Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen i januar, blir SV målt til 11,1 prosent. Det er første gang partiet ser 11-tallet siden oppstarten for Opinion i 2007.

Ikke siden Kristin Halvorsens tid som SV-leder fra 1997 til 2012 har SV fløyet høyere på målingene enn nå. Partiet ble målt til 11,8 prosent på VGs partibarometer for desember. 

– Over tid er trenden at SV går jevnt og trutt framover. Partiet passer på regjeringen og sakene som venstresiden er opptatt av, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Utfordring for regjeringen

Faktum for januarmåned er at ytre venstre, altså SV og Rødt, styrker seg, mens de to regjeringspartiene Ap og Sp går svakt tilbake.

– Dette er en gunstig posisjon å være i for SV. Saker som sosial ulikhet og klima angår også Aps velgere, men forskjellen er at SV står friere til å markere seg, understreker Bergh.

Ifølge valgforskeren er SVs posisjon og måten partiet markerer seg på en utfordring for Ap og Sp.

Tall fra målingen viser at lojaliteten til SVs velgere er stor, hele 82,4 prosent mot 75,6 prosent i desember.

– SV, for eksempel, tar særlig velgere fra Ap, og de representerer saker som Ap er opptatt av. Velgere på rødgrønn side er mer tiltrukket av partier med en tydeligere profil i enkeltsaker, poengterer Bergh.

Framgangen til Rødt er også oppløftende – fra 4,9 prosent i desember til 6,2 prosent i januar. Til sammen ville dette ha gitt SV og Rødt henholdsvis 21 og 11 mandater på Stortinget.

{f1}

Vokser seg større

Kirsti Bergstø har ledet SV siden mars i fjor. I 2001-valget, da Kristin Halvorsen var partileder, fikk partiet 12,5 prosent oppslutning. Dagens målinger er ikke så langt unna.

– Det er veldig inspirerende og gledelig å se gode målinger. At vi har vokst gradvis med økende tillit blant folk og flere medlemmer, er en god form for vekst, sier hun.

Portrettet: Ti år etter kreften gjorde hun et hår-stunt

Hun tror at den sterke framgangen på venstresiden viser at utfordringer som folk har i livet kan løses politisk.

– Over tid har vi vært tydelige på hva som er de største utfordringene i vår tid – miljø og økte forskjeller. Vi har jobbet knallhardt for å dra politikken i en mer rettferdig og grønnere retning, sier Bergstø.

I forhandlingene med regjeringa har derfor SV vært opptatt av å sørge for trygghet til folk med økte ytelser og velferdsreformer som gratis tannhelse og SFO.

– Selv om dyrtida er mest prekær for folk nå, må vi holde trykket oppe med å redusere utslippene og ta vare på naturen. Det er der grunnlaget for framtida og tryggheten ligger, mener hun.

Svekket høyreside

I samme måling ser vi at den borgerlige blokken krymper. Høyresiden mister flertallet for første gang på målingene fra Opinion siden oktober 2022.

Dersom målingen hadde vært valgresultat, ville høyresiden manglet ett mandat. En flertallsregjering består av partier som til sammen har mer enn halvparten Stortingets 169 representanter.

Mens Ap holder seg stabilt på 19,4 prosent, går Sp tilbake og befinner seg på et nivå som er 7,3 prosentpoeng lavere enn valgresultatet i 2021. Sp er nå det femte største partiet sammen med Rødt.

– Regjeringens manglende oppslutning kommer andre partier til gode. Velgerne er på leting etter noe annet, og den langsiktige trenden er at dette er en fordel for SV og en ulempe for Ap, sier Bergh.

INP med nøkkelen

Nå er det Industri- og næringspartiet (INP) som sitter med de tre avgjørende mandatene for å vippe makta til høyre eller venstre. Partiet får en oppslutning på 3,7 prosent og befinner seg dermed på vippen.

– Vi blir på en måte en joker nå, fastslår nestleder Joar Nesse i INP.

Han tror partiets vekst skyldes sakene de gikk til valg på – blant annet motstanden mot vindkraft, oppgraderingen av vannverkene og kritikken mot eiendomsskatt.

Målingene vi har hatt både før og etter valget, viser at folk har tro på det vi jobber med. Det er svært gledelig, sier Nesse.

Johannes Bergh mener scenarioet med INP på vippen illustrerer hvor jevnt det kan være.

– Inntrykket om at borgerlig side har et solid overtak og styrer mot et regjeringsskifte i 2025, stemmer nødvendigvis ikke, understreker Bergh.

– Mandatberegningene er usikre, og mye kan skje fram mot et valg, men bildet nå er at INP har en betydelig oppslutning. Andre målinger viser også det samme, sier valgforskeren.

Sterkest framgang

Høyre går mest fram av alle partier i januar – fra 23,9 prosent til 26 prosent – men resultatet er likevel 10 prosentpoeng lavere enn rekordmålingen på 36,9 prosent i fjor.

Venstre holder seg over sperregrensen igjen og har klart det på 22 av 26 Opinion-målinger siden valget i 2021.

Oppslutningen til KrF på 3,8 prosent er identisk med forrige stortingsvalg.

Det største partiet under «Andre», er INP. Ingen av de øvrige «andre»-partiene – verken Konservativt, Pensjonistpartiet eller Liberalistene – får over 1 prosent oppslutning.