Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Lokale lønnstillegg fra arbeidsgiver kommer i tillegg til lønnsøkning fra det sentrale lønnsoppgjøret. Men hvordan kan tillitsvalgte få så mye som mulig ut av de lokale lønnsforhandlingene?

Det har siviløkonom, samfunnsviter og Fagforbundet-rådgiver Bjørn Rudaa skrevet bok om.

Med den ferske boka «Lokale lønnsforhandlinger - Bedriftsøkonomi som verktøy for tillitsvalgte» ønsker han å hjelpe tillitsvalgte og klubbledere til å sikre medlemmene en større del av verdiene de er med på å skape i bedriftene de jobber i.

Bjørn Rudaa er siviløkonom, samfunnsviter og rådgiver i Fagforbundet.

Yngvil Mortensen

Rudaa holder også kurs om bedriftsøkonomi for tillitsvalgte. Han er utdannet der mange norske sjefer har studert, på Norges Handelshøyskole, men han har i årevis jobbet med å bruke kunnskapen for å bedre vilkårene til de ansatte.

• Lønnsforhandlinger? Nå kan du se sjefen i kortene

Dette er noen av hans beste tips:

1. Be sjefen om en månedlig oppdatering om bedriftens økonomi

– Da får du kontinuerlig informasjon om bedriftens økonomi gjennom hele året, sier Bjørn Rudaa.

Da blir det lettere å følge med, lære og forstå enn hvis du gjør det én gang i året og bare i forbindelse med lønnsforhandlinger.

Dette gjør deg også bedre rustet til å delta i drøftinger om bedriftens økonomiske situasjon, og du får du et bedre grunnlag til å stille sjefen spørsmål.

Du som tillitsvalgt har faktisk krav på å møte ledelsen minst én gang i måneden for å drøfte økonomien i bedriften, hvis bedriften er omfattet av Hovedavtalen mellom LO og NHO.

Også Arbeidsmiljølovens § 8.1-2 sier at tillitsvalgte har krav på å få informasjon om virksomhetens økonomiske situasjon.

2. Hyppig kontakt gir bedre forhandlingsklima

Hyppig informasjon og drøftinger, samt grunnleggende kunnskaper om bedriftsøkonomi gjør jobben som tillitsvalgt lettere.

Når de lokale lønnsforhandlingene starter, kan du avsløre arbeidsgiveren hvis hen forsøker å svartmale situasjonen og si at de ikke har penger til lokale lønnstillegg.

Jevnlig kontakt mellom tillitsvalgte og ledelsen om økonomi kan også bidra til å skape et bedre forhandlingsklima.

3. Dette må du spørre sjefen om

Lokale lønnsforhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av bedriftens økonomiske virkelighet.

Alle tariffavtaler mellom NHO og arbeidstakerorganisasjonene med rett til lokale lønnsforhandlinger, sier at de lokale lønnstilleggene i bedriften skal fastsettes etter fire kriterier.

Kravene fra fagforeninga og tilbudet fra arbeidsgiverne skal være basert på de fire kriteriene under, og de må tallfestes. Regnskapene skal brukes.

De fire kriteriene er:

• Bedriftens økonomi

Det er viktig å avklare den faktiske lønnsomheten i bedriften basert på regnskapstall.

Har for eksempel inntektene gått opp eller ned, sammenlignet med fjoråret?

• Produktivitet

Hvordan har produksjonen utviklet seg i forhold til ressursbruk?

I de fleste bedrifter er det hensiktsmessig å måle endringen i driftsinntekter.

Ressursbruk kan for eksempel bety bruk av arbeidskraft (timeverk/årsverk).

• Framtidsutsikter

Hva er ordresituasjonen for bedriften? Hva er utsiktene for at bedriften vinner flere kontrakter?

Hva står det om bedriftens framtidsutsikter i styrets årsberetning som står i årsregnskapet?

Er framtidsutsiktene gode, er det et argument for lønnstillegg.

• Konkurranseevne

Har bedriften lavere kostnadsnivå, bedre kompetanse, høyere omstillingsevne eller bedre kvalitet på produktene sine enn konkurrenter?

Styrket konkurranseevne er også et argument for økt lønn i de lokale lønnsforhandlingene. 

De fire kriteriene ble nedfelt i protollen for det samordnede oppgjøret i 1990 mellom LO og NHO.

Bruker arbeidsgiverne ord og uttrykk du ikke skjønner for å forklare? Spør igjen!

4. Be om et møte med ledelsen før forhandlingene starter

Hvis dere ikke har det allerede i din bedrift, be om et formøte med ledelsen om bedriftens økonomi før de lokale lønnsforhandlingene starter.

Arbeidsgiverforeninga Norsk Industri anbefaler for eksempel sine medlemsbedrifter å ha formøte med de tillitsvalgte.

Dette er for at de tillitsvalgte skal få sette seg ordentlig inn i hvordan det står til med alle de fire kriteriene før forhandlingene.

Det er også et godt tips at de tillitsvalgte selv vurderer de fire kriteriene i forkant. Målet med det er å beregne egne lønnskrav i de lokale lønnsforhandlingene, og beregne hvor mye mer det vil koste bedriften.

5. Disse regnskapene må du ha

Regnskapene er den viktigste kilden til kunnskap om hvordan det går med bedriftens økonomi.

Ledelsen skal gi tillitsvalgte disse regnskapene:

• Årsregnskapet for de to siste åra.

Det kan være nyttig å se på årsregnskapene for enda flere år tilbake, for å se utviklingen i bedriftens økonomi.

• Regnskapstall for samme år som de lokale lønnsforhandlingene skjer.

Er forhandlingene for eksempel i juni 2024, skal du ha regnskapet fra januar-mai 2024.  

Be også om å få regnskapstallene for samme periode i 2023.

• Internt driftsregnskap

Hvis bedriften din også fører internregnskap, spør om det.

I internregnskapet står det flere opplysninger og tall enn bedriftene er lovpålagt å opplyse om i årsregnskapene som er offentlig tilgjengelig. Ikke alle bedrifter har internregnskap.

Årsregnskapene er også tilgjengelige i Brønnøysundregistrene og er gratis.

Hvis du bestiller der, må du ha bedriftens organisasjonsnummer. Det kan du finne i proff.no ved å søke på bedriftens navn.

Retten til innsyn er regulert i Hovedavtalen mellom NHO og LO 2022-2025, § 9-7 om Innsyn i regnskaper og økonomiske forhold.

6. Hvordan kan tillitsvalgte vurdere regnskapene?

Regnskapspostene under gir tillitsvalgte en god pekepinn om hvor stort det lokale lønnstillegget kan bli.

«Driftsresultat»: Det er forskjellen mellom inntektene fra driften og kostnadene ved driften.

– Driftsresultatet er best egnet til å vurdere økonomien knyttet til driften, mener Bjørn Rudaa.

«Årsresultat» – populært kalt «bunnlinja»: Forskjellen mellom alle inntekter og kostnader i bedriften, heter årsresultat. Her er finansposter inkludert. Finansposter er for eksempel renter på lån når det gjelder finanskostnader. Det kan for eksempel være utbytte fra eierskap i andre bedrifter når det gjelder finansinntekter.

7. Spør og grav om bunnlinja

I de lokale lønnsforhandlingene viser ledelsen ofte til «bunnlinja». Hvis ledelsen forteller at bunnlinja viser «røde tall», at de altså går med underskudd, ikke la deg avfeie med det. Spør ledelsen hvorfor bunnlinja viser underskudd.

Hvis svaret er at underskuddet er forbigående, og bedriftens utsikter til framtidig inntjening er gode og bedriften har en solid egenkapital, kan bedriften fint klare å betale lokale lønnstillegg likevel.

8. Finn ut hva de andre tjener

Tillitsvalgte har krav på å se lønna til egne fagforeningsmedlemmer i bedriften.

De har ikke den samme retten når det gjelder oversikt over lønna til ansatte som ikke er medlemmer. Men: Tillitsvalgte har rett til å se gjennomsnittslønna til andre arbeidstakergrupper i bedriften.

– Hvis man skal ha reelle lokale lønnsforhandlinger, må tillitsvalgte ha kunnskap om lønnspolitikken i bedriften, sier Rudaa.

9. Hva tjener de hos konkurrentene?

Hva gjør du hvis ledelsen hevder at bedriften lønner bedre enn konkurrentene?

Tipset til tillitsvalgte er å skaffe seg informasjon om dette før de lokale lønnsforhandlingene starter.

Sjekk med tillitsvalgte i konkurrerende bedrifter hva lønna er der.

10. Sjefen sier det sentrale oppgjøret har spist opp lønnspotten

Hvis ledelsen hevder at det sentrale lønnsoppgjøret har spist opp muligheten til lokale lønnstillegg, da skal du huske på: Frontfagets ramme for årslønnsvekst skal ikke være tak eller gulv for lokale lønnsforhandlinger.

Og husk: Det er de fire økonomiske kriteriene nedfelt i tariffavtalene, som skal styre hva dere får i lokalt lønnstillegg.

Kilde: Bjørn Rudaas «Lokale lønnsforhandlinger – Bedriftsøkonomi som verktøy for tillitsvalgte» (2023).