NTB og Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no

Torsdag la hun fram sine forventninger til kommunenes helse- og omsorgstilbud for 2023.

Mange er urolige over strammere budsjetter. De spør hvordan lovpålagte oppgaver skal balanseres når potten krymper, innledet helse- og omsorgsministeren.

– Jeg må være ærlig på at det er en krevende økonomisk situasjon vi står i nå. Kommunenes handlingsrom er redusert, medga Kjerkol (Ap).

Talen ble holdt under den nasjonale helsekonferansen til kommuneorganisasjonen KS.

– Vanskelig å planlegge

Kjerkol påpekte at kommunene delvis sliter med det samme som sykehusene. Prisstigningen er utfordrende, og renteøkningen påvirker økonomien. Det gjør det vanskelig å planlegge. Året 2023 starter med betydelig usikkerhet, fortsatte hun.

– Vi skal ikke bare gjøre tingene riktig. Vi skal gjøre de riktige tingene. Da må vi prioritere, sa Arbeiderparti-politikeren.

• Krever drastisk grep for helse- og omsorgsarbeidere: – Loven diskriminerer omsorgsyrkene

Et hovedpoeng i talen var at det er den offentlige helsetjenesten som må vektlegges.

– Ressursene skal brukes på gode helse- og omsorgstjenester for alle, framfor private tilbud som treffer få, sa Kjerkol.

Vil unngå vikarstafetter

Offentlige helsetjenester skal bli den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene. Slik vil Kjerkol unngå «vikarstafetter» og «glideflukt til lettbeinte, kommersielle aktører».

– Da må de som jobber i tjenesten, merke at vi satser på dem. Lytter til dem, sa hun.

Hun viste til prosjekter som er i gang:

• Tørn. Et opplegg som handler om organisering av oppgaver i helse og omsorg.

• Jobbvinner. Et prosjekt for å rekruttere og beholde fagfolk.

• Menn i helse. Et program der menn kan ta fagbrev innen helsefag.

Krever storrengjøring i eldreomsorgen

Tilbudet til eldre har fått mye oppmerksomhet de siste par ukene. Særlig i lys av «Brennpunkt»-dokumentaren på NRK. Fagforbundet ba onsdag om politisk handling og en storrengjøring i eldreomsorgen.

• Slik vil han redde helsetilbudet: Ny teknologi, kunstig intelligens – og mobillisering av naboen på arbeidsavklaringspenger

Også andre medier har fortalt om pleietrengende som ikke får plass på sykehjem. Eller om hvordan pårørende opplever belastningen.

Store endringer i samfunnet gjør det nødvendig med en reform i eldreomsorgen, sa Kjerkol. De pårørende skal være trygge på at fellesskapet stiller opp, understreket hun.

– De som har behov for heldøgns tjenester, skal få det i eget hjem eller i institusjon, sa hun.

Topp tre-prioritering

Neste uke legger Helsepersonellkommisjonen fram sine anbefalinger. De har sett på hvor mange fagfolk Norge vil trenge fram mot 2040 og hvordan man skal håndtere flere pleietrengende og økt behov.

Skal kommunene tilby gode tjenester, må staten være med å peke ut en retning, påpekte Kjerkol.

– I en tid hvor vi ikke kan gjøre alt, har regjeringen derfor prioritert: Fastlegeordningen, psykisk helse og rus, og en trygg, aktiv alderdom, sa hun.

Hun trakk også fram god ledelse og samhandling mellom nivåer som en viktig nøkkel. Disse temaene blir sentrale i nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kommer senere i år.

– Samhandling mellom sykehus og kommuner skal under lupen sånn at pasientforløpene blir bedre, i alle ledd, sa Kjerkol.

Mette Nord: – Bra at ledelse blir vektlagt

Mette Nord, leder i Fagforbundet, er glad for at ministeren legger vekt på god ledelse i kommunehelsetjenesten. Hun mener ledelsesjobben hadde blitt enklere om det hadde vært flere hele, faste stillinger. Da hadde lederne hatt færre hoder å lede og mer forutsigbarhet i planleggingen:

– En forutsetning for å få til en god eldreomsorg er at du har folk som jobber hele og faste stillinger, som er på jobb daglig og følger pasientens utvikling over tid. Det er bra at dette vektlegges i helseministerens tale, sier Nord til Fagbladet.

GODE PRIORITERINGER: Fagforbundsleder Mette Nord mener helseministeren gjør mange riktige prioriteringer for kommunehelsetjenesten. Nå vil hun ha fart på heltidsarbeidet.

Jan-Erik Østlie

Det er viktig å få fart på heltidsarbeidet, understreker hun.

Fagforbundslederen gir også ros til ministeren for å være tydelig på at konkurranseutsetting og privatisering ikke er løsningen på bemanningskrisa i helsevesenet.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at det blir dyrere å ansette flere i hele, faste stillinger. Kommunene har høye kostnader knytta til innleie av arbeidskraft i dag. Dette er et uttrykk for at bemanningen er for lav. Ressursene burde vært brukt på å ansette folk i full stilling, mener Nord.

Gode team rundt pasienten er et annet viktig poeng, ifølge fagforbundslederen.

 – Vi må sikre gode team rundt pasientene, team som består av ulike faggrupper. Alle må få ta del i kompetanseutvikling framover, og så må vi kanskje ta i bruk mer ny teknologi for at folk skal være selvhjulpne lenger og for å bedre arbeidsmetodene, sier Nord.

Nord sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre i kraft av sitt verv som leder i Fagforbundet. Kjerkol sitter også i sentralstyret.