INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

NICE (Fagbladet). På et lite kontor få dager før enda en ny protestdag, sitter en kampklar Gérard Ré.

Han er generalsekretær i den venstreradikale fagbevegelsen CGT i det franske departementet Alpes-Maritimes med hovedsete i Nice.

Pulten er full av papirer, fagforenings-flagg står klare til bruk i paraplystativet og skinnjakka henger på knaggen.

Radioen står på og harde diskusjoner fra parlamentet høres. Det er få timer igjen denne mandags ettermiddagen til fasiten kommer på om regjeringen overlever kabinettspørsmålet.

• 33.000 uføre alderspensjonister taper mange tusen kroner i året

Venstresiden har stilt mistillitsforslag etter at president Emmanuel Macron og regjeringen banket på plass den upopulære pensjonsreformen uten avstemning i parlamentet, ved hjelp paragraf 49.3 i den franske grunnloven.

Ré tror ikke regjeringen må gå og sier kampen fortsetter.

KJEMPER VIDERE: Gérard Ré er generalsekretær i den venstreradikale fagbevegelsen CGT i det franske departementet Alpes-Maritimes med hovedsete i Nice. Han er klar for nye demonstrasjoner. Klubba brukes til møteledelse, ikke protestmarkeringer.

Ingeborg Vigerust Rangul

Mobiliseringen fortsetter

I Nice er det varslet om stordemonstrasjon ved CADAM, administrasjonssenteret i Nice. Selv om bybanen står og det meste av tog og busser, er det satt opp egen transport slik at alle kan komme og vise sin misnøye.

De største demonstrasjonene skjer i Paris hvor studenter blokkerer inngangene til flere universitet, søppelet hoper seg opp og brostein kastes, og politiet svarer med tåregass.

I Nice er det ikke søppel i gatene, men mobiliseringen er stor også her. Flere tusen har deltatt i demonstrasjoner, sier Ré.

Plakater som varsler om stengte barnehager henges opp utenfor barnehager og elevene som er i ferd med å ta sine avsluttende eksamener på videregående frykter at streikene kan forstyrre gjennomføringen av testene.

Ré varsler også elektrisitetskutt.

–  Kampen er ikke over. Vi fortsetter å mobilisere.

Kvinnene rammes hardest

Den omstridte pensjonsreformen hever den nedre pensjonsalderen fra 62 til 64 år. I tillegg skal opptjeningsperioden for full pensjon utvides, slik at man må jobbe i 43 år for å få full pensjon.

President Macron mener reformen er avgjørende for å kutte kostnader og sikre pensjonssystemet, mens motstanderne mener den rammer skeivt.

Slitere rammes hardest - igjen. Pensjonsalderen burde vært justert etter forventet levealder og hvor hardt arbeidet er fysisk.

STREIK!!: I denne kommunale barnehagen streiker de ansatte. Her blir det ikke noe pass av barna verken morgen eller ettermiddag og kantinen er stengt.

Ingeborg Vigerust Rangul

• Nye forslag vil ramme unge: Vil nekte Josefine (22) å gå av som 62-åring - Fagbladet.no

– Reformen er ikke laget for de fattige. De som starter å jobbe tidlig i fysisk tøffe jobber og som er slitne når de nærmer seg 60 år, er de som rammes. De må nå stå lenger i jobb for å nå ny alder og opptjeningstid.

Ré peker på at landet nettopp har vært gjennom en tøff korona-periode, prisveksten er høy, mens lønningene knapt økes, og nå skal de straffes ytterligere.

– Vi har en følelse av å bli frastjålet noe. Pensjonen er frukten av jobben jeg gjør. Noe jeg har betalt for. Nå skal vi straffes.

I tillegg rammes kvinnene ekstra hardt. De har minst opptjeningstid og har i snitt 40 prosent mindre i pensjon viser tall fra INSEE, det franske nasjonale instituttet for statistikk og økonomiske studie skriver NRK.

Den nye reformen vil heller ikke inkludere fødselspermisjon, noe som betyr at mødre må jobbe ekstra før de kan pensjonere seg.

– Reformen vil ramme kvinner som jobber i fysisk krevende jobber mot slutten av karrieren som igjen kan få en negativ innvirkning på kvinners helse, sier Ré.

Vil ikke jobbe lengst mulig

Frankrike er kjent for sin tøffe demonstrasjonskultur og streikemobiliseringen er sterk selv om de franske fagforeningene er svake og bare rundt åtte prosent av befolkningen er med i en fagforening.

De franske fagforeningene har liten dialog med myndighetene i forkant av beslutningstakingen, mens i de nordiske landene samarbeider arbeidsgivere, arbeidstakere og staten gjennom trepartssamarbeidet.

• Fagforbundet og LO: Pensjonsalderen må øke, men sliterne skal ha en egen ordning

Sist pensjonsalderen ble økt i Frankrike var i 2010, da daværende president Nicolas Sarkozy hevet pensjonsalderen fra 60 til 62. Ikke uten protester da heller.

– Å stå i arbeid lengst mulig ikke et ideal. Folk vil ha noe annet ut av livet enn jobbe til de er utslitt, mener Ré, som fulgte nøye med på parlamentsdiskusjonen om mistillitsforslaget.

Og resultatet? Regjeringen overlevde måneder med protester og de to mistillitsforslagene så vidt: Den Macron-støttende regjeringen til statsminister Elisabeth Bourne var bare ni stemmer fra å måtte gå av.

Så nå fortsetter demonstrasjonene.