KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Hos tannhelsesekretær Brit Rye Heggem får pasienter med tannlegeskrekk hjelp med fobien før de kan gå til tannlegen.

Alvorlig tannlegeskrekk er felles for alle pasientene deres. Derfor er Brit Rye Heggem mest opptatt av å trygge dem som kommer.

Tannhelsesekretærens viktigste oppgave har faktisk lite med tenner å gjøre. Jobben hennes er å gjøre pasientene i stand til å motta tannlegebehandling. Det gjør hun sammen med både psykolog og tannlege.

Hjelper med angst

– Vi konsentrerer oss fremfor alt om å hjelpe pasienten med sin angst, sier hun.

Brit arbeider på Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Midt-Norge. Det er ett av Norges seks kompetansesentre som blant annet tilbyr tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker med tannlegeskrekk.

Tilbudet går under betegnelsen TOO (Tannhelsetilbudet for tortur- og overgrepsutsatte og pasienter med odontofobi (sterk angst for tannbehandling).

{u1}

Mange har angst

Tannlegeforeningen regner med at mellom fem og ti prosent av den voksne befolkningen i Norge unngår tannbehandling på grunn av angst.

– En del av pasientene våre har ikke vært hos tannlegen på 15–20 år, forteller Brit Rye Heggem.

Andre har lidd seg gjennom tannbehandling til tross for sterk angst. Noen har bare tatt kontakt med tannhelsetjenesten når de har hatt akutt tannbehandlingsbehov.

I løpet av de tre årene Brit har arbeidet med denne pasientgruppa, har hun bare møtt én pasient som aldri før hadde vært hos tannlegen.

Alle som arbeider i det tilrettelagte tannhelsetilbudet for mennesker med tannlegeskrekk, har spesialisert seg på denne pasientgruppa.

De har et lavterskeltilbud som består av ti timer med psykolog, tannlege og tannhelsesekretær.

At tilbudet er lavterskel betyr at de som ønsker behandling, ikke trenger henvisning, og at tilbudet er gratis.

– Noen henviser selv. Men det hender også at ektefellen henviser til oss, opplyser tannhelsesekretæren. Andre blir henvist fra leger og tannleger.

Smerte og tap av kontroll

Brit Rye Heggem arbeider tre dager i uka sammen med tre forskjellige tannleger.

Dagen i dag deler hun med tannlege Kjellrun Nordtømme, som er på kompetansesenteret en dag i uka.

– Det er energikrevende å arbeide her, så for meg er 20 prosent stilling passe, forteller hun.

Det er mange grunner til sterk angst for tannlegebehandling. Noen har hatt smertefulle erfaringer fra besøk hos skoletannlegen den gangen utstyret ikke var så godt som i dag. Hvis de attpåtil opplevde behandlingen som brutal, økte risikoen for å utvikle tannlegeskrekk.

– Tap av kontroll kan også utløse angst for tannbehandling. Risikoen for at en slik erfaring skal utvikle seg til tannlegeskrekk, øker merkbart hvis behandlingen også gjør vondt, forteller Brit.

Mye å være redd for

Pasienter med sterk angst for tannbehandling kan reagere når de kjenner den karakteristiske lukta av eugenol som er på ethvert tannlegekontor. Andre er livredd for å ta røntgenbilder, for sprøyter eller for å trekke tenner. Angsten kan også vekkes av lyden av boret eller bare tanken på å sette seg i tannlegestolen.

– Det tapper pasientene for energi å være her, sier Brit Rye Heggem.

Hun forteller at hver pasient må øve på det han eller hun syns er aller mest skummelt.

– Pasienten må være villig til å øve på det. Han må møte, kjenne på og stå i angsten.

Ikke alle klarer det. Noen takker nei når de har fått tilbud om behandling. Andre trekker seg underveis.

Lang vei til tannlegestolen

Noen pasienter har gått en lang vei den dagen de sitter i tannlegestolen.

Den ti timer lange behandlingen av tannlegeskrekk begynner alltid med to timer hos psykologen. I løpet av de to timene får psykologen oversikt over pasientens bakgrunn, oppvekst, sårbarhet og sterke sider samt hva som gjør ham eller henne redd.

Pasienten får også opplæring i hva angst er og hvordan det er mulig å håndtere den. Sammen med psykologen fyller pasienten ut en mestringsplan. I denne planen står det hvilken tilrettelegging nettopp denne pasienten trenger. Deretter møter pasienten psykolog, tannlege og tannhelsesekretær til en overføringssamtale.

Når pasienten er blitt kjent med tannlegen og tannhelsesekretæren, skal de tre i løpet av sju timer overvinne angsten. Slik er i hvert fall planen. Men ikke alle kommer i mål. Brit opplyser at behandlingen er vellykket hos omtrent 80 prosent av pasientene.

– Enkelte pasienter klarer ikke å komme inn på tannlegekontoret med en gang. Da bruker psykologen og jeg den tida som trengs til å gå sammen med pasienten fram og tilbake i gangene, forteller Brit Rye Heggem.

– Vi bruker lang tid på å bygge tillit. Pasienten må stole på både tannlegen og meg hvis vi skal kunne hjelpe ham. Derfor må vi ta tid til å bli godt kjent med hverandre, sier Brit.

Det er ikke slik at når pasienten først har satt seg i tannlegestolen, blir han sittende der.

– Selv om vi øver på å stå i angsten, hender det at pasienten ikke holder ut. Da må han opp og stå eller gå. Det må vi også ta oss tid til.

Her har pasienten full kontroll

Uansett hvor langt pasienten har kommet i behandlingen av angsten, ligger kontrollen hos ham eller henne. Når som helst kan pasienten si stopp ved å løfte ei hånd. Og da er det full stopp i behandlinga.

– Men det er jo ikke alltid pasienten husker hvordan han skal signalisere stopp, sier Brit Rye Heggem.

Derfor observerer hun pasienten nøye. Tannhelsesekretæren følger med på muskler og mimikk og ser etter signaler på at grensa er nådd for hva pasienten kan klare.

Målet med de ti timene som pasientene får på kompetansesenteret, er ikke et ferdig sanert tannsett.

– På ti timer får vi ikke stelt tennene ferdig. Men vi prøver å hjelpe dem på veien slik at de kan gå til en ordinær tannlege uten for mye angst og ubehag, sier Brit.

Hjelpemidler for å bevare roen:

* En knottball pasienten kan klemme i hånda.

* Et håndspeil som gir oversikt over hva som foregår inni munnen underveis i timen.

* En U-formet pute med isoporkuler som han kan ha rundt halsen. Denne virker beroligende og gjør at hodet ligger trygt på plass.

* En pute på 40x40 cm som pasienten kan ha liggende på magen hvis han føler at det virker beroligende.

* Pustevindu: Takplatene på tannlegekontoret er kvadratiske. For å ta oppmerksomheten vekk fra tannlegestolen blir pasienten oppfordret til å se opp i taket og følge den ene sida av kvadratet mens han puster inn. I hjørnet holder han pusten ei lita stund. Deretter puster han ut på neste side.