Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Statsbudsjettet som regjeringspartiene Ap og Sp ble enige med SV om tirsdag, inneholder en rekke sosialtiltak.

SV har vært opptatt av å gjøre det tryggere for folk som nå sliter. Det er priskriser på strøm, drivstoff og mat – samtidig som det er krig i Ukraina og frykt for høyere renter.

– De som har minst fra før, blir særlig hardt rammet når prisene øker. En pakke kjøttdeig koster like mye for en minstepensjonist som for en millionær, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø.

SV fikk store gjennomslag på sosialområdet i neste års statsbudsjett. Flere av de viktigste kravene ble langt på vei innfridd av Ap og Sp. Det betyr at flere trygder øker. Se når det skjer her:

Minstepensjonister

4.000 kroner. Så mye mer får minstepensjonistene fra 1. januar 2023.

Økningen utbetales så raskt som mulig, trolig i april eller mai, med etterbetaling for tiden fra 1. januar, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

SVs krav i forhandlingene med regjeringa var en økning på 7.500 kroner. Det ville ha kostet rundt 550 millioner kroner.

Den laveste satsen for minstepensjonister er 173.025 kroner i året. Ordinær og høy sats er henholdsvis 200.257 kroner og 210.730 kroner.

Uføre

Mottakere av minstesatsen for uføre får 3.000 kroner ekstra i 2023. Dette vil bli gitt som en skattefri engangsutbetaling.

Utbetalingen vil skje så raskt som mulig, tidligst 1. februar 2023, ifølge departementet.  

Ekstrabetalingen er også i tråd med det SV hadde som krav.

Navs minstesats for uføre utgjør i dag 16.173 kroner per måned før skatt.

– Jeg er glad for at vi har fått gjennomslag for å bedre økonomien til minstepensjonister og uføre. Det er helt nødvendig når alt blir dyrere og flere sliter med å få endene til å møtes, mener Bergstø.

Enslige forsørgere

Økningen for enslige forsørgere med barn under 18 år tilsvarer cirka 16.500 kroner i 2023 og gjelder fra 1. mars.

Ved siden av beløpet på 5.000 kroner ekstra i året blir også særfradraget erstattet med en økt og utvidet barnetrygd.

Satsen for denne trygden øker med 964 kroner per måned neste år. Til sammen vil det gi enslige forsørgere et inntektsløft på rundt 16.500 kroner i året.

• Statsbudsjettet får Dilani ut av åtte år i kirka

Barnetrygd

I statsbudsjettet for neste år er Ap, Sp og SV enige om å prisjustere barnetrygden. Å justere barnetrygden betyr at den skal vokse i takt med økte kostnader i samfunnet, slik man gjør med blant annet lønn. 

Barnetrygden er ikke blitt prisjustert siden 1996.

Trygden er i dag 1.676 kroner og 1.054 kroner i måneden for henholdsvis barn under og over seks år.

Å prisjustere barnetrygden fra 1. mars koster 440 millioner kroner på årsbasis.

• SV tvinger regjeringen til å stanse med oljeleting i flere år

Tannhelse

50 prosent tannlegerabatt for de mellom 23 og 26 år er en utvidelse av ordningen i 2023. Lovforslaget vil komme i løpet av første halvår.

Et av SVs krav var at personer under 30 år skal få 25 prosent avslag på regninga.

SV ville i sitt alternative budsjett styrke tannhelsesystemet med én milliard kroner for de yngste, eldste og de som trenger det mest. Tannhelse er et av SVs viktigste velferdsløft.

I dag er ordningen slik at tannlegebehandlingen er gratis fram til det året du fyller 18 år.

Hovedregelen er at voksne over 22 år må betale tannlegeutgiftene selv. Det gis unntak for enkelte tilstander. Blir du syk eller skadet i Norge, tar fellesskapet regningen. Unntaket er altså tennene.

• Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Her er oversikten

AAP-mottakere med barnetillegg

Personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) får en økning i barnetillegget. Beløpet per dag blir nå 35 kroner fra 1. februar neste år.

Regjeringen bruker 143 millioner kroner på denne økningen.

Barnetillegg på dagpenger og kvalifikasjonsprogram

Økningen for barnetillegg på dagpenger og kvalifikasjonsprogrammet gjelder fra 1. februar og vil da være på 35 kroner dagen.

Kvalifiseringsprogrammet er for personer mellom 18 og 67 år som ønsker å komme i jobb, men trenger ekstra oppfølging for å klare det.

Dagpenger

Budsjettavtalen sikrer at arbeidsledige får like gode opptjeningsregler på dagpenger.

Ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsløs, ville regjeringen endre reglene slik at færre kan få dagpenger når de er ledige. I forslaget til neste års statsbudsjett var grepet å redusere opptjeningsperioden for dagpenger fra tre til ett år.

SV ville ikke gå med på at folk mister retten til dagpenger eller får mindre utbetalt. Partiet lovet kamp om ordningen i budsjettforhandlingene med regjeringen. Den kampen gikk de seirende ut av.

SFO

Andreklassinger får nå tolv gratis timer i uka i SFO. Regjeringa definerer det som gratis kjernetid.

Gratis halvdagsplass på SFO for alle barn på andre trinn var også et krav fra SV i forhandlingene.

Første skritt på veien for å gjøre SFO mer tilgjengelig for alle, var å gi alle barn på første trinn gratis SFO i tolv timer hver uke. Det var også noe Ap og Sp var enige om i Hurdalsplattformen.

Bostøtte

Det midlertidige regelverket med økt inntektsgrense for bostøtten videreføres for første halvår 2023 (til og med juni 2023 med utbetaling i juli).

Bostøtten økes med 1.500 kroner per måned, med et tillegg på 150 kroner per medlem av husstanden, for januar (utbetales i februar) til og med april (utbetales i mai) 2023.

Tiltaket skal kompensere for høye strømpriser. Bevilgningsbehovet er økt med 824 millioner kroner etter forhandlingene mellom Ap og Sp og SV.

Ekstrautbetalingen på 1.500 kroner som allerede er foreslått, utbetales i januar, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.

Hvis du har 27.000 kroner eller mindre i brutto månedsinntekt, kan du ha rett til bostøtte hvis du er enslig og bor i Oslo. Bor du andre steder i landet, eller sammen med flere andre, gjelder andre inntektsgrenser.

Sosialhjelp

Regjeringa bruker ikke en krone mer på sosialhjelp i budsjettet.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) har tidligere poengtert at de ulike statlige ytelsene justeres hvert år i takt med lønns- og prisvekst. Det vil derfor skje til våren.

Statens veiledende sats for sosialhjelp er 6.650 kroner i måneden for enslige. Det vil si 220 kroner dagen. Dette skal dekke utgifter til livsopphold som mat, telefon, internett, transport, medisiner.

Det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter som regnes inn i sosialhjelpen, da man gjør ulike lokale vurderinger. Og noen kommuner gir også sosialhjelp som er høyere eller lavere enn statens satser.