Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Årets lønnsoppgjør har pågått siden 18. mars.

Etter at Fellesforbundet og Norsk Industri gikk i front og til slutt kom i mål med riksmeklerens hjelp, har en rekke områder blitt enige om nye tariffavtaler. 

Nå har turen kommet til over én million alderspensjonister, rundt 370.000 uføre og flere andre på Nav-ytelser. De skal få en ny inntekt.

Pensjonistforbundet overrekker sine krav til regjeringen torsdag 16. mai.

Dette krever pensjonistene

Resultatet i trygdeoppgjøret skal være klart 23. mai, og kravene fra Pensjonistforbundet er krystallklare. Det er økt kjøpekraft.

Det betyr at pensjonister og trygdede må få et pensjonstillegg som er høyere enn forventet prisstigning. Ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) anslår at prisene vil stige med 4,1 prosent i 2024.

Både minstepensjonen, andre lave pensjoner og middels store pensjoner må heves, ifølge leder Jan Davidsen i forbundet. Han mener rammen for trygdeoppgjøret være omtrent som lønnsveksten.

Lønnsoppgjøret i industrien mellom Fellesforbundet og Norsk Industri endte med 5,2 prosent anslått vekst i årslønna.

Med en anslått prisvekst på 4,1 prosent betyr det at reallønna kommer til å øke med god margin – såframt det ikke skjer noe dramatisk med prisveksten.

– Vi har en klar forventning om at det tas særlig hensyn til de med lavest pensjoner i årets oppgjør, sier Davidsen til FriFagbevegelse.

• En ramme på 5,2 prosent. Betyr det at jeg får 5,2 prosent i lønnsøkning?

Slik avgjøres nye pensjoner

Veksten i pensjonene reguleres etter gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er regjeringens anslag om forventet lønnsvekst og prisvekst i år som skal benyttes i trygdeoppgjøret.

Disse tallene ble offentliggjort da regjeringen kom med sitt reviderte statsbudsjett 14. mai. Støre-regjeringen venter en pris- og lønnsvekst på henholdsvis 3,9 prosent og 5,2 prosent i 2024.

Dette gir en regulering av løpende pensjoner fra folketrygden på 4,58 prosent på årsbasis og en økning på 2,76 prosent fra 1. mai, ifølge Pensjonistforbundet.  

– Vi mener det bør brukes litt mer oljepenger til rettferdige fordelingstiltak. Det tar vi med oss inn i årets trygdeoppgjør, sier Jan Davidsen.

Aktuelt: Så mye kan pensjonen øke etter årets trygdeoppgjør

Oppgjør uten forhandlinger

I trygdeoppgjøret er det ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger. Pensjonistforbundet vil at økningen i pensjon skal avtales i lønnsforhandlinger.

– Vi mener det det er et viktig demokratisk prinsipp at landets pensjonister og trygdede sikres medinnflytelse over egen inntekt og levekår, sier Jan Davidsen.

Pensjonistforbundet jobber for en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret. Det har de ikke hatt siden 2011.

Davidsen mener dagens regulering av pensjon øker forskjellene. Ikke bare mellom pensjonister og arbeidstakere, men også blant pensjonistene.

– Alderspensjonister får alltid lavere vekst enn lønnsmottakerne. Det skjer samtidig som de med høy alderspensjon og uføretrygd alltid får mer i oppgjørene enn de med lav pensjon og trygd, sier forbundslederen.

Derfor mener forbundet at reguleringen av den løpende pensjonen og uføretrygda skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.

Aktuelt: Uføretrygda skal øke i løpet av våren. Se regnestykket her

Når kommer pengene?

Når regjeringen presenterer resultatet av trygdeoppgjøret 23. mai, er det pensjoner, uføretrygd og grunnbeløpet i folketrygden (G) som blir regulert opp.

Grunnbeløpet er per 1. mai 2023 på 118.620 kroner.

Den såkalte G-en benyttes for å beregne pensjoner fra folketrygden og justeres hvert år. Dette beløpet er avgjørende for store grupper som uføretrygdede og de som mottar alderspensjon.

Når trygdeoppgjøret er ferdig drøftet og i havn 23. mai, skal resultatet behandles i Stortinget. Det har vært vanlig kutyme siden 2021.

Det er Stortinget som fatter endelig vedtak om oppregulering av alderspensjon, minstepensjon, garantipensjon, uføretrygd og grunnbeløpet.

Den 20. juni kommer pengene – inkludert etterbetaling for mai.