, ble lagt i bakken før 2. verdenskrig. 776 kilometer av kloakknettet er like gammelt. Det er en strekning med eldgamle rør som er lengre enn Oslo-Nordkapp.

Konsekvensen er enorme mengder med drikkevann som går tapt, mens kloakklekkasjer kan true drikkevannskvaliteten.

200 år å fornye

I en fersk rapport fra interesseorganisasjonen til vannbransjen, Norsk Vann, anslås investeringsbehovet på vann og avløpsanlegg til 280 milliarder de nærmeste 20 årene.

Det er ikke første gang alarmen går om landets underjordiske infrastruktur. I 2011 la professor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, ved daværende Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU), fram sitt forskningsarbeid om landets underjordiske infrastruktur. Forskerne fastslo at det ville ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo.

– Det lekker mengder med kloakk og drikkevann i Norge som ikke kan sammenlignes med noe annet vestlig land, sa professor Oddvar G. Lindholm til Fagbladet.

Siden har mange tusen meter blitt fornyet eller skiftet ut, men det utgjør minimalt av det totale ledningsnettet.

Lav hastighet

De siste tre årene er til sammen 236 kilometer med avløpsrør og 299 kilometer med vannrør byttet eller fornyet. Det er knappe 0,6 prosent av den totale lengden på nær 83.000 kilometer eller to ganger jordens omkrets, med vann- og avløpsrør som ligger i bakken i norske kommuner.

Velg din kommune

Dette viser tall som kommunene hvert år innberetter til Kostra-databasen i Statistisk sentralbyrå (SSB). Fagbladet har hentet ut tallene og gjort dem lett tilgjengelig i en interaktiv grafikk. Velg din kommune, og du vil få oversikt over tilstanden hos deg.