KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Nå har jeg det mye bedre med meg selv, sier helsefagarbeider Jan Westvang og gliser så tenner og titan kommer til syne.

Det har han ikke alltid gjort. I årevis trakk han knapt på smilebåndet for å skjule at tre tenner mangla. Dessuten hadde han konstant dårlig ånde som følge flere knekte tenner, ødelagte fyllinger og andre problemer i munnhulen.

 – Alt fordi jeg rett og slett alltid har vært veldig engstelig for å gå til tannlegen.

KOSTBART: Mange nordmenn har ikke råd til å oppsøke tannlege.

Aslak Bodahl

Hemmet

Han beskriver tilværelsen med dårlige tannhelse som ydmykende og hemmende. Mye mat var umulig fordi han bare kunne tygge på den ene siden. Og han hadde mange våkenetter med tannpine. Faktisk gikk det så langt at han trakk ut to tenner på egen hånd.

– Jeg kjørte drosje i mange år i Oslo, og det var da jeg hadde så vondt at jeg bare måtte få slutt på smertene. Det har vært helt fryktelig.

Vendepunktet

I dag er Westvang helsefagarbeider og jobber på en bolig for psykiske utviklingshemmede i Nannestad kommune. Helseutdanningen gjorde ham bevisst på hvor alvorlig og viktig det er med god tannhelse.

NULL HULL: Jan Westvang nyter livet uten tannverk.

Kathrine Geard

Og da han ble oppmerksom på at Fagforbundets forening i kommunen ga medlemmer støtte til tannlegebehandling, ble det dytten han trengte for å ta tak i problemet.

– I utgangspunktet var det tannlegeskrekk som sto i veien, men den økonomiske biten gjorde det ikke enklere. Jeg skjønte jo at det ville bli svinedyrt når det var så lenge siden jeg hadde vært hos tannlegen. Det sto veldig dårlig til.

Stor betydning

Fagforeninga dekket riktignok bare litt av regninga, men det var det som skulle til for at han startet behandlingen i 2023.

– Om beløpet ikke var så stort, så var alt rundt det så bra. Støtten har hatt stor betydning for meg og min mentale helse.

Slike alvorlige tannhelseproblemer har ikke hjelpepleier Merete Fossum Simonsen (61)ved Nannestad sykehjem hatt.

– Neida, jeg har gått til tannlege hvert år, og jeg har sterke tenner.

Men hennes generasjon fikk tennene borra i hjel og fylt med amalgam hos skoletannlegen, påpeker hun.

– Jeg har hatt et par runder med tenner som har sprukket. Da det skjedde igjen, var jeg uheldig og fikk en skikkelig betennelse. Det var ikke godt.

DYR BETENNELSE: Merete Fossum Simonsen synes det var fint å få litt hjelp med tannlegeregninga.

Kathrine Geard

En god hjelp

Dessuten kostet det noen tusen, og da hun via sin tillitsvalgte hørte om tilbudet sendte hun inn kvitteringen og fikk tilbake en del av beløpet.

– Den støtten var jo veldig grei å få da. Jeg hadde klart meg uten, men det hjalp på. Det er veldig mange som ikke går til tannlegen på grunn av økonomi. De venter og det blir bare verre.

Inspirasjon fra nord

Det var årsmøtet i Fagforbundet Nannestad som vedtok å sette av en pott på 100.000 kroner til tannbehandling for sine medlemmer i 2023. Ideen hentet de fra Fagforbundet Sør-Varanger og Fagforbundet Alta som var først ute med å tilby medlemmene å ta en del av tannlegeregninga.

Etter søknad og mot kvittering for utført behandling fikk 49 medlemmer av fagforeningen i Nannestad refundert inntil 2500 kroner hver i støtte dette året.

TANNFE: Susann Larsen Meland er leder i Fagforbundet Nannestad.

Kathrine Geard

Direkte til medlemmene

I fjor forelå ikke noe forslag om støtteordning til årsmøtet, men i år er det vedtatt en ny pott på 50.000 kroner der hvert medlem kan få 1000 kroner.

– Vi mener vi ikke skal sitte med et overskudd i en fagforening. Dette er en god måte å bruke pengene på for de går direkte tilbake til medlemmene, sier Susann Larsen Meland, som er leder i Fagforbundet Nannestad og jobber som assistent samme sted som Westvang.

Ett kriterium

Hvor mange som benytter tilbudet i år, er uvisst. De har så langt fått inn noen søknader, men støtten deles først ut i etterkant i slutten av året.

– Da blir det som en liten julegave til medlemmene.

De som ikke har fått støtte tidligere, har prioritet, men ellers er det først til mølla. Det eneste kriteriet er at søkerne må ha vært medlem i tre måneder. Økonomisk evne blir ikke vurdert.

 – Vi vil ikke ha for mye innsyn i det. Dette med tenner, lønn og økonomi er veldig personlig.

GODE: For å få refundert tannlegeutgifter må man ha vært medlem i fagforeninga i tre måneder.

colourbox

Alle slag

De som har fått støtte så langt, er en variert gruppe med både pensjonister og yrkesaktive, unge og eldre av begge kjønn.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Folk er veldig glade for at vi har tilbudet. For noen vært det sparket bak de trengte for å komme seg til tannlegen, sier Meland.

Selv om behandlingen blir mye dyrere enn bidraget fra fagforeningen, kan en første konsultasjon føre til at folk får en betalingsordning som de klarer å håndtere, påpeker hun.

– Du veit ikke mulighetene før du faktisk har vært og snakket med tannlegen om alternativene. Hvis du bare går og gruer deg til å gå til tannlegen vil du aldri finne ut av det heller.

Offentlig ansvar

Selv om fagforeningen er glad for å kunne tette litt av dette hullet i velferdsordningen, ønsker de aller helst at tannhelse skal bli en del av egenandels-ordningen. Fordi tennene er en del av kroppen og viktig for helse og livskvalitet. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse har 329.000 nordmenn ikke råd til å gå til tannlegen. Det gjaldt også Meland, som selv har hatt nytte av støtteordningen. Hun fikk barn i tidlig alder og flytta hjemmefra som 16-åring, og fulgte ikke opp tannhelsa.

– Jeg veit jeg skulle vært hos tannlegen. Men har ikke hatt råd. Jeg er assistent, har huslån og en unge med særskilte behov. Det er så mange utgifter du skal ha penger til.

REFORM: Susann Meland, Jan Westvang og Merete F. Simonsen mener tannhelse må bli et velferdsgode.

Kathrine Geard

Kostbart velferdshull

Å være avskåret fra tannbehandling medfører ikke bare tannverk, men koster staten mye fordi folk også får psykiske problemer, påpeker Meland.

– De er ikke i stand til å smile fordi de skjemmes for tennene sine. De sitter inne og vil ikke ut og møte folk. Tennene er så mye mer enn bare en start på fordøyelse.

Fagforbundet har i mange år arbeidet for at tannhelse skal bli et offentlig ansvar. Et flertall av partiene på Stortinget går nå inn for å likestille tannhelse og andre helsetjenester. Men foreløpig lar en universell tannhelsetjeneste vente på seg.

– Vi forsøker å hjelpe til i mellomtida. Det undergraver ikke arbeidet for egenandelsordningen. For vi har jo ikke noe offentlig alternativ i dag.

Fagforbundet og tenner

Tannhelseutvalget leverte høsten 2024 utredningen NOU 2024: 18. Utvalget foreslår at alle gis rett til nødvendige tannhelsetjenester. I sitt høringssvar slår Fagforbundet fast at det er på høy tid at tannhelse blir en del av velferdsstaten og støtter utvalgets forslag om å inkludere tannhelsetjenester i egenandelsordningen.

Fagforbundet mener en universell tannhelseordning er en av de viktigste velferdsreformene vi kan gjennomføre.

«Dette vil sikre at tannhelse ikke lenger blir en økonomisk belastning for lavinntektsfamilier, eldre og andre sårbare grupper. En universell tannhelsetjeneste er ikke bare en sosial nødvendighet, men også en klok samfunnsøkonomisk investering.»

Tannhelsetilbudet for unge voksne mellom 19 og 24 ble styrket i 2024. Da fikk denne gruppa lovfestet rett til tannbehandling med 75 prosent rabatt. I tillegg fikk gruppa 25 til 28 år samme rabatt etter behandling i revidert nasjonalbudsjett. Men det er foreløpig ikke lovfestet.

KAMPSAK: Fagforbundet har lenge arbeidet for en universell tannhelseordning.

Meland opplever at tannhelse engasjerer veldig mange, og hun synes det er trist at vi ikke er kommet lenger. Fagforbundet Nannestad har rundt 650 medlemmer, og foreningen har ikke nok overskudd til at alle kan få støtte.

– Men vi får gitt ut litt til dem som trenger det mest eller trenger et spark bak for å komme seg til en første sjekk hos tannlegen. I år har vi femti muligheter til det. Jeg hadde ikke hørt historien til Jan Westvang før her om dagen. Det er inspirerende å vite at vi kan hjelpe. Det er jeg kjempeglad for.

BETYDNING: Susann Meland er glad for at støtteordningen hjalp Jan Westvang.

Kathrine Geard

Bedre livskvalitet

Westvang hadde blant annet gamle hull, fyllinger som måtte repareres og røtter som måtte fjernes. Opprydningen krevde mange tannlegebesøk og kostet 35.000 kroner.

– Men det som er så bra, er at min mentale helse er blitt så mye bedre. Jeg vet det ser bedre ut, og jeg kan spise all mulig slags mat, sier Westvang, som ikke er i tvil om at en egenandelordning for alle voksne vil bidra til bedre folkehelse.

– Hadde vi fått kontinuerlig tannbehandling,. tror jeg vi hadde hatt det i bedre livet vårt rett og slett.

– Er du kvitt tannlegeskrekken?

– Ja, men jeg må til samme tannlegen. Han har flytta til Oslo og da blir jeg med. Jeg skal dit på torsdag faktisk.