Sykepleier Marias (24) mareritt: Nå advarer hun andre mot å tro på det vikarbyråene lover
SÅ TIL NORGE: Maria Caballero (24) utdannet seg til sykepleier i hjemlandet Spania. Siden det var vanskelig å få seg jobb der, så hun på mulighetene for å jobbe i andre land, deriblant Norge.
Patrick Da Silva Sæther
Kommunene leier inn færre vikarer enn før, selv om helsesektoren skriker etter flere sykepleiere. Det viser nye tall. For spanske Maria Caballero ble ikke vikarjobben i Accurate Care slik hun drømte om.
hanna.skotheim@fagbladet.no
Sommeren 2016: Maria Caballero (21) er nyutdannet sykepleier, men arbeidsledigheten i hjemlandet Spania er høy. En reklame fra rekrutteringsselskapet Global Working tenner et håp i henne. Hun kan komme til Norge og jobbe i et vikarbyrå. Reklamen lokker med et timeantall per år som utgjør en full stilling. Maria tenker at hun er et skritt nærmere å få drive med det hun har utdannet seg til. Alt hun trenger, er et språkkurs.
Når høsten kommer, setter hun seg på skolebenken for å lære norsk.
Blir lovet en fulltidsstilling
Mange har drømt om det samme som Caballero, og flere har kommet håpefulle til Norge. Her er nemlig mangelen på helsepersonell stor – og den blir bare større. I fjor manglet det 5900 sykepleiere og spesialsykepleiere i helsevesenet, ifølge NAV.
For å løse den prekære situasjonen brukte helse- og omsorgssektoren i kommunene over en milliard kroner på innleie av vikarer i 2017. Det viser tall som Norsk Sykepleierforbund har hentet inn.
Én av vikarene som kom langveisfra for å jobbe på et norsk sykehjem, er Maria Caballero. Hun fikk napp hos det norskbaserte vikarbyrået Accurate Care, som har spesialisert seg på å rekruttere sykepleiere fra Spania.
NORGE: Maria Caballero er en av mange spanjoler som har villet kommet til Norge for å jobbe som sykepleier.
Patrick Da Silva Sæther
Etter et sju måneder langt nettbasert norskkurs i regi av Accurate Care, får Caballero en e-post fra selskapet:
«Jeg synes du snakker bra (...). Jeg mener du er klar for å reise til Norge i løpet av 1-2 uker (...). Før du starter med selvstendig jobb kan det være aktuelt med en praksisperiode, siden du mangler erfaring som sykepleier og er ny med språket. Du vil innen kort tid få presentert et oppdrag.»
Språkkurset har Accurate Care lagt ut for. Selskapet betaler 15.000 kroner, mens Maria skylder de resterende 45.000. Det skal betales ned i løpet av 12 måneder etter at hun begynner å jobbe i Norge. Ikke noe problem, tenker hun, som er lovet en stabil jobb.
{f1}
Returnerer til Spania
I juni 2017 setter Maria Caballero seg på flyet til Norge. Åtte dager ut i Marias nye jobb gir Accurate Care henne beskjed om at sykehjemmet ikke synes hun er så god i norsk. Det er vanskelig å kommunisere med henne, sier de. Fagbladet har fått tilgang på e-posten som viser dette.
Likevel ender sykepleieren opp med å jobbe i Sørumsand kommune til kontrakten går ut i august. Da får hun en e-post fra vikarbyrået om at hun skal hjem til Spania på en liten ferie. De skriver også at det ikke er så mange oppdrag for tiden, men at det vil ta seg opp senere den høsten.
INNSYN: Fagbladet har fått innsyn i flere epost- og meldingsutvekslinger mellom Accurate Care og de spanske sykepleiene.
Patrick Da Silva Sæther
På flyet tilbake til Spania tenker Maria på gjelda på 45.000 kroner og på at hun ikke har en jobb som gir henne sjansen til å bli kvitt den. Hun lurer på hvorfor Accurate Care sendte henne til Norge hvis hun egentlig var for dårlig i norsk.
Skuffet
Maria Caballero er ikke den eneste som vender snuta hjemover i august 2017. Fagbladet har fått bekreftet at flere andre spanske sykepleiere var i samme situasjon. «Anna» (24) var en av dem. Av hensyn til nåværende jobb ønsker hun å være anonym.
Anna gikk gjennom akkurat den samme prosessen som Maria og har fortalt sin historie til Fagbladet. Hun endte opp i en kommune nord i Norge.
Etter et to måneder langt oppdrag drar hun tilbake til Spania på en planlagt tur. Mens hun er der skal Accurate Care ha ringt og fortalt henne at sykehjemmet hvor hun jobbet den sommeren, ikke var så fornøyde.
Ifølge Anna fikk hun ingen mulighet til å forbedre seg fordi ingen ga henne tilbakemelding på jobben hun gjorde. Hun kjenner seg derfor ikke igjen i det vikarbyrået forteller henne over Skype.
I en e-post Fagbladet har fått tilgang på, skriver hun til Accurate Care hvor skuffet hun er over måten de jobber på. Selskapet svarer at de ikke alltid stoler 100 prosent på tilbakemeldingene fra kundene deres. I e-posten skriver Accurate Care:
«Det er ingen tvil om at du snakker godt nok norsk, og at du vil kunne jobbe for oss på et oppdrag igjen når noe nytt dukker opp.»
Sluttet å bruke vikarbyråer
Fagbladet har vært i kontakt med sykehjemmet hvor Anna jobbet. De forteller at de sluttet å bruke Accurate Care etter sommeren 2017. Et av problemene var at de innleide sykepleierne snakket for dårlig norsk. Det sier kommunens helsesjef til Fagbladet.
– Det virker som Accurate Care ville få oss raskest mulig til Norge for å få gjelda på 45.000 kroner til å løpe. De så bort fra at vi ikke hadde gode nok språkferdigheter, sier Maria Caballero.
Dette er feil, ifølge daglig leder i Accurate Care, Kristian Monsen Aune. I en e-post til Fagbladet skriver han: «Accurates omdømme er avhengig av at våre oppdragsgivere er enige i selskapets vurderinger av sykepleiernes kompetanse og språkferdigheter.»
FAGORGANISERT: Etter en stund i Norge, meldte Caballero seg inn i Fagforbundet. – Jeg fikk vite at de støtter deg hvis noe skjer der du jobber, sier 24-åringen.
Patrick Da Silva Sæther
Krever bedre norsk
Mens Anna er i Spania, er hun ofte i kontakt med Accurate Care for å få flere oppdrag. Det får hun ikke. Ofte er det fordi sykehjemmet eller hjemmetjenesten krever sykepleiere som er norske eller fordi de krever en spesiell kompetanse, som for eksempel norsk på B2-nivå, som er det tredje høyeste språknivået.
Accurate Care arrangerer bare eksamen opp til språknivå B1, altså nivået under B2. Det er det Anna har, og det synes mange av oppdragsgiverne er for dårlig. Dette kommer fram i e-postutvekslinger mellom Anna og vikarbyrået som Fagbladet har fått innsyn i.
Daglig leder i Accurate Care, Kristian Monsen Aune, skriver i en e-post til Fagbladet at han ikke kjenner seg igjen i at vikarer ikke får oppdrag fordi de er under B2-nivå. Han skriver også at de fleste oppdragene bare krever B1.
Likevel uteblir oppdragene gang på gang. Til slutt organiserer Accurate Care en ny eksamen. Både Anna og Maria Caballero består eksamen på B2-nivå. Til Fagbladet forteller derimot begge sykepleierne at de ikke føler at de har et så høyt språknivå i norsk.
Fagbladet spør Accurate Care hvorfor de sender sykepleierne til Norge hvis språkferdighetene deres egentlig ikke er bra nok. Da svarer Aune i en e-post til Fagbladet at enkelte kommuner av ulike årsaker ikke ønsker å bruke den aktuelle sykepleieren tross for Accurates vurderinger. Videre skriver han:
«Accurate har naturlig nok uansett arbeidsgiveransvar i henhold til gjeldende ansettelsesavtale/ oppdragsbekreftelse.»
{s1}
Vil klare seg uten byråene
Flere kommuner har de siste årene kuttet i bruken av eksterne vikarer. SSB-tall viser at antall innleide sykepleiere har gått ned med rundt 50 prosent fra 2008 til 2014. Også i 2018 gikk det nedover, ifølge NHO. Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO, forklarer nedgangen blant annet med at kommuner vil slippe språk- og innføringsproblemene som kan skje hvis de henter inn vikarer fra andre land.
– De aller fleste kommuner ønsker egne ansatte fordi det er billigere, men de som leier inn, enten det er kommunen eller bedrifter, har alle behov for fleksibilitet og å finne kompetanse det er mangel på, sier hun til Fagbladet.
Kaltenborn understreker at innleie til helse og omsorg utgjør omtrent seks prosent av all innleie i Norge.
{f2}
KS kan ikke si noe om årsaken til at kommuner bruker færre eksterne vikarer enn før, men flere både store og små kommuner Fagbladet har vært i kontakt med, forteller at de helst vil klare seg uten vikarbyråene. De sier at de vil unngå utrygghet, deltidsstillinger og mangel på kompetanse på sykehjem.
Bergen er en av kommunene hvor bruken av eksterne helsevikarer har gått ned de siste årene. Mens kommunen brukte 76,6 millioner kroner på å leie inn helsevikarer i 2014, brukte de 20 millioner kroner mindre i fjor. Også i Oslo har bruken gått ned. Fra 2017 til 2018 kjøpte Sykehjemsetaten inn 10.000 færre helsevikarer.
IKKE ALENE: Maria Caballero er ikke alene om å ha jobbet som ekstern helsevikar i norske kommuner.
Patrick Da Silva Sæther
Til Fagbladet forteller Tone Tellevik Dahl, byråd for eldre, helse og arbeid, at Oslo kommune vil slutte å bruke selskaper som baserer seg på selvstendig næringsdrivende eller innleid arbeidskraft.
– Tiltaket er en del av Oslo-modellen som ble innført innenfor bygg og anlegg for å fremme et seriøst arbeidsliv. Byrådet har nylig utvidet modellen til å gjelde også for helse og omsorg. Her stilles klare seriøsitetskrav, også til språk, sier Dahl.
{u1}
Står ingenting om arbeidstid
Høsten 2017 sitter Maria Caballero i Spania uten oppdrag og med en stor gjeld. Det var ikke dette hun ble lovet da hun fløy til Norge sommeren 2017.
I ansettelsesbeviset som Accurate Care har sendt til UDI, står det at Maria Caballero skal jobbe 35,5 timer i uka. Annonsen fra Global Working som lokket henne til Norge, garanterte sykepleieren i gjennomsnitt 1846 timer arbeid i året, altså 37,5 timer i uka.
I arbeidskontrakten Fagbladet har fått innsyn i, står det derimot ingenting om arbeidstid, men det burde det ha gjort, ifølge Arbeidstilsynet.
– I avtalen skal det fremkomme lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, sier Birgit Espejord Jensen i Arbeidstilsynet.
På spørsmål om hvorfor arbeidskontraktene til de spanske jentene ikke inkluderte arbeidstid svarer daglig leder i Accurate Care, Kristian Monsen Aune:
«Selskapet har benyttet standard arbeidskontrakter utarbeidet av NHO Service og Handel som også inkluderer oppdragsbekreftelser med angivelse av arbeidstid. Nye arbeidsavtaler er implementert i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019. I dag inkluderer våre arbeidskontrakter fast stillingsprosent.»
I oppdragsbekreftelsene til de spanske jentene som Fagbladet har fått tilgang på, står det ingenting om arbeidstid.
{f3}
– Jeg vil advare andre
Det er januar 2019, og snøkrystallene har klamret seg fast til asfalten på Lillehammer. Snøen har kommet for å bli, i hvert fall for en stund. Det har Maria Caballero også. Rett før jul fikk hun fast jobb på helsehuset i kommunen.
KLEMMER: Når Caballero kommer på jobb på Lillehammer helsehus er det flere av kollegaene som gir henne en klem. Helsefagarbeider Haben Ghiloi (27) er en av dem.
Patrick Da Silva Sæther
Også Anna har kommet seg videre. Hun fikk et nytt oppdrag flere måneder etter at hun dro tilbake til Spania. Hun takket ja, men det gikk ikke lang tid før hun sa ifra til Accurate Care at hun ikke orket å jobbe for dem lenger. I dag er begge jentene gjeldsfrie, men veien dit har vært lang.
– Jeg alene kan ikke endre noe i Accurate Care, men jeg vil dele min historie og advare andre om at alt kanskje ikke er så enkelt og greit som vikarbyråene lover, sier Caballero.
Vil bli kvitt bemanningsbyråene
Fagforbundet på Lillehammer vil bli kvitt vikarbyråene i helse- og omsorgssektoren. Hovedtillitsvalgt, Gunn Hilde Anundskås, mener bruken av dem fører til språkproblemer, lite kontinuitet, og at ansatte blir for lite bundet til arbeidsplassen. Lillehammer kommune hadde avtaler med tre bemanningsbyråer inntil i fjor sommer. Da sa kommunen opp avtalene fordi de trengte bedre leveranser både med tanke på kapasitet og kompetanse.
Ordføreren i kommunen, Espen Granberg Johnsen (Ap), ønsker å få på plass nye avtaler med vikarbyråer. Samtidig ønsker de heller faste ansatte i kommunen enn å leie inn eksterne vikarer.
– Vi ønsker stabil arbeidskraft og større forutsigbarhet. Og så vet vi at erfaringene varierer mellom de ulike selskapene, sier Johnsen.
Til tross for avtalene Lillehammer hadde med tre vikarbyråer, brukte kommunen rundt åtte byråer på grunn av den prekære mangelen på fagpersonell i fjor sommer.
Accurate Care
Et norsk selskap med fast forretningssted i Steinkjer i Trøndelag.
De lærer opp spanske autoriserte sykepleiere i norsk og henter dem til ulike oppdrag til Norge.
Byrået har rundt 200 sykepleiere i stallen.
Kurskostnadene: 60 000 kroner kandidat hvorav rundt 15 000 kroner finansieres av Accurate Care i løpet av selve kurset.
Utdanningspakken inkluderer nettbasert norskkurs, autorisasjonsdokumenter, reise, bolig og norsk språkpraksis ved behov.
Nylig har selskapet innført stipendordning slik at hver sykepleier som velger å jobbe for Accurate Care etter fullført kurs, kan få hele kurskostnaden finansiert.
Accurate Care er siden september 2018 et heleid datterselskap av AMBIO Helse AS.
Mellom 2015 og 2017 mer enn doblet Accurate Care omsetningen sin.
(Kilde: Accurate Care, proff.no)
Hvorfor benytter NHO sine medlemsbedrifter seg av bemanningsbyråer?
61 prosent gjør det i tilfeller der ansatte er syke eller i permisjon.
47 prosent sier at de bruker bemanningsbedrifter for å få hjelp til å finne personer med rett kompetanse.
41 prosent gjør det fordi de ikke finner kvalifisert personell i det lokale arbeidsmarkedet.
Dette mener partiene om bruk av vikarbyråer i kommunene
Rødt: Vi vil at kommunene skal slutte å bruke vikarbyråer. I stedet bør de bygge opp kommunale bemanningssentre der skal folk ansettes fast og brukes når det trengs vikarer i kommunens tjenester. At kommunen skal bidra til at skattebetalernes penger går til eierne av vikarbyråer, synes vi lite om.
SV: Vi må ha et trygt arbeidsliv, og da må faste og hele stillinger være hovedregelen. Derfor vil SV bli kvitt de kommersielle vikarbyråene, både i helse og omsorg og i andre bransjer.
MDG: De Grønne vil redusere bruken av vikarbyråer i kommunene rettet mot helse og omsorg. Vi vil heller ha vikarpooler med fast ansatte vikarer i kommunene og i helseforetakene.
Ap: Vi ønsker at flere kommuner oppretter kommunale vikarpooler fremfor å leie inn. Skal det leies inn, må vikarene ha like gode arbeidsvilkår som de kommunalt ansatte. Våre helse- og omsorgstjenester bør organiseres i offentlig regi med en bemanning som gjør behovet for innleide vikarer minst mulig.
Sp: Sp mener at vi skal bruke bemanningsselskaper med hjemmel i arbeidsmiljølovens paragraf 14-12.1 til å dekke opp midlertidige stillinger som er vikariater etter paragraf 14-9.2b. I dag er det mulig å bruke bemanningsselskaper med hjemmel i 14-12.2. Paragrafen gir folk i bemanningsselskaper muligheten til å erstatte ordinære, faste stillinger. Det er blitt strammet inn på loven, men vi vil stryke hele paragrafen.
Venstre: Venstre mener det er opp til kommunene selv å organisere sine helse- og omsorgstjenester innenfor de lover og regler som gjelder. Fast ansettelse må imidlertid være hovedregelen i kommunale helse- og omsorgstjenester, akkurat som i andre deler av arbeidslivet.
KrF: Vi mener helse- og omsorgstjenester primært skal skje i kommunal regi. Av hensyn til fleksibilitet og med klare kriterier, kan en kommune velge å supplere med innleid arbeidskraft. Det bør begrenses til virksomheter som har tariffavtaler inngått med fagforeninger som har innstillingsrett, og det skal ikke rokke ved hovedregelen om faste stillinger.
Høyre: Det beste er om kommunene bemanner slik at de kan dekke opp stillinger og vakter selv og da med flest mulig i fulle stillinger. I noen tilfeller er dette krevende, og da er det bedre å bruke byråer enn at innbyggerne ikke får den hjelpen de trenger.
Frp: Å bruke vikarbyråer i perioder en har behov for arbeidskraft, er legitimt. Flere byråer har spesialisert seg på å dekke ulike behov i helsesektoren. Ved å benytte seg av byråene, kan kommunene spare ressurser i stedet for at de selv skal bruke ressursene på administrering, rekruttering og oppfølging av disse.