Fersk rapport:

Språkrådet: EØS-innvandrere må sikres et tilbud om å lære norsk

RAPPORT: Her overleverer Språkrådets framtidsutvalg rapporten «Språk i Norge - kultur og infrastruktur» til kulturminister Trine Skei Grande.

RAPPORT: Her overleverer Språkrådets framtidsutvalg rapporten «Språk i Norge - kultur og infrastruktur» til kulturminister Trine Skei Grande.

Ketil Frøland/Kulturdepartementet

Samtidig må den flerspråklige kompetansen til arbeidsinnvandrere verdsettes, mener professor.

2018112711064020181127110642

Siden flere og flere pasienter ikke nødvendigvis kan norsk så godt, vil en flerspråklig arbeidsstokk være en stor ressurs.

Unn Røyneland, leder for framtidsutvalget

For å unngå avvik må ansatte ha tilstrekkelig med norskferdigheter

Anita Lund, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo

hanna.skotheim@fagbladet.no

Mandag skrev Fagbladet om språktrøbbel i eldreomsorgen på grunn av en økt andel ansatte med innvandrerbakgrunn. I 2015 ble det gjort en undersøkelse blant sykepleiere som viste at 90 prosent av de som svarte, opplever språkproblemer i helsevesenet.

– Med en økende eldre befolkning kommer Norge til å trenge flere pleiehender. Innvandring kan være en del av løsningen. Da er det i så fall viktig at vi har gode opplæringstilbud i norsk til disse arbeidstakerne slik at de kan fungere godt i norsk arbeidsliv, mener Unn Røyneland, professor i nordisk språkvitenskap og nestleder ved Senter for flerspråklighet.

Hun har ledet framtidsutvalget som i forrige uke overleverte et framtidsutvalg på oppdrag fra Språkrådet rapporten «Språk i Norge – kultur og infrastruktur» til kulturministeren. Utvalget har prøvd å finne ut hva vi kan gjøre for å sikre at norsk språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk står sterkt på alle samfunnsområdene i framtiden. I rapporten har de kommet med ulike råd til hvordan dette kan gjøres. To av dem er:

• EØS-innvandrere må sikres et tilbud om å lære seg norsk

• Språkrådet må jobbe mer for å formidle kunnskap om flerspråklighet.

EØS-innvandrere: Ingen plikt

Med økt arbeidsinnvandring har norsk arbeidsliv blitt flerspråklig. Ved utgangen av 2017 hadde bortimot 280 000 arbeidsinnvandrere kommet fra EØS-området. Denne gruppen har derimot verken rett eller plikt til å lære seg norsk.

– Dette er problematisk for den enkelte arbeidstakeren og for samfunnet, understreker Røyneland.

Hun mener dette er problematisk fordi det kan føre til et alvorlig helse-, miljø- og sikkerhetsproblem på arbeidsplassen og en lagdeling av arbeidsstokken. Det vil også kunne hindre inkludering og sosial mobilitet, mener Røyneland.

Rapporten konkluderer blant annet med at de som ikke kan norsk, ofte blir sett på som dårlig arbeidskraft. De får ikke fast ansettelse, men lever i stadig midlertidighet. Det er også påvist at manglende norskkunnskaper hos EØS-innvandrere, kan føre til at de blir marginalisert og at de blir avhengig av velferdsordninger.

– Flerspråklighet må verdsettes

Språk griper inn i mange sektorer i samfunnet, som for eksempel næringslivet, mediesektoren og utdannings- og helsesektoren. Derfor mener framtidsutvalget at språk er et viktig politikkområdet for blant annet Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

– Faren for ulykker på grunn av kommunikasjonssvikt er kanskje størst innenfor bygg og anlegg, men også i helsesektoren kan misforståelser på grunn av manglende språkkompetanse få store konsekvenser. Det kan for eksempel bli stilt feil diagnose eller så kan noen får feil medisin.

I rapporten anbefales det også at Språkrådet må jobbe mer for å formidle kunnskap om flerspråklighet.

– Den flerspråklige kompetansen til arbeidsinnvandrerne bør verdsettes. Siden flere og flere pasienter ikke nødvendigvis kan så mye norsk, vil en flerspråklig arbeidsstokk være en stor ressurs. Det at ansatte kan kommunisere med disse pasientene på deres eget språk, vil være en stor fordel for å sikre rett og god behandling, forteller Røyneland.

– Staten må stille krav

I dag er det opptil hver enkelt arbeidsgiver i en kommune hvor mye de skal satse på de ansattes språkferdigheter. I rapporten fra framtidsutvalget pekes det på at språkkrav bør utarbeides gjennom et samarbeid mellom stat og kommune.

– Vi har ikke gått innpå de konkrete kravene som blir eller bør bli stilt innenfor ulike bransjer. Det vi er opptatt av, er at det ikke må bli stilt urealistiske høye krav til arbeidstakere. Da vil vil unngå at de blir ekskludert fra det norske arbeidslivet, sier Unn Røyneland.

Professoren sier ikke direkte at hun ønsker nasjonale språkkrav, men hun er for et nasjonalt krav om norskopplæring.

– Det er viktig at staten stiller krav til bedrifter som utfører statlige oppdrag. Samtidig bør ikke norskopplæringa være et statlig og kommunalt ansvar alene. Også bedriftene og fagforeningene bør på banen her.

I rapporten er det et eget avsnitt som drøfter hvor ansvaret for norskopplæringen skal ligge. Der står det at: «Både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere har interesse av at arbeidsinnvandrere som ikke har norsk som morsmål, lykkes med å lære godt norsk. Derfor bør en fordeling av ansvar, plikter og byrder drøftes mellom de tre partene».

Positiv til norskopplæring

Kompetanse Norge, et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet, har ansvaret for norskprøven for voksne innvandrere. De hilser velkommen alle tiltak som kan fremme norskferdighetene til innvandrerne.

– Norsk er nøkkelen til det norske arbeids- og samfunnslivet. Derfor er det avgjørende med god og relevant språkopplæring, for eksempel gjennom arbeidsplassen eller gjennom Introduksjonsprogrammet, sier Espen Brynsrud, fungerende avdelingsleder for læreplan og prøver i Kompetanse Norge.

Espen Brynsrud, fungerende avdelingsleder for læreplan og prøver i Kompetanse Norge.

Espen Brynsrud, fungerende avdelingsleder for læreplan og prøver i Kompetanse Norge.

Terje Heiestad

Han understreker hvor stort behovet er for at arbeidstakere får norskopplæring. Videre informerer Brynsrud om at arbeidstakere gjennom tilskuddsordningen «Kompetansepluss», kan få opplæring i norsk og grunnleggende ferdigheter for de ansatte. Søknadsfristen for Kompetansepluss for 2019 er allerede 10. desember. Det er nesten 200 millioner kroner som skal fordeles.

Rapporten nevner også tilskuddsordningen og introduksjonsprogrammet, men understreker at noen av disse tilbudene ikke ta for seg alle innvandrerne: «EØS-avtalen står i veien for å stille mer generelle språkkrav til EØS-innvandrere i Norge. Språkkravene ser derfor ut til å måtte formuleres bransjespesifikt, som en del av den kompetansen som er nødvendig for å kunne ivareta arbeidsoppgavene».

Ønsker nasjonalt språkkrav

Anita Lund, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo, har vært sensor i prøvenemnd, en nemnd som godkjenner opplegg for og bedømmer fag- og svenneprøver. Der har hun hatt kandidater med norskkunnskaper som hun mener har vært overraskende dårlig.

– Disse kandidatene burde vært fanget opp tidligere med tanke på at de har to år på norsk skole og to års læretid.

Anita Lund, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo.

Anita Lund, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo.

Werner Juvik

Lund mener det bør være et nasjonalt språkkrav for helsepersonell slik det er for barnehageansatte.

– Helsepersonellet gjør mange viktige observasjoner, og de dokumenterer dette både skriftlig og muntlig, sier Lund og legger til:

– Med manglede hender i helsesektoren er det fort gjort at ansettelser skjer for raskt for å dekke opp bemanningen. Et nasjonalt norskkrav vil gjøre ansettelsesprosesser lettere. Det vil også sikre god oppfølging og riktig behandling av de som trenger hjelp.

Rapportens anbefalinger for å sikre at språk står sterkt på alle samfunnsområdene i framtiden:

• EØS-innvandrere må sikres et tilbud om å lære seg norsk.

• Satse mer på å arbeide med språkdata som speiler norsk talemål og skriftspråk.

• De språkpolitiske målene må spille en sentral rolle i politiske virkemiddel på mediefeltet for å sikre at norsk språk blir utviklet.

• Norsk må være en del av den obligatoriske grunnskolelærerutdanningen for å sikre barnets språklige rettigheter.

• Effektive insentiv og ressurser må utvikles for å støtte opp under bruken av norsk i universitets- og høgskolesektor.

• I den varslede språkloven må det bestemmes at staten har et ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes, romani og norsk tegnespråk.

• Språkrådet må jobbe mer for å formidle kunnskap om flerspråklighet.

(Rapporten «Språk i Norge – kultur og infrastruktur»)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy