Ansienniteten har betydning for betalinga

Sjekk om du har riktig lønn: Her er det du må vite

Emmie Olivia Kristiansen

Visste du at omsorg for egne barn kan regnes som relevant arbeidserfaring og dermed gi høyere lønn?

2021092712313320210927123834

ida.wangberg@fagbladet.no

Når du blir ansatt i en ny stilling, skal lønna di fastsettes ut fra hvilken type stilling det er og ansienniteten din, altså hvor mye arbeidserfaring du har. Noen års ansiennitet kan utgjøre flere titusener ekstra i lønn.

Så mye tjener du: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Men ikke alle sjefer er like flinke til å spørre om alle typer arbeidserfaring, alle jobber utregner det ikke på samme måte, og ikke alle ansatte vet hva man kan få regnet som ansiennitet. Her er en oversikt over poster å sjekke, basert på Fagforbund-tariffavtalene som omfatter flest medlemmer:

Omsorgsarbeid

Har du vært hjemme med omsorg for barn, eldre eller syke, kan dette regnes som ansiennitet og gi deg høyere lønn. I noen tariffavtaler kan dette gi opptil seks års ansiennitet, dersom du jobber i en stilling uten krav til utdanning.

Disse reglene gjelder dersom du for eksempel er ansatt i en kommune, på et sykehus eller en PBL-barnehage, men ikke dersom du er ansatt i en NHO-bedrift. Likevel kan det finnes muligheter her også: Jobber du for eksempel med helse og omsorg, kan du argumentere for at omsorgsarbeid hjemme skal regnes som «tidligere praksis som er av betydning for stillingen».

Sjekk ditt yrke: Så mye mer tjener menn enn kvinner?

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon kan regnes som ansiennitet i de fleste av tariffavtalene. Ulike tariffavtaler har ulike tak for hvor mange år som kan regnes med.

Verneplikt

I de aller fleste tariffavtaler kan verneplikt regnes inn i ansienniteten. I mange av NHO-bedriftene gjelder dette bare i din første jobb etter avsluttet verneplikt.

Læretid

Har du fagbrev, kan læretida regnes inn i ansienniteten. I de fleste tariffavtaler telles kun det som kalles «verdiskapningstiden», som regnes som halvparten av læretiden.

Arbeidserfaring

Har du arbeidserfaring du mener er relevant for jobben, kan dette regnes med i ansienniteten. Det gjelder også arbeidserfaring fra andre land. I stillinger uten krav til utdanning er det også vanlig at all tidligere arbeidserfaring regnes med.

Arbeidsgiver kan kreve at du dokumenterer tidligere arbeidserfaring. Da må du ta med attest fra din tidligere arbeidsgiver. En attest skal inneholde navnet ditt, fødselsdato, hva arbeidet har bestått i og hvor lenge du har jobbet der. Attesten bør være signert, datert og stemplet. Har du arbeidserfaring fra et annet land, bør du også få en autorisert oversettelse av attesten til norsk eller engelsk.

Relevant utdanning

Har du utdanning som er relevant for stillingen, kan dette også være med på å øke lønna, selv om utdanningen ikke nødvendigvis er et krav for stillingen.

Har du utdanning fra et annet land, kan du søke NOKUT om å få utdanningen godkjent i Norge. Da må du legge ved dokumentasjon på utdanningen din og autorisert oversettelse av dokumentet dersom det er på et annet språk enn engelsk og nordisk. Les mer på NOKUT sine nettsider om hva som kreves for ulike land og hvordan du søker.

Full ansiennitet for deltid

Selv om du bare har jobbet deltid, skal alle faste stillinger regnes som full ansiennitet, så lenge du har jobbet over et visst antall timer i året. Disse grensene står som regel beskrevet i de ulike tariffavtalene.

Sjekk tariffavtalen din

For å vite sikkert hva som gjelder for deg, bør du sjekke tariffavtalen din. Ta kontakt med din tillitsvalgt i Fagforbundet dersom du er usikker på hvilken tariffavtale dere tilhører.

Har du feil lønn?

Selv om du har vært i jobben i flere år, er det ikke for sent å få uttelling for utdanning og erfaring du har fra før du ble ansatt i jobben. Skaff dokumentasjon på erfaringen din gjennom attester og liknende, og be sjefen om en ny vurdering av ansienniteten din. Du kan også kreve å få etterbetalt lønna du skulle hatt for årene før.

Trenger du hjelp, eller vil ikke sjefen høre på deg? Ta kontakt med din tillitsvalgt i Fagforbundet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy