Erlend Tro Klette og

etk@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Forhandlingene som avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge, er i gang.

Det skjedde da Fellesforbundets leder Jørn Eggum overleverte sine lønnskrav til direktør Knut Sunde i arbeidsgiverne i Norsk Industri.

Nå skal du få mer i lønn. Og når du skal få det, snakkes det masse om frontfaget, men veit du hva det er?

Hva i alle dager er frontfaget?

Frontfaget er grunnlaget for hvor mye mer du får i lønn hvert år, satt helt på spissen.

Ifølge LO er frontfaget «selve kjernen i den norske modellen. Den innebærer at partene fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden årlig forhandler og blir enige om lønnsvekst og arbeidsvilkår for hele arbeidslivet. Dette kalles frontfagsmodellen.»

Oppgjøret om Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og LO på den ene siden og Norsk Industri og NHO på den andre blir kalt frontfaget.

Greit nok, men hva betyr det egentlig?

Frontfaget er de delene av norsk industri som skal selge sine varer i utlandet – eller konkurrerer mot utenlandske varer som selges i Norge. Derfor kalles dette «konkurranseutsatt industri».

Dette er bedrifter som kan lage så forskjellige ting som oljeplattformer og ullsokker. Derfor forhandler de også først i hvert lønnsoppgjør.

Den lønnsveksten de blir enige om, blir utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

Så noen få bedrifter avgjør lønna mi? Hvorfor?

Bedriftene i frontfaget er nødt til å konkurrere på pris med resten av verden. Hvis lønna øker raskere i bransjene utenfor frontfaget, vil det sannsynligvis drive opp lønnsnivået innenfor frontfaget.

Om lønna i industrien blir for høy, må bedriftene sette opp prisene på sine varer for å kunne tjene penger.

Da vil norsk industri bli utkonkurrert i utlandet, og må i verste fall flagge ut eller legge ned.

Fellesforbundets Jørn Eggum (t.v.) og Knut Sunde i Norsk Industri ved oppstarten på lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

Hva har det med lønna mi å gjøre?

Slik prøver man altså å garantere at de fortsatt kan konkurrere med resten av verden. I tillegg skal det i teorien holde prisveksten under kontroll og arbeidsledigheten nede.

Det som skjer etterpå, er at resultatet av forhandlingene i frontfaget skaper den økonomiske ramma for resten av lønnsoppgjøret. Altså utgangspunktet for hvor mye høyere lønn alle de andre bransjene og bedriftene – både statlige, kommunale og private – kan få det året.

Ramma? Nå ramler jeg av …

På våren forhandler arbeidsgiverne og arbeidstakerne i lønnsoppgjøret. Er de uenige lenge nok, blir det streik. Men enten man har streiket eller ikke, blir de til slutt enige.

Resultatet kalles ramma – kort forklart sier den hvor mye mer alle arbeidstakere i Norge skal få i lønn dette året.

Ramma er bare et utgangspunkt. I veldig mange yrker er det mulig å få mer i lønn. Hvorfor? Fordi ramma omfatter alle, og noen bedrifter går bedre enn andre. Da kan man kreve mer i lokale forhandlinger.

Aktuelt: Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene

Ok, så nå skjønner jeg ramma …

Vent litt, akkurat dette er litt mer komplisert. Du har kanskje sett at ramma er et prosenttall: I fjor var den 5,2 prosent. Men om lønna di var 100 kroner timen, betyr ikke det at du fikk 5,2 kroner mer i timen.

Det er fordi ramma egentlig er tre ting:

Ramma er summen av hva du fikk «for mye» i fjor, hva du faktisk får i år, og hvor mye mer de som forhandler sentralt tror du vil få av bedriften din lokalt.

Kort fortalt er det derfor du ikke får seks prosent høyere lønn, selv om ramma fra frontfaget er seks prosent.

Hvorfor mener LO det er viktig å være lojal mot frontfaget?

Den avdøde LO-lederen Hans-Christian Gabrielsen har sagt følgende:

«Frontfagsmodellen er helt sentral i den norske lønnsdannelsen, og en grunnpilar i den norske modellen. Derfor er det avgjørende å slå ring om den når situasjonen både nasjonalt og ellers i verden er så utfordrende som nå.»

Gabrielsen var opptatt av at frontfagsoppgjør gir økt sikkerhet for arbeidsplasser og sysselsetting.

Rart navn, forresten. Front? … fag? Hvorfor heter det det?

LO og NHO pleier ikke å forhandle for alle sine ulike forbund og medlemmer hvert år (selv om det skjer av og til).

I stedet forhandler vanligvis hvert enkelt fagforbund med sin motpart på arbeidsgiversiden. Frontfaget er forhandlingen mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO).

Det heter front fordi det kommer først – når forhandlingene om din og min lønn begynner hver vår, starter man med frontfaget.

Så følger resten av oppgjørene i alle andre bransjer, som bruker ramma fra frontfaget som grunnlag for sine forhandlinger.

• Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

Hvorfor skal jeg bry meg?

Fordi frontfaget er en viktig grunn til hvor mye du får i lønn. Og fordi det i teorien sikrer at norsk industri vil overleve.

Hvordan oppsto frontfagsmodellen?

Det har vært bred politisk enighet om at lønnsdannelsen i Norge skal skje gjennom frontfag. Modellen så dagens lys i 1966.

Daværende forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB), Odd Aukrust, slo fast at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

Det skulle gi bedre oversikt over lønnsvekst og inflasjon.

Men vent – funker disse greiene egentlig?

Det er stort sett enighet i arbeidslivet om at frontfagsmodellen funker godt, men flere er kritiske.

Ofte brukes sykepleiere og lærere som eksempler på yrkesgrupper som sliter med lønn og derfor rekruttering, på grunn av modellen.

Leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, har tatt til orde for å se på frontfagsmodellen på nytt. Hun minner om at det er over 50 år siden modellen ble lansert.

I tillegg til å holde liv i norsk industri, er et viktig argument for å beholde frontfaget at den holder norske lønninger relativt samlet. Ingen grupper får voldsom lønnsvekst og stikker av fra fellesskapet.

Til gjengjeld er motargumentet at frontfagsmodellen sementerer lønnsforskjeller.

Har du dårligere lønn i en bransje enn en annen, vil du neppe kunne ta igjen den lønnsforskjellen gjennom forhandlinger – fordi alle forholder seg til ramma.

Om frontfagsmodellen funker eller ikke, kommer nok an på hvem man spør. Den har uansett mer enn nok støtte til at vi må forholde oss til den både i år og neste år også.