Thomas (37) er redd for å få kreft av jobben

I midten av november la brannforebygger Thomas Skog merke til en sak i media: Et amatørfoto av nedsotede brannmenn som spiser takeaway-pizza fra esken i en pause i en brannøvelse, var trolig blitt avgjørende bevis i en trygderettssak. Etter flere års kamp i rettsapparatet hadde omsider enken etter brannmannen Jon Eirik Haugland fått medhold i at det var eksponeringen for giftige stoffer i jobben som brannmann, som førte til at han fikk kreft og døde i 2019.

– Min første tanke da jeg så bildet var: Hvor mange feiere er det ikke som sitter sånn, hver eneste dag? Vi utsettes for de samme stoffene som brannfolk under brannslukking. Den eneste forskjellen er at vi eksponeres hver eneste arbeidsdag.

• Farlig yrke: Rolf håper han overlever kreften som tok pappa

Feiersvenn Thomas Skog utgjorde inntil for en måned siden feiervesenet i Hemnes kommune i Nordland, alene. Fem dager i uka i 14 år har han reist ut til skoler, barnehager, industribygg, private boliger og hytter for å utføre det lovpålagte samfunnsoppdraget som er jobben hans: Å forebygge brann.

Det betyr at han kontrollerer avgassutslipp, går tilsyn og rengjør piper og ildsteder.

Nå overlater han halve feiejobben til en ny kollega, mens han selv i hovedsak skal drive forebyggende arbeid. For Skog er bekymret og lei. Bekymret for helserisiko, men også lei av at få ser ut til å bry seg om hans yrkesgruppe.

En nordisk studie som koblet yrkesinformasjon fra nasjonale folketellinger mellom 1961 og 1980 og kreftdata fram til 2005 fra landenes kreftregistre, viser at brannforebyggere har 20 prosent høyere risiko for å bli rammet av kreft enn normalbefolkningen.

Til sammenligning har brannfolk seks prosent forhøyet risiko.

Selv om det er magert med harde data om hva den høye kreftrisikoen hos brannforebyggere skyldes, er både forskere og folk i bransjen enige om to ting: Jevn, langvarig eksponering for giftige stoffer i sot og røyk er noe av årsaken, og forebyggingspotensialet er stort.

Ifølge Sikkerhetshåndbok for feiere, som er utarbeidet av Fagforbundet og Feiermesternes landsforening og nå kommer i revidert utgave, er brannforebyggere særlig utsatt for fallulykker og sykdom som følge av eksponering for giftstoffer. De skal bruke sikringsutstyr når de klatrer på tak over en viss høyde og åndedrettsvern med filter når de er i kontakt med sot. De skal dessuten skifte og dusje i garderober som er delt i ren og skitten sone. Arbeidstøyet skal legges i tette sekker og sendes til vask umiddelbart etter oppdrag.

– Vi er nok ikke helt innafor kravene, nei, sier Skog når han leder an inn i garderobene i 2. etasje på Hemnesberget brannstasjon. Til daglig deler han fasilitetene med to kolleger i teknisk etat som har oppmøteplass på brannstasjonen. Under brannøvelser eller utrykninger deler han med 13 kolleger i deltidsbrannstyrken, som han selv også er en del av.

For et par år siden fikk Skog og kollegene en mindre pengesum fra arbeidsgiveren, og skaffa en sementskjærer og skar hull i dusjveggen, sånn at rommet hadde to dører og garderoben oppfylte kravene til ren og skitten sone.

– Det ser ikke bra ut, men hva gjør du med et minimumsbeløp og ei betongmotorsag i et bygg som er så slitt? spør Skog.

Dusjene i seg selv ser ved første øyekast fine ut. Så viser det seg at den ene ikke er koblet til vann, mens den andre ikke er koblet til avløp.

– Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg tror ikke dette er top-notch, sier Skog, som fortsatt dusjer hjemme.

Det er likevel ikke garderobeforholdene på denne stasjonen han er mest bekymret for.

– Det er det som skjer mellom garderobebesøkene om morgenen og ettermiddagen som er kritisk. Det er ute i felt vi brannforebyggere vasser i helseskadelige omgivelser, hver eneste dag.

Les brannsjefens svar på Skogs kritikk her:

Arbeidsmiljøloven stiller krav både til arbeidstaker og arbeidsgiver når det gjelder helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren har plikt til å sette seg inn i hva arbeidstakeren er eksponert for, og ansvar for systematisk forebygging. Arbeidstakeren skal sørge for å bruke riktig verneutstyr på de ulike oppdragene.

Fra 2016 til 2018 hadde Arbeidstilsynet landsomfattende tilsyn med brannstasjoner over hele landet. Hensikten var å bidra til systematisk forebygging og redusere helserisikoen for brannfolk og brannforebyggere før, under og etter oppdrag, ute i felt og inne på stasjonen.

Tilsynet avdekket blant annet at mange feiere brukte private biler til utrykning og til og fra oppdrag, at flere brannfolk og feiere reiste hjem og dusjet etter brann eller oppdrag. Selv om de fleste feiere hadde to- eller tredelt bil, oppga mange at det var umulig å holde førerhuset som en ren sone. I tillegg spiste de i bilen.

Hemnes kommune har 4500 innbyggere fordelt på 1600 km². For Thomas Skog betyr det at han har arbeidsoppgaver som skal gjøres åtte mil unna oppmøtestedet på stasjonen. Oppdrag som skal utføres samme dag, kan ligge langt fra hverandre. Han må regne med mange timer i bil i løpet av en arbeidsdag. Enkelte arbeidsoppdrag er på fjellet. Da bruker han scooter.

Men som oftest er bilen både kontor og kantine.

– Det hjelper jo ikke hvordan forholdene er inne på stasjonen, hvis arbeidshverdagen din er ute i periferien og lunsjen inntas i førerhuset, i arbeidsklærne. I teorien skal vi ikke gå inn i bilen med skitne klær. I praksis klarer vi ikke å gjennomføre rutinene slik vi selv ønsker.

Det er et overordnet krav fra Arbeidstilsynet at alle virksomheter skal kartlegge og vurdere farer, problemer og risiko knyttet til arbeidet. Arbeidsgiver har ansvar for at dette blir gjennomført. Målet er at ingen blir skadet eller syk på grunn av jobben sin.

– Det betyr at vi brannforebyggere umiddelbart etter oppdrag hvor vi er eksponert for farlige stoffer, skal legge forurenset arbeidstøy i tette plastsekker, eventuelt i en kombinert vaske- og tørkemaskin. Vi skal også dusje og få på oss rene klær, før vi gjør andre ting, som å gå på do eller spise. Det er umulig å få til i praksis. Det vil si: Når vi er på fjellet og kontrollerer fritidsboliger, kan vi selvfølgelig kjøre flere mil inn til brannstasjonen, gå gjennom rutinen og så reise ut igjen når vi har spist eller vært på do. Men det er ikke spesielt effektivt.

Skog ba tidligere i år arbeidsgiveren sin om en risikoanalyse for arbeidsoppgavene sine. Forespørselen førte til en felles gjennomgang av arbeidsoppgaver og risiko. Fagbladet har fått tilgang til svarene.

Der fremgår det at arbeidsgiver har konferert med både bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynet.

Thomas Skog klandrer ikke sjefen sin og understreker at han er blitt tatt med i alle prosesser om alt fra innkjøp av bil og klær til utarbeiding av prosedyrer.

Samtidig er han oppgitt over det han kaller manglende engasjement hos bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.

– Bedriftshelsetjenesten har ingen kommentarer, utover at prosedyrene er bra og ryddige. De har aldri tatt kontakt med meg og spurt hvordan vi ordner oss i det daglige. Når en bedriftshelsetjeneste ikke engang har noe å si om eksponeringen brannforebyggere er utsatt for, stiller jeg spørsmål ved kunnskapsnivået innenfor vårt fagfelt.

Det er Friskgården BHT som er ansvarlig for bedriftshelsetjenestene i Hemnes kommune. Fagleder Aud Ramberg beklager overfor Fagbladet at deres medarbeidere har blitt oppfattet som lite interessert eller engasjert i problemstillinger knyttet til risikoforholdene i brannforebyggeres arbeid.

– Det harmonerer ikke med vårt interne faglige fokus, sier hun.

Ramberg mener samtidig at det er behov for en gjennomgang av sentrale retningslinjer for helseovervåking og krav til forebyggende tiltak for brannforebyggere.

Les hele tilsvaret fra bedriftshelsetjenesten her:

Skog synes også det er rart at til tross for strenge regler for hvor man skal bevege seg med forurensede klær på en brannstasjon, så er Arbeidstilsynets tilbakemelding at de ikke ser noe i veien for at brannforebyggere kan bruke huseieres toalett når de er ute på oppdrag.

Når det gjelder spisepauser i kjøretøy og muligheten for å vaske seg ute på oppdrag, skriver lederen etter å ha rådført seg med Arbeidstilsynet at det er «viktig med gode rutiner for å hindre eksponering i mest mulig grad. (...) Inntil videre medbringes vaskevann og såpe i egnet beholder.» Neste gang det kjøpes inn kjøretøy, skal de tilpasses utstyr for håndvask.

– Hvor stor skal flaska med vann være? Når skal jeg bruke den? Mener de at vi uansett værforhold skal kle av oss til bare bokseren og ordne resten med ei flaske vann og ei vaskebalje? spør han, og fortsetter:

– Arbeidstilsynet sier at vi ikke skal gå inn i bilen med skitne klær, men hvordan vi skal løse det, må vi, slik jeg ser det, finne ut selv.

Thomas Skog har en arbeidsbil med ren og skitten sone, men sliter med å holde ren sone i førerhuset. For hvordan skal han få dusjet og skiftet ute på oppdrag, før han går inn i førerhuset for å spise lunsj eller gjøre kontorarbeid?

– Garderoben er fortsatt ute i det fri, konstaterer han.

Og hvordan skal han gjøre det når han kjører scooter til fritidsboliger på fjellet?

– Vi bruker gummihansker for å få minst mulig sot på oss, men hvis du forsøker å vaske vekk sot med våtservietter, så gnir du det i stedet inn. Det som er med sot, er at selv om du vasker deg eller dusjer, så får du det ikke ut av porene. Spiser du ei skive med hvitost, så blir osten svart. Hvis du er på ferie i Syden, ser du at hvite håndklær blir svarte når du tørker deg, selv om det er mange dager siden du var på jobb.

– Hvordan mener du utfordringene med å håndtere eksponeringen for giftige stoffer bør løses for brannforebyggere med arbeidsforhold som dine?

– Spørsmålet er om vi skulle hatt ei brakke, som kunne flyttes rundt. Da ville vi i hvert fall løst de sanitære utfordringene.