Stendi-saken

Stendi-sjefene avviser fryktkultur – mener miljøarbeiderne selv valgte maratonvakter

LEDERNES DAGER: Saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich. I bakgrunnen Aleris advokat og boledere.

LEDERNES DAGER: Saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen og Morten Mønnich. I bakgrunnen Aleris advokat og boledere.

Ola Tømmerås

Mellomlederne i Stendi mener saksøkerne selv ba om maratonvakter og at nattevaktene var rolige. – Vrøvl, svarer saksøker.

2019030613350820190410203756

ola.tommeras@fagbladet.no

Rettssaken der 24 tidligere konsulenter har saksøkt Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi, er i gang igjen for fullt etter to uker rettsfri. Nå vitner boledere, det vil si de som administrerer boligene der konsulentene jobbet.

I boligene tas det hånd om mennesker med alvorlige rus- eller psykiske problemer.

I flere uker har saksøkerne fortalt sterke historier. Denne uka er det igjen deres nærmeste ledere på arbeidsplassen sin tur. Bolederne som vitnet mandag og tirsdag, forteller om en virkelighet helt annerledes enn hva saksøkerne gjennom flere uker i rettssalen har vitnet om.

Varslet om ukultur - ingenting skjedde

Ingen kjent fryktkultur

– Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser av fryktkultur i media, sier boleder Siri Kitt Strekerud.

Hun har vært administrativ leder på flere boliger i Aleris Ungplan & BOI og har vært sjefen til om lag en tredel av saksøkerne. I dag er hun kvalitetsleder i omsorgskonsernet Stendi Region Øst.

Konsulenter fikk tildelt vakter måned for måned. Både saksøkere og andre tidligere konsulenter som har jobbet for Aleris Ungplan & BOI, har fortalt om et system der de måtte være tilgjengelig for vakter for ikke å bli skviset ut. Et system der det ble forventet at de jobbet døgn etter døgn og holdt seg våkne. De har fortalt om en fryktkultur der kritikk betød enveisbillett ut av arbeidsplassen.

Mange flere søksmål kan stå i kø

– Sa aldri et ord

Boleder Siri Kitt Strekerud avviser dette kategorisk. Det samme har hennes kolleger i ledelsen gjort før henne.

– Kanskje var de generelt redde for oppdragene, svarte hun på spørsmål fra saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen om hvorfor hun trodde miljøarbeiderne fortalte dette.

– Jeg har lest om dette i mediene, men aldri hørt om det ellers. Det har aldri blitt sagt et ord om fryktkultur i uformelle samtaler, ikke i kontraktsoppfølgingssamtaler, ikke via undersøkelser blant personale og ikke gjennom vårt varslingssystem, svarte Strekerud.

– Langvakter var selvvalgt

Strekerud avviste blankt at uenighet eller uvilje til å ta maratonvakter kunne få konsekvenser når neste måneds vakter skulle deles ut.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg har hatt mange diskusjoner med konsulenter uten at det har gitt utslag på oppdragene og hvordan de blir fordelt, sa hun.

På samme vis blir de maratonlange vaktene der konsulenter har jobbet mer enn tre døgn sammenhengende, forklart som et resultat av vaktbytter mellom dem selv.

– Samtlige konsulenter ønsket å ha komprimert arbeidstid med flere døgn på rad, sa Strekerud. Det samme hevdet hennes kollega Anniken Boye som er boleder ved en annen bolig, dagen før. Bolederne opplyste at ingen blir satt opp på mer enn tre døgn sammenhengende og maksimalt 220 timer i måneden.

– Tvert imot var ledelsen i Aleris veldig bevisste på at konsulenter ikke skulle jobbe for mye og for lenge, og at de fikk nok hvile. Det handler også om hva som er faglig forsvarlig overfor brukerne, fastslo Strekerud.

Støre slakter forretningsmodellen til Aleris

Gransket vaktbøkene

Før hun vitnet, hadde Strekerud gransket vaktbøkene for flere år tilbake og konkluderte:

– Jeg har sett disse påstandene om maratonvakter i media, og det føler jeg virkelig for å kommentere. Det lengste strekket presentert i mediene, var en konsulent som jobbet sammenhengende fra 19. august til 27. august, sa hun, og viste til at perioden ble såvidt lang med våkne netter på grunn av bytter med kolleger.

Videre gikk hun gjennom andre tilfeller av mer enn tre døgn sammenhengende arbeid. Hun viste til at periodene var blitt såvidt lange fordi konsulentene hadde byttet vakter.

Tok det opp med dem

– Vi tok stadig opp at vi ikke ønsket slike lange økter, sier hun, men innrømmet at de kanskje kunne ha fulgt dette enda bedre opp.

Senere innrømmet Strekerud at Aleris’ egne maksgrenser ble brutt ved spesielle tilfeller, men hadde ingen formening om hvor mange. På spørsmål fra advokat Kjetil Edvardsen om hva slags hvile konsulentene fikk på våken nattvakt, svarte hun:

– Det kommer an på. Man kan ikke sove tungt, selvsagt, men slappe greit av.

Selve bærebjelken i arbeidslivet står på spill

– Rolige netter

Praktisk talt hver eneste påstand fra saksøkerne blir avvist. Det var ingen fryktkultur, full frihet til å jobbe lenge eller kort, mulighet til å hvile og for det meste rolige netter. Dessuten kunne alle konsulenter få tilbud om fast ansettelse om de hadde bedt om det, ifølge Strekerud.

Strekerud hadde gjort et nitidig forarbeid og gjennomgått journalføringer gjennom tre år. Hennes gjennomgang viser at saksøkerne kun har ført utagerende atferd tre til fem ganger i løpet av årene 2015, 2016 og 2017.

Hun konkluderer slik:

– Det hører med til sjeldenhetene at konsulentene må være beredt og våken hele døgnet. Rapporteringen er i tråd med det jeg oppfatter av virkeligheten på boligene. Det er i hovedsak rolige netter. Dessuten, en utagering kan være bagateller. Det er ikke nødvendigvis mer alvorlig enn at en bruker kaster kaffekoppen i gulvet og sier noe lite flatterende, uttalte hun.

SAKSØKER: Miljøarbeider Mats Rolfsen og advokat Kjetil Edvardsen på første dag med saksøkernes forklaringer. Siden den gangen har mange sterke historier blitt fortalt retten,

SAKSØKER: Miljøarbeider Mats Rolfsen og advokat Kjetil Edvardsen på første dag med saksøkernes forklaringer. Siden den gangen har mange sterke historier blitt fortalt retten,

Werner juvik

– Rent vrøvl

Påstandene fra bolederne provoserer miljøarbeider Mats Rolfsen.

– Det er bare vrøvl at vi har det så rolig på boligene, sier han, og anslår at konsulentene på den aktuelle boligen brukte natta til å ta seg av vanskelig adferd minst en gang i uka.

– Det kunne være ganske heftige ting i løpet av en vakt. Det er ingen hvilesituasjon dersom en bruker forsøker å ta livet sitt eller stikker av. Andre netter kunne gå med til fortløpende miljøarbeid, å snakke med en urolig bruker for å unngå at ting utviklet seg. Da er det hektisk, men uten at utagerende atferd er registrert – rett og slett fordi godt miljøarbeid gjennom natta avverget det, forteller Rolfsen til Fagbladet. Av hensyn til taushetsplikt kan han ikke beskrive noen konkrete hendelser.

At han ikke har journalført mer enn tre tilfeller på tre år, forklarer han slik:

– Det var 11 brukere på boligen. Den som journalfører er den som er satt opp på den aktuelle brukeren, og ikke nødvendigvis den som tar seg av situasjonen. I tillegg har vi brukere med vedtak om at utagerende atferd skal føres i brukerens egen protokoll og ikke i journalen Strekerud viser til, forklarer han.

Hvilte ikke – kjørte bil

Rolfsen reagerer også på lederens påstander om at de fikk forsvarlig hvile etter nettene på jobb. Konsulentene hadde krav om å være våkne opptil tre døgn på rad.

– Det vanlige når nattevakta er over, er å sette seg i bilen og kjøre bruker til skole, jobb eller andre dagaktiviteter. Hvilerom har jeg aldri brukt etter våken nattvakt, kommenterer han til Fagbladet.

Historier kolliderer

En ting er saksøkere og lederne enige om; Deres beskrivelser av virkeligheten er på kollisjon.

Gjennom januar og halve februar har saksøkeren fortalt om frykt for å miste jobben dersom de ikke stilte seg ledig et stort antall døgn. Strekerud mener den er helt ubegrunnet.

– Konsulentene ønsket selv komprimert arbeidstid av flere grunner, sa hun. På spørsmål fra Stendis advokat Eirik Edvardsen gikk hun gjennom grunnene hver og en av saksøkerne hadde gitt henne.

Heller ikke det kjenner Rolfsen seg igjen i.

– Jeg har opplevd å få jobben halvert over natta, etter å ha begrenset antall tilgjengelig dager foregående måned. Begrunnelsen fikk jeg på e-post, og den var at jeg ikke lenger var prioritert siden jeg ikke hadde vært tilgjengelig på minst en helg. Alle som var avhengig av inntekta si var redd for å bli straffet på denne måten, sier Rolfsen. Fagbladet har sett denne e-posten.

Var selv konsulent

Boleder Anniken Boye, som administrerte en annen bolig i Aleris der saksøkerne jobbet, vitnet mandag. Hun hevdet også at konsulentene hadde stor frihet og selv valgte lange økter.

– Jeg har også vært konsulent. Jeg trivdes veldig godt med stor fleksibilitet. Det ga meg muligheten til masterstudie på si og hyppige hjemreiser, fortalte hun.

Også Boye hevdet at konsulentene hadde mulighet til å hvile når beboere trakk seg tilbake på rommet sitt, noe de gjerne gjør flere ganger i løpet av en dag.

– Hadde de mulighet til å sove? spurte saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen.

– Ikke hvis de hadde ansvaret for en beboer, svarte hun. (Stendi presiserer i ettertid at det gjelder å sove på dagtid og ved ansvar for spesifikk beboer - red. anm.)

Kjetil Edvardsen ville vite hva Strekerud mener om plager og sykdom konsulentene har fortalt om, om søvnproblemer, hjerteproblemer og lignende.

– Jeg tenker at det er synd de aldri tok det opp med meg.

Stendi avviser påstandene

Slik svarer Stendi på kommentaren til Rolfsen:

Det er ikke riktig som Rolfsen påstår at utagerende atferd skal føres i brukerens egen protokoll og ikke i journalen. Utagerende atferd skal journalføres i journalsystemet Cos Dok. Stendi har heller aldri stilt krav til konsulenter om å holde seg våkne tre døgn på rad. Her har vi retningslinjer om kompenserende hvile.

Rolfsen opplyser til Fagbladet at disse retningslinjene har han aldri hørt om tidligere.

Stendi-saken

24 miljøarbeidere som har vært konsulenter, har gått til sak med støtte fra Fagforbundet. De mener de egentlig gjorde regulært arbeid. De krever å bli omklassifisert til ansatte og få etterbetalt feriepenger og tariffbestemte tillegger.

Flere boliger

Saksøkerne har jobbet ved flere boliger for Aleris Ungplan & BOI som tok vare på mennesker med rus eller psykiske problemer på oppdrag fra kommuner. Fagbladet har valgt å ikke skrive navnet på boligene av hensyn til tidligere og nåværende beboere/brukere.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy