JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

IA-avtalen:

Tirsdag kan IA-avtalen bli signert. Her er det vi vet vi så langt

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Øyvinn Myge / ASD

IA-forhandlingene går inn i siste uke, og forsatt er det flere uløste spørsmål.

2018121310553020230821171436

torgny@lomedia.no

Etter planen skal avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) undertegnes tirsdag 18. desember. Torsdag denne uka skal siste runde med forhandlinger om avtalen, gjennomføres. Fortsatt er ikke alle brikkene på plass. Hvis ikke alt er på plass etter torsdag, er partene innstilt på å bruke flere møtedager.

Her er historien bak IA-avtalen

Tre parter

Forhandlingene om IA-avtalen er kompliserte. I et vanlig lønnsoppgjør er det to parter. Hvis det går trått, kommer en riksmekler til for å hjelpe.

I IA-forhandlingene er det tre parter: arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Det er ingen ytre hjelp å få. I tillegg er det både på arbeidsgiver- og arbeidstakersida flere organisasjoner med ulike behov. Til tross for dette vil, etter det Frifagbevegelse erfarer, avtalen bli signert tirsdag.

Det vil komme noen endringer, men konkret hvilke, er det ingen av partene som vil uttale seg om.

• Følg oss på Facebook

Vesentlige endringer

– Jeg er åpen for å videreføre avtalen, men det må vesentlige endringer til. IA-avtalen har vært bra på den måten at partene har vært nødt til å sette seg ned å se på problemet sammen, men resultatet har ikke vært godt nok, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da FriFagbevegelse intervjuet henne i august.

IA-avtalen som ble signert første gang i 2001, har hatt tre målsettinger: få ned sykefraværet, få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet og få flere til å stå lengre i jobb.

Sykelønnsordninga

Diskusjonen om IA-avtalen har ofte dreid seg om sykefraværet og sykelønnsordninga. I september tok Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde til orde for å endre Høyres stortingsvalgprogram, at partiet ved valget i 2021 skal gå til valg på sykelønnskutt.

Også arbeidsgiverorganisasjonen Virke har argumentert for at sykelønn må med i forhandlingene, men etter at Ivar Horneland Kristensen overtok som administrerende direktør i Virke fra oktober har dette standpunktet blitt tonet ned.

Virke har snudd

– Virke aksepterer at sykelønn ikke er en del av IA-forhandlingene nå. Det vi imidlertid er opptatt av, er at en ny avtale ikke legger lokk på konstruktive diskusjoner om sykelønn, for eksempel på bakgrunn av rapporten fra sysselsettingsutvalget som kommer på nyåret, sa administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke til Kommunal Rapport i slutten av november.

Tre problemstillinger

Tre problemstillinger har vært framme i diskusjonen rundt IA-avtalen:

En av problemstillingene har vært forskjellene i sykefraværet mellom ulike bransjer. Industrien har nådd målsettingen med å få ned sykefraværet, mens offentlig sektor har et stykke igjen. Det har vært luftet muligheten for ulike tiltak etter bransjer. Problemet med dette er å få til en ordning som fungerer i praksis.

En annen problemstilling har vært arbeidsgiverperioden for sykepenger. I dag betaler arbeidsgiver sykepenger de første 16 dagene, etter det har ikke arbeidsgiveren noen økonomiske insentiver for å få arbeidstakeren tilbake i arbeid.

En tredje problemstilling er om flere målsettinger skal inn i avtalen. I dag er det tre målsettinger.

Alle skal med

Mange arbeidsgivere og leger har ment at IA-avtalen har ført med seg mye byråkrati.

Arbeidsministeren har også åpnet for å gjøre IA-avtalen tilgjengelig for alle. Før starten av forhandlingene sa hun at «staten bruker nesten én milliard kroner i året på IA-avtalen, og dette er tiltak kun for IA-bedrifter. Bare 30 prosent av bedriftene i privat sektor er IA-bedrifter. Det betyr at 70 prosent av bedriftene, ikke har tilgang til arbeidslivssentrene.»

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Sysselsettingsutvalget

Sysselsettingsutvalget som Kristensen nevner, er et regjeringsoppnevnt utvalg ledet at professor Steinar Holden. I mandatet heter det blant annet: «Vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting.»

Da FriFagbevegelse intervjuet utvalgsleder Holden i september var han klar på at ekspertutvalget som har frist i januar har som mandat å diskutere sykelønna. Nå er det et ekspertutvalg som diskuterer. På neste etappe av utvalgsarbeidet kommer også partene i arbeidslivet med. Dette er de samme aktørene som nå sitter på oppløpet med IA-forhandlingene.

Ekspertgruppe vurderer sykelønnas framtid

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy