NTB

– Økningen vi har sett i sykefraværet så langt i år, bør blinke som en varsellampe for oss alle, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Bakteppet er ferske tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at sykefraværet i norsk arbeidsliv hadde steget til det høyeste nivået på 15 år i andre kvartal.

Et sykefravær på 7,1 prosent utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk. Cirka 1,7 millioner av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens om lag 9 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet.

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv – best kjent som IA-avtalen – skulle bidra til en reduksjon i sykefraværet med 10 prosent fra nivået i 2018. Det har den ikke lyktes med. Snarere tvert imot.

{f1}

Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent.

• Svenskene får 120 sykt barn-dager i året – per barn

Brenna advarer partene

– De ferske tallene fra SSB bekrefter noe vi har sett over tid, nemlig at sykefraværet i Norge er høyt og økende. Det gir et annet alvor til forhandlingene vi nå skal inn. Alle parter må ta situasjonen inn over seg og være villige til å diskutere flere virkemidler for å få fraværet ned, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

Hun setter mandag seg ned med partene i arbeidslivet for å meisle ut en ny IA-avtale for årene som kommer. Alle de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er representert ved forhandlingsbordet.

Statsråden har fått med seg utspillene og posisjoneringen til både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden og advarer dem mot å gå inn i forhandlingene med ultimatumer og fastlåste standpunkter.

– Situasjonen er dramatisk. Alle må være villige til å diskutere andre virkemidler enn de selv bringer til bordet, sier Brenna.

– Jeg er opptatt av at vi får en avtale som faktisk får ned sykefraværet. Klarer vi ikke det, må vi spørre oss om dette er riktig måte å jobbe med sykefravær og inkluderende arbeidsliv på. Vi har tross alt holdt på med dette i over 20 år nå.

• Regjeringen trenger 150.000 flere i jobb – vil dekke mer av kostnaden for arbeidsgiverne

NHO vil snakke om karens

Den siste økningen i sykefraværet fikk selv NHO til å gå fra en total avvisning av å innføre karensavdrag – et begrenset lønnskutt i starten av et sykefravær – ved forrige korsvei, til å ta til orde nå for å utrede nettopp et slikt virkemiddel.

I 2021 poengterte NHO at erfaringer fra andre land viser at karensdager ikke reduserer det samlede sykefraværet. Det er heller ikke et godt virkemiddel for å redusere «den største kostnaden ved sykefravær», nemlig langtidssykefraværet, mente NHO.

– Når kostnadene ved sykefravær øker, bør forsikringsordningen vurderes, heter det nå i et notat om hvilke områder organisasjonen ønsker å prioritere i forhandlingene om ny IA-avtale.

BREDT UT: Vi må se på «alle elementer i sykelønnsordningen», ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO – også karensdager.

Jan-Erik Østlie

Det betyr å se på «alle elementer i sykelønnsordningen», ifølge arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO – også karensdager.

– Ja, vi må være villig til å snakke også om det. Men det er dilemmaer eksempelvis med karensdager. Det vil kunne gi forskjeller mellom ansatte som kan jobbe hjemmefra, og dem som ikke kan. Det kan skape forskjeller mellom ansattegrupper, sier Melsom til Aftenposten.

I Sverige får arbeidstakere ikke lønn første dag med sykefravær, noe som trolig har bidratt til å trekke ned sykefraværet der, mener NHO.

LO helt avvisende til kutt

– Høyresidens go-to-løsning er visst alltid å kutte i sykelønna. Vår løsning er å se på hvordan vi kan få fraværet ned, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til representantskapsmøtet tidligere i sommer.

UAKTUELT: – LO vil aldri akseptere at byrden lempes over på de arbeidstakerne som blir syke, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

– Vi må hele tiden lete etter måter å få sykefraværet ned på. Men LO vil aldri akseptere at byrden lempes over på de arbeidstakerne som blir syke. Ei heller vil vi akseptere at arbeidsgiverne settes i en situasjon der de presser syke arbeidstakere ut av jobben, av hensyn til bunnlinjen, sa hun.

• Sykepenger for 10,2 millioner dager utbetalt i april, mai og juni

Organisasjonens ståsted før forhandlingene tar til, er helt klart. LO ønsker å videreføre dagens hovedinnretning i IA-avtalen, og vil ikke under noen omstendigheter akseptere kutt i retten til 100 prosent lønn fra og med første dags sykefravær.

– Det er totalt uaktuelt å endre dagens sykelønnsordning med full lønn opptil 6G ved sykefravær. Jeg kan garantere at dette ikke er noe forhandlingstema, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

Men Norges største hovedorganisasjon er på glid når det gjelder innretningen på finansieringen av sykefraværet. LO går inn for at staten skal dekke noe av det korte sykefraværet, mot at arbeidsgiverne kommer inn og tar noe av kostnadene i det lange.

Også NHO har gitt uttrykk for å kunne gå med på en slik justering.

(©NTB)

steinar.schjetne@ntb.no