Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

«Samordningsfella» innebærer at pensjonen til offentlig ansatte født mellom 1944 og 1953 blir lavere hvis de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år. Også de født mellom 1954 og 1962 rammes, men litt mildere.

Fagbladet har skrevet om tidligere kommuneansatte Steinar Evensen (81), som taper over 80.000 i året på denne regelen.

Evensen er fornøyd med at saken nå får ny politisk oppmerksomhet, i form av et representantforslag på Stortinget:

– Det er forferdelig urimelig at reglene ikke endres. Jeg må jo ha troa på at det blir flertall for det etter hvert, selv om jeg kanskje ikke har så mange år igjen, sier Evensen på telefon til Fagbladet.

• I tidsskriftet «Samfunn og Økonomi» har det vært regnet på tapet til Evensen, det kan du lese mer om her.

Frarøves pensjon

Dagfinn Olsen (Frp) har fremmet forslaget som skal opp i komiteen i neste uke:

– Det er en god del mennesker, som Steinar, som urettmessig frarøves sin pensjon. Vi må rydde opp, sier Olsen.

FREMMER PENSJONSFORSLAG: Dagfinn Olsen (Frp).

Annika Byrde/NTB

Støtter Frp-forslag

Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) har sammen sendt et innspill til stortingskomiteen der de helhjertet støtter Frp-forslaget:

– Vi og LO har vært konsekvente her: Vi mener urettferdigheten burde rettes opp overfor de som er berørt, sier pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

Først når 1963-kullet blir pensjonister blir «samordningsfella» helt borte, ifølge Fagforbundets ekspert.

I praksis betyr det at «fella» lever i ti år til, fram til 2035. For neste generasjon offentlige ansatte gjelder andre regler.

EKSPERT: Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

Herman Bjørnson Hagen

Ble aldri forhandlet?

Fagforbundet og NTL mener regelverket bak «samordningsfella» ikke er forankret i en enighet om mellom partene. Turid Lilleheie, tidligere forbundsleder NTL, skriver at regelen aldri var tema i forhandlingene:

– Selv om flere Ap-politikere har sagt at fagbevegelsen er medskyldige (i samordningsfella, journ.anm.), så er det feil. Statsminister Jens Stoltenberg og regjeringens mantra var at det skulle lønne seg å jobbe lenger. I min villeste fantasi forestilte jeg meg ikke at regjeringen laget en ordning som innebar at for statsansatte skulle det ikke lønne seg å stå i jobb, skriver Lilleheie i et innspill til Frp-forslaget. 

TYDELIG: Turid Lilleheie, tidligere forbundsleder NTL, er tydelig i sine innspill til stortingskomiteen som skal ta stilling til Frp-forslaget.

Yngvil Mortensen

Regjeringen Støre skriver i en stortingsmelding fra 2023 at regelen henger sammen med enigheten mellom partene i lønnsoppgjøret i 2009: «Litt upresist kan man si at partene valgte å videreføre et system hvor konsekvensene for samlet pensjon ved å gå av tidlig er små, og at dette går på bekostning av å premiere de som står lenge i jobb.»

Fuglevaag er – kort sagt – uenig i den historiefortellinga. Han erkjenner samtidig at det nok ikke er flertall på Stortinget for Frp-forslaget, som skal behandles neste uke:

– Dessverre tror jeg sannsynligheten er lav. Jo lengre tid det har gått, jo vanskeligere er det å rette opp denne feilen, sier Fuglevaag.

SAKSORDFØRER: Per Vidar Kjølmoen.

Martin Guttormsen Slørdal

Ap ser på saken

Per Vidar Kjølmoen håndterer saken for Ap: 

– Vi har den til behandling i komiteen, så neste uke vil det være synlig hvordan de ulike partiene stiller seg, sier Kjølmoen. 

– Arbeiderpartiet har avvist tilsvarende forslag tidligere. Hvorfor?

– Denne pensjonsløsningen er et resultat av at partene ikke ble enige om en ny modell for offentlig tjenestepensjon i 2009, men kun ble enige om nødvendige tilpasninger til ny folketrygd. Arbeiderpartiet ønsket i utgangspunktet en helt annen modell, og det har man også lyktes å bli enige om for senere årskull.

Han erkjenner at en del årskull som står lengre i jobb enn 67 år, kommer dårligere ut med denne løsningen:

– Men det handlingsrommet har man brukt på andre ting, som på å opprettholde AFP som en god løsning for å gå av tidlig med pensjon. Her tok fagbevegelsen et aktivt valg med å prioritere de medlemmene som ville gå av tidlig, sier Kjølmoen.

Valgflesk?

Når det gjelder Frps forslag, sier Ap-politikeren:

– De viste ingen som helst vilje til å prioritere dette da de selv satt med makta. Så jeg er redd dette er enda mer billig valgflesk fra Frp sin side, sier Kjølmoen.

Dagfinn Olsen i Frp regner med at Rødt og SV støtter forslaget, og han tror også på støtte fra Senterpartiet. 

– At Arbeiderpartiet og Høyre vegrer seg, det har vi sett over tid. Men alle andre bør lande på et fornuftig standpunkt, sier Frp-Olsen.

• Professor reagerer kraftig: – ⁠ Arbeiderpartiet tar feil om samordningsfella