Færre tek influensavaksine
Stor nedgang i helsepersonell som tek vaksine
NEDGANG: Tal frå FHI viser at over 71.000 færre har teke influensavaksine i forhold til i fjor.
Colourbox.com
Helsemyndigheitene er uroa.
oystein.windstad@fagbladet.no
– Me er urolege. For få helsepersonell har vaksinert seg fram til no, det seier Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet til NRK. I fjor tok halvparten av dei som jobbar i helsevesenet influensavaksine. I år er det litt under ein av tre, viser tal frå FHI.
• Slik kan du få mykje fri neste år
UROA: Bjørn Guldvog er direktør i Helsedirektoratet og håpar fleire helsepersonell vil ta influensavaksine.
Leif Martin Kirknes
{f1}
Færrast i primærhelse
Dei som jobbar i primærhelsetenesta er minst vaksinerte mot influensa. Der har 24 prosent teke vaksinen. Helsemyndigheitene håpar på ei dekningsgrad på 75 prosent. I Troms og Finnmark er det færrast som har vaksinert seg, med 18 prosent dekning.
• Fagforbundet-støtta menneskerettsforkjempar mot fotball-boikott
Viktig for å beskytte sårbare
Nye tal frå FHI viser at 55 prosent av alle over 65 år har teke influensavaksina. Til saman har over ein million nordmenn teke vaksinen. I veke 46 var 53 personar lagt inn på sjukehus med influensa. Det er ei dobling samanlikna med veke 44. Guldvog seier vaksinering av helsepersonell er viktig for å verne om dei mest sårbare brukarane av helsevesenet:
– Dei som har kontakt med sårbare pasientar bør bli vaksinert. Det er blant anna alle i den kommunale helse og omsorgstenesta, seier Guldvog til NRK.
Desse bør vaksinere seg mot influensa
• Alle frå fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsveke
• Bebuarar i omsorgsbustader og sjukeheim
• Helsepersonell som har nær kontakt med pasientar
• Barn og vaksne med:
• Diabetes type 1- og 2-pasientar
• Folk med kronisk lungesjukdom (inkludert astma),
• Dei som har hjarte- og karsjukdom (anna enn velregulert høgt blodtrykk),
• Personar med leversvikt eller nyresvikt
• Fol med kronisk nevrologisk sjukdom eller skade
• Dei med nedsett immunforsvar som følge av sjukdom eller behandling av sjukdom (f.eks. kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sjukdommar)
• Personar med svært alvorleg fedme (KMI over 40)
• Pasientar med anna alvorleg og/eller kronisk sjukdom der influensa utgjer ein alvorleg helserisiko, etter individuell vurdering av lege
(Kjelde: fhi.no)
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
70-åringen savnet sexlivet da mannen fikk demens: – Det er først i det siste jeg har fått «pleier-følelser» i tillegg
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
Hva gjør du når sykehjemspasienten hygger seg med den nye kjæresten – og kona kommer på besøk?
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
De ansatte ser beboernes sexbehov, forelskelse eller behov for nærhet: – Jeg vurderte å kjøpe en dildo til en beboer
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
Helsearbeiderne snakket om kritikkverdige forhold på jobben. Her får de pris for åpenheten
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Stenseng mener Ap kan bli størst igjen. Her er planen
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox