Slik jobber en teatermaler

INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Teatermaler Toril Skipnes fra Trøndelag teater går konsentrert rundt på et 6 x 8 meter stort maleri. Med malerkosten montert på et langt skaft maler hun rute for rute, kvadrat for kvadrat. I den andre hånden holder hun et ruteark med motivet på.

I teatersalen på Rosendal teater har Skipnes og teatermalerne Anita Gundersen fra Trøndelag teater og Camilla Lilleengen og Frode Holgersen fra Kilden Teater og Konserthus malt tre store malerier over åtte dager.

Her er dørene er åpne, og publikum er invitert inn for å se hvordan malingen blandes, penselstrøkene strykes og hvordan bildene blir til.

Lære ved å gjøre

Motivene er i forkant komponert av kunstneren Signe Becker. Dette er hennes siste prosjekt som stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo. I prosjektet Over Ævne er det gamle tradisjonsfaget teatermaler blandet med samtidskunsten og er en del av Trondheims internasjonale scenekunstfestival, Bastard.

SAMARBEID PÅ TVERS: Det performative verket Over Ævne viser hvordan fire teatermalere fra to ulike institusjoner samarbeider om å male tre malerier i en teatersal på Rosenborg teater i Trondheim.

Ole Martin Wold

Verket handler om prosessen og tiden det faktisk tar å lage et kunstnerisk verk.

– Vi begynner med blanke ark og stiller ut teatermalernes arbeid og prosess. Det er både et håndverk og samtidig et samtidskunstverk, forteller Becker.

Hun forteller at hun har vært fasinert av teatermalerne og maleriets rolle i teateret i lang tid og ville blande det gamle tradisjonsfaget teatermaler med samtidskunsten.

FORSTÅS PÅ AVSTAND: Strøk etter strøk, rute etter rute og tilslutt trer et maleri fram. Men det må betraktes fra avstand for å kunne se nyanser motiv.

Ole Martin Wold

Over Ævne skal reise videre til Meteor Internasjonale teaterfestival i Bergen i oktober med de samme malerne. Motivene vil være nye og planen er å invitere flere teatermalere inn i arbeidsprosessen. På denne måten kan kunnskap deles og den yrkesfaglige kompetansen heves, fordi som i så mange andre håndverksbaserte yrker, kan teatermaler-kunsten bare læres gjennom erfaring.

{s2}

– Det handler om en kunnskap som kun finnes i en hånd eller i en kropp, en kunnskap som ikke kan artikuleres, men som må læres gjennom performative verktøy, gjennom gjøring, gjennom det praktiske og fysiske møtet med verktøyene og materialene, sier Becker. 

Yrke i faresonen

I den store teatersalen er publikumsstolene ryddet vekk. Kaffe, kjeks, nistepakker og seigmenn står på et bord. Det er et jevnt sig av folk som kommer innom, noen flere ganger for å se utviklingen av maleriene.

LANG FARTSTID SAMMEN: Teatermaler Toril Skipnes og Anita Gundersen fra Trøndelag teater har jobbet sammen i 22 år. Fremdeles føler Gundersen seg som en lærling når de to jobber sammen.

Ole Martin Wold

Teatermalernes grand old lady, Toril Skipnes, har nesten 46 år bak seg i yrket, men noe lignende har hun ikke vært med på før.

Hun går fram og tilbake mellom lerret og malingsspann. Kikker på rutearket sitt, maler, tar en tur opp i stigen eller mesaninen for å få alt på avstand.

– Vi må finne de store linjene. Vi må forestille oss hvordan det vi maler ser ut på avstand. Det blir mange turer opp på mesaninen eller opp i stigen, sier Skipnes.

{s1}

Hun har bakgrunn fra treårig benksnekker-utdanning ved malerlinjen på yrkesskolen, toårig interiørutdanning og masse kurs.

– Jeg er så gammel at jeg tok kurs for å få en utdanning som teatermaler. Det er ingen egen utdanning i Skandinavia. Vi er utrydningstruet, for det finnes ikke mange av oss.

Teatermalerne må beherske mange ulike maleteknikker og stilarter og selv om yrket ikke har utviklet seg så veldig, har mer og mer teknologi kommet inn og truer med å ta over.

– Gode bilder og oppløsning konkurrerer jo litt. Slik er vi jo litt i faresonen, sier hun.

Sjelden i fokus

Den lange karrieren startet med et brev fra et søskenbarn som fortalte at det var ledig jobb som teatermaler ved Trøndelag teater. Utdanningen som benksnekker i Oslo gikk mot slutten og Skipnes søkte og fikk jobben i 1977.

Nestorene Anders Krigsvoll og Reidar Aspås tok henne imot, lærte henne opp og ga henne råd. Krigsvoll var en dyktig billedkunstner og en fremragende kolorist i tillegg til å være en svært god tegner. Aspås hadde sin bakgrunn som skulptør og tusenkunstner.

HVER HÅND SITT UTTRYKK: Camilla Lilleengen fra Kilden Teater og Konserthus synes det er viktig å møtes på tvers og lære av hverandre og hverandres human touch som skinner gjennom i arbeidet de gjør.

Ole Martin Wold

– De hadde ikke fordommer da jeg kom inn som ung jente og loste meg og andre unge gjennom ulike prosjekt. Vi hadde en minneutstilling med verkene til Krigsvoll for ikke så lenge siden.

Skipnes sier det er en utfordrende og spennende bransje å være i. Teatermalerne må prestere hele tiden og henge med og mestre det meste.

– Vi er sjelden i fokus og jobber langt fra scenen. Etter hvert som avdelinger slås sammen, blir vi plassert på verkstedet. Det blir jeg litt fornærmet over. Vi er veldig selvstendige og må kunne alt.

Følelser i fokus

De fire teatermalerne har aldri malt sammen tidligere.

– Dette er et fantastisk prosjekt som virkelig løfter faget. Det er så viktig å møtes på tvers slik vi gjør her. Nå kan jeg se hvordan Toril og Anita gjør det og lære av dem. Det er artig, sier Camilla Lilleengen fra Kilden.

Lilleengen sier at hun synes de to fra Trøndelag teater har en egen human touch som skinner gjennom i arbeidet de gjør.

Ole Martin Wold

– Hver hånd har sitt utrykk. Følelsene kommer gjennom. Jeg kjenner godt igjen Frodes verk, sier Camilla og peker på makkeren fra Kilden, Frode Holgersen.

Selv om Anita Gundersen har jobbet sammen med Skipnes i 22 år og gått hva hun kaller Toril Skipnes-akademiet, føler hun seg fremdeles som en lærling.

– Vi må kunne lese farger, ha tålmodighet og jeg er veldig konsentrert når jeg holder på. Bruker kroppen mye når jeg maler, svinger på kroppen. Det er fysisk tungt. Nå er det heldigvis karbon i de lange malestokkene, slik at det har blitt lettere.

Deler sorg og glede

Toril går rundt på verket sitt og maler en strek her og noen linjer der med penselen festet på en lang stokk.

– Jeg bruker følelser og synet. Det jeg føler av sorg og glede. Jeg er maler i sjelen. Egentlig var drømmen å bli arkitekt. Jeg hadde sikkert trivdes som det også. Det er et fint yrke.

Kunstnerinteressen kommer fra farmorens familie hvor mange var bygdekunstnere. Flere av dem snekret møbler og drev med dekormaling.

– Som barn merker man hvilke talenter man har. Jeg likte å tegne og satt mye og tegnet sammen med mine søstre og tegnesakene stod alltid framme på spisebordet.

MALERIETS ROLLE I TEATERET: Teatermalerne Toril Skipnes og Anita Gundersen fra Trøndelag teater og Camilla Lilleengen og Frode Holgersen fra Kilden Teater og Konserthus har malt tre store malerier som i forkant er komponert av kunstneren Signe Becker. I prosjektet OVER ÆVNE er det gamle tradisjonsfaget teatermaler blandet med samtidskunsten. Signe Beckers alter ego, Cynthia (Espen Klouman Høiner) bivånet det hele sammen med publikum. 

Ole Martin Wold

Pensjonisttilværelsen vil hun helst ikke tenke for mye på.

– Jeg er redd for godstolen og ipad-en.

En ting har hun tenkt å ta med seg når hun slutter, som et minne fra karrieren. Det er en gammel malestokk med kobberstifter. Den var gammel allerede da hun begynte i yrket.

LES OGSÅ: – Vår fremste oppgave som teatermalere er å etterkomme scenografens visjoner for stykket