FÅR RÅD: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Esten Borgos, Borgos Foto AS
michael.brondbo@fagbladet.no
«Ressursene skal brukes på gode helse- og omsorgstjenester for alle, fremfor private tilbud som treffer få. De skal brukes på å gjøre den offentlige helsetjenesten til den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene våre», sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) da hun holdt den årlige «kommunetalen».
Denne talen, som holdes under den nasjonale helsekonferansen Helsedepartementet og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS arrangerer årlig, er regnet som en av de viktigste talene statsråden holder i løpet av et år.
• Kjerkol: Offentlige helsetjenester skal bli den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene
Den sterke ambisjonen kom hånd i hånd med at Kjerkol også understreket flere ganger i talen at «vi ikke kan gjøre alt», at økonomien er stram, og at det kommer til å prioriteres hardere framover.
Mange råd er dyre
Så hva skal Kjerkol gjøre? Fagbladet spurte leserne, og her er et utvalg av svarene som kom:
Brukeren Wenche Elisabeth, som ikke oppgir etternavn, tror Kjerkol har en stor jobb foran seg. En stor og dyr jobb:
«Da må de få flere kollegaer så de slipper jobbe seg i hjel. Budsjetter må økes og ekstravakter må kunne benyttes under sykdom og mangel på folk.
Lønna må og økes. Turnus, ugunstige arbeidstider, og tungt, livsviktig arbeid må gi lønn som fortjent. En sykepleier eller helsearbeider generelt har ikke bare praktiske oppgaver å løse – det aller viktigste i disse jobbene er det mellommenneskelige og skal en yte god helsehjelp må en ha tid til pasienten/klienten/ brukeren. Livskvalitet, og omsorg kan ikke måles i penger.»
– Helsefremmende turnus og bedre data
Anne Marie Isaksen har oppskriften punktvis og klar:
1. Økt bemanning med sykepleiere og helsefagarbeidere.
2. Hva er å være en «god» leder? En som er inkluderende og synlig. Som er opptatt av å bidra til et godt arbeidsmiljø.
3. Jevnlig faglig oppdatering.
4. Tilpasse turnus individuelt så langt det lar seg gjøre. Helsefremmende turnuser.
5. Tilgjengelig utstyr for diverse prosedyrer.
6. Stabile dataprogrammer og IT-utstyr.
7. Struktur og orden.
8. Ergonomisk og helsefremmende kontormøbler og romløsning.
9. Arbeidstøy.
10. Muligheten til å ta en rolig matpause.
«Mer lønn» og «spark konsulentene»
For de aller, aller fleste av leserne som svarer, er det helt sentrale argumentet at lønnsnivået må opp. I tillegg må bemanningen økes.
«LØNN er viktigst for de som jobber i helsesektoren og for å rekruttere flere, det er det første man må begynne med slik at det blir fristende å jobbe der. Så er det å styrke bemanningen betraktelig...», skriver Marianne Kiil Øvrebotten, i et svar som er representativt for en stor andel av lesernes råd.
Men hvordan skal hun få råd til det? Der har Egil Marthinsen følgende anbefaling:
«Da må hun finne fram mye mer penger til de som jobber og ikke bare toppen i helseforetaket, det er også mye å spare på å sparke de fleste konsulentene.»
Fagbladet har ikke kontrollert identiteten til alle leserne som er sitert. Innleggene er korrekturlest og i noen tilfeller kuttet noe i lengde.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen