VEGARD VELLE

vegard.velle@fagbladet.no

Uzma Rana studerer pedagogikk, og eier en leilighet på Stovner i Oslo som hun leier ut. Selv har hun ikke råd til å bo i leiligheten, men bor i stedet hjemme hos moren sin.

– Pengene til leiligheten arvet jeg fra faren min, som døde etter et langt arbeidsliv. Jeg var heldig som hadde foreldre som satte av penger. Uten disse ville jeg ikke kommet inn på boligmarkedet, forteller Rana.

• Så mye steg leiligheten på 25 år

Foreldrene sparte

Mens faren jobbet i Posten, var moren morsmålslærer. Foreldrene var flinke til å spare, og pengene ble satt av til å kjøpe bolig for de tre barna.

Ranas leilighet på 63 kvadratmeter leier hun ut for 12.000 kroner i måneden. Etter at utgiftene til lån og fellesutgifter er betalt, sitter Rana igjen med noen hundrelapper i fortjeneste. Disse og litt til bruker hun til å betale for å bo hjemme hos moren.

– Uten arven ville jeg ikke hatt friheten til å studere, sier Rana.

• Hjemforsikringen blir med deg i hele Norden: Dette dekker forsikringen hvis du er uheldig

– Latterlig lønnsomt å investere

Hun er ikke alene om å investere pengene sine i bolig. Fire av ti osloleiligheter under 60 kvadratmeter ble i første kvartal kjøpt av folk som ikke har planer om å bo der selv, ifølge Eiendomsverdi.
I en undersøkelse skriver de: «Konsekvensen for dagens boligmarked er at etterspørselspresset øker. Mange boliger tilbys ikke i eiermarkedet, men går over i utleiemarkedet.»

• Følg Fagbladet på Facebook

Mange private driver utleie

Det er ikke bare store, tunge boligspekulanter som står for oppkjøp og utleie. Et eksempel er gründeren Fredrik Gulowsen som har kjøpt en ekstra utleieleilighet i Oslo. Pengene til investeringen kommer fra flere års jobbing og fra banklån.

– Det er latterlig lønnsomt å investere i boligmarkedet. Det burde ikke være slik. Du får skattefradrag, rentefradrag, inntekt og null skatt på inntektene hvis du leier ut under halvparten av leiligheten din. I tillegg er du med på boligprisveksten.

Han mener dagens utvikling øker forskjellene mellom folk.

– De som har en god jobb, har råd til å betjene lån. Det lave kravet til egenkapital gjør det lettere å bli en bolighai. Boligmarkedet har en uheldig utvikling. Du skaper ingen nye verdier eller arbeidsplasser ved å investere der. Boliger er død kapital, mener han.

• Her kan du abonnere på Fagbladets digitale nyhetsbrev

Bekymret for den høye gjelden

Mary-Ann Stamsø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, avla sin doktorgrad om boligpolitikk, og hun har skrevet en rekke vitenskapelige artikler om temaet. Nå er hun bekymret for de høye lånene mange mennesker tar opp. Gjelden er doblet på ti år, til dagens nivå.

– Vi ligger helt i verdenstoppen i å ha privat gjeld. Får vi en nedgangskonjunktur eller renteøkning, vil mange rammes hardt.

Stamsø lister opp flere årsaker til at boligprisene øker i storbyene: økt folketall, en skattepolitikk uten bremseklosser, mangelen på et mer profesjonelt leiemarked og offentlig subsidiering av folk som leier ut egen bolig.

Hun skulle ønske seg et privat, mer profesjonelt leiemarked, hvor deler av boligene var satt av til unge og folk med dårlig råd. Så kunne staten heller subsidiere disse utleierne i stedet for boligeiere som allerede er godt stilt.

Har kjøpt fire leiligheter

Kristoffer Thomsen og tre venner har dannet et firma som kjøper opp og leier ut leiligheter sentralt i Oslo. På seks år har vennegjengen kjøpt fire leiligheter, som de leier ut.

For å komme i gang som investor, brukte Thomsen av sparepengene sine.

– Verdiøkningen på leilighetene gjør anskaffelsene lønnsomme. Beliggenhet og standard er de viktigste kriteriene vi ser etter ved et kjøp, sier Thomsen.

Helst leier han ut til studenter, som er sikre betalere på grunn av studielånet og som gjerne deler leien med studie-venner.

De fire investorene har skutt inn fire millioner kroner selv, resten har de lånt av banken. Det de tjener fra leilighetene går til videre oppkjøp, men akkurat nå har de satt en foreløpig kjøpestopp. Bankene har blitt strengere med utlån de to siste årene, forteller han, og tar det som et tegn på usikkerhet i boligmarkedet.

Motivet for investeringene er å sikre familien.

– Jeg håper at jeg kan tjene såpass at min egen sønn kan få seg en leilighet i framtida.

Den personlige profitten betyr ikke at han syns utviklingen i dagens boligmarked er ideell.

– Boligmarked er usunt. Begge søsknene mine sliter veldig for å komme inn på boligmarkedet. Samtidig må ikke folk bo i Oslo. Det går an å flytte til en annen by og leve lykkelig der, sier Thomsen.

– Boligskatt vil gi trippeleffekt

Innføring av boligskatt kan være positivt på mange måter, ifølge forsker Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå (SSB). Konklusjonen hans er at boligprisene vil reduseres med 18 prosent, staten får 40 milliarder skattekroner mer å rutte med, og økonomien blir mer effektiv når folk investerer pengene sine andre steder enn i boliger. Dessuten vil folk ta opp mindre gjeld.

– Boligskatt gjør det mulig å redusere andre skatter eller bruke mer penger på for eksempel helse. Det vil dessuten redusere ulikheten i Norge, da det kun er boligeiere som blir rammet. Majoriteten av dem som ikke eier egen bolig, er blant dem med lavest inntekt. De vil også nyte godt av at prisene blir lavere, sier Erlend
Eide Bø.

I sitt regnestykke har han tatt utgangspunkt i at boliger blir beskattet på samme måte som andre formuesobjekter. Det negative med forslaget er at eldre med lav inntekt og dyr bolig vil bli hardt rammet.

– En mulig løsning er at eldre med lav inntekt ikke betaler skatt på boligen, men at skatten legges inn
i boligen, og at den utløses først når boligen selges eller skifter eier, sier Eide Bø.