Prester og kirkegårdsarbeidere har kritiske samfunnsfunksjoner

Slik skal helsemyndighetene sikre at gravferder ikke tar livet av folk

– Alt er egentlig likt for vår del. Vi gjør som vi pleier, sier driftsleder Thomas Kristiansen.

– Alt er egentlig likt for vår del. Vi gjør som vi pleier, sier driftsleder Thomas Kristiansen.

Kathrine Geard

Forbud mot store gravfølger, grundig renhold og digitale løsninger skal sikre kirkerommet under korona-pandemien. – Det er vondt at vi ikke kan være nær folk i den situasjonen vi er i, sier prest og leder i Fagforbundet TeoLOgene, Thore Wiig Andersen.

2020032611023220200326121833

kathrine.geard@fagbladet.no

Utenfor Ski middelalderkirke dekker driftsleder Thomas Kristiansen den våte bunnen av graven med grankvister før han setter fram jordpåkastelses-stativet og sjekker at senkesystemet fungerer.

Snart er alt klart for å ta imot kista og et mindre gravfølge etter seremonien inne i kirka. Korona-utbruddet har endret mye av virksomheten i kirkerommet. Men ute på kirkegården er det meste som før.

– Alt er egentlig likt for vår del. Vi gjør som vi pleier. Men det er mer renhold, sier Kristiansen.

I den hvite kirka bortenfor den nye graven kan maksimalt 30 sørgende være samlet.

– Men uansett hvor få det er, må det vaskes like grundig. Vi vet jo ikke hvor folk har sittet.

I nettkirken kan du chatte, tenne lys og be en bønn digitalt

Samfunnskritisk funksjon

Justisdepartementet presiserte i forrige uke at drift av gravplasser og gjennomføring av gravferdsseremonier er definert som en samfunnskritisk funksjon. Dermed står nå prester og kirkegårdsarbeidere på lista over viktig nøkkelpersonell. Akkurat det har ikke Kristiansen tenkt så mye på. Han er heller ikke avhengig av å ha barn i barnehage eller skole for å kunne arbeide.

– Men det er bra å vite at vi har back-up og lista klar hvis noen av oss skulle bli smittet og bli sjuke. Da veit jeg at jeg kan kaste inn håndkle.

Om driften av kirkegården går som normalt, har Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn måttet ta i bruk alternative metoder etter at alle gudstjenester ble avlyst, og kun få personer kan samles til andre seremonier.

Restriksjonene ved dåp, vielse og konfirmasjon er kanskje mest et skår i gleden. Men en glissen forsamling når folk begraver sine kjære, og behovet for å være sammen er stort, oppleves vondt for mange.

Noen steder er små trange kapell en utfordring. Da kan seremonier som dåp, bryllup og begravelser bare gjennomføres med nær familie til stede, sier leder i Fagforbundet TeoLOgene, Thore Wiig Andersen.

Noen steder er små trange kapell en utfordring. Da kan seremonier som dåp, bryllup og begravelser bare gjennomføres med nær familie til stede, sier leder i Fagforbundet TeoLOgene, Thore Wiig Andersen.

Små rom, store begrensninger

De nasjonale retningslinjene forbyr samlinger med flere enn 50 deltakere, men det settes også grenser av lokale helsemyndigheter. Slik som i Ski.

– Det kommer blant annet an på kirkerommet. Noen steder er små trange kapell en utfordring, og antallet er satt langt lavere. Da kan seremonier som dåp, bryllup og begravelser bare gjennomføres med nær familie til stede, forklarer leder i Fagforbundet TeoLOgene, Thore Wiig Andersen.

Mange begravelsesbyråer tilbyr digitale løsninger som supplement. Det vil si strømming av begravelser til avdødes minneside eller overføring til nærliggende lokaler ved store seremonier.

Ny rutine for dødsbudskap

Samtidig er det restriksjoner på fysisk kontakt mellom dem som faktisk er til stede under seremoniene. Klemming og håndhilsing må unngås.

– Det er sårt at man ikke kan kondolere ved å ta i hånda og slik gi uttrykk for at man bryr seg, men folk finner alternative måter å gjøre det på. Og ingen har lyst å være en som smitter bestemor eller andre.

Koronapandemien har også endret hvordan kirken bringer dødsbud på vegne av politiet.

– En prest som går med dødsbudskap, oppsøker normalt folk hjemme. Men vi vil ikke at presten skal bli smittebærer. Vi må bidra i den kollektive dugnaden. Derfor må vi nå primært overbringe beskjeder om dødsfall per telefon. Men vi sjekker samtidig smittesituasjonen i huset og om folk ønsker at vi skal komme på besøk. Det er det beste vi kan gjøre i øyeblikket.

Glade for å være på lista

Arbeidstakerorganisasjonene og KA (arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) sier i en felles uttalelse at de står sammen i en utfordrende tid, og ber om dialog, raushet og fleksibilitet lokalt. De er fornøyde med at kirkelig ansatte er kommet inn under samme ordninger som andre grupper som ivaretar samfunnskritiske funksjoner.

– Vi er glade for denne avklaringen, som vi har jobbet for de siste dagene, kommenterer administrerende direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs på organisasjonens nettside.

Ekspertenes råd: Her kan du lære å gjøre rent som proffene for å stoppe smitte

Andersen påpeker at det nasjonalt gjennomføres rundt 35.000 begravelser i året og at det er viktig at ansatte i kirken kan gjøre jobben sin og seremonier avvikles.

– Mitt inntrykk er at gravferdene stort sett gjennomføres med de restriksjoner som er. Ingen er tjent med utsettelser og opphopning, sier han og viser til det kan skape kapasitetsutfordringer for både prestetjenester og oppbevaring av kister.

Glede og sorg

Dessuten setter gravferdsloven krav om at kista med den avdøde enten skal være gravlagt eller kremert innen ti virkedager etter dødsfallet. Gjennomføres kremasjon før seremoni kan man i utgangspunktet vente i seks måneder før urnen settes ned eller asken spres.TeoLOgene peker derfor på urneseremoni, kombinert med et seinere mer omfattende minnesamvær, som et godt alternativ for mange.

– Hva er mest utfordrende for dere akkurat nå?

– Det er jo at vi ønsker å være nær folk. Vi er vant med å være til stede for folk i glede og sorg. Å gi trøst har alltid vært en viktig rolle for oss. Det er vondt at vi ikke kan det i like stor grad som før den situasjonen vi er i. Men vi er nødt til å forholde oss til retningslinjene, sier Andersen.

Utsettelser og digitalisering

Både kirken og Human-Etisk Forbund (HEF) har bestemt å utsette vårens konfirmasjonsseremonier til høsten. Det samme gjelder humanistiske navnefester. Men HEF gjennomfører planlagte vigsler eller gravferdsseremonier etter gjeldende restriksjoner. I mange kirker kan dåp gjennomføres med begrenset deltakelse, andre steder er alle seremonier i kirken satt på vent. Kirken ønsker i størst mulig grad å gjennomføre planlagte vigsler. Restriksjonene har ellers ført til at gudstjenester, andakter, bønnestunder og temasamtaler blir overført direkte i stor skala via strømming på Facebook eller egen nettside.

Spesialside om koronaviruset

Normalt skal komponister betales når musikken deres formidles på digitale plattformer, men opphavsrettsorganisasjonen Tono har lempet på kravene i forbindelse med koronakrisa.

«Behovet for å unngå større ansamlinger av mennesker rammer også gudstjenester og andre livssynssammenhenger. Live streams av slike arrangementer er også en type musikkbruk Tono normalt lisensierer. Likevel, i den situasjon Norge nå står i er Tonos holdning at det viktigste nå er at menighetene kommer i gang med sine livestrømminger. Formalitetene får vi ta senere, skriver Tono i en uttalelse til KA og Kirkerådet.

Prest på tråden

Men når krisa er over, må menigheter og andre som ønsker å videreføre et digitalt tilbud, få livesendinger lisensiert av Tono på vanlig måte.

Ikke alle kreative løsninger er digitale. Flere har valgt å invitere til drive-in gudstjenester for å unngå smittefare. Eksempler fra sist helg er fra Udland kirke i Haugesund, Tveit kirke i Kristiansand og NAFs glattkjøringsbane i Skien, som samlet hele 230 biler, melder kirken.no.

Prester bruker også mye tid på å holde kontakt med menigheten gjennom gode gammeldagse telefonsamtaler.

– Dette har vi i grunn alltid gjort, men nå er det ekstra viktig å være oppmerksomme på hvem som er aleine og trenger noen å prate med, sier Andersen.

Han understreker at det er viktig for kirken å være innovativ og finne gode løsninger.

– På mange måter er det bra at vi tvinges til å tenke nytt og være kreative. Men de digitale plattformene er likevel bare et substitutt. De kan ikke erstatte fysisk nærvær.

Kathrine Geard

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy