KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

De to ga nylig ut boka «Homo Solidaricus - et oppgjør med myten om det egoistiske mennesket». Her tar forfatterne til kraftig motmæle mot ideen om at vi mennesker kun har snevre egeninteresser for øye i alt vi gjør. Deres glade budskap er i stedet at mennesket er grunnleggende godt. Bygger man samfunn med det sjenerøse mennesket som utgangspunkt, blir det godt for de fleste.

–Tillitsbaserte samfunn blir gode samfunn. Dessuten er det viktig forstå at det solidariske mennesket ikke er i en slags evig kamp mot menneskenaturen, framhever Harsvik og Skjerve.

– Samarbeid og fellesskap ligger dypt i mennesket. Vi kan bare bygge videre på det som har vært med oss i tusener av år. De beste samfunnene handler ikke om at alle er engler, men om opplyst egeninteresse. Det lønner seg å samarbeide.

Professor: – Målstyring koster samfunnet milliarder

Målstyring ut

Forfatterne bygger dette på nyere forskning innen biologi, adferdsvitenskap og økonomi som viser at vi har medfødte evner til samarbeid og deling om vi legger til rette for det, og at vi handler ut fra langt flere motiver enn personlig vinning. For eksempel har de fleste mennesker en innebygd drivkraft om å gjøre en god jobb.

– Hvis vi tror folk bare forholder seg til pisk og gulrot, og skulker jobben om de ikke er overvåket, får vi et annet arbeidsliv enn om vi tror at folk flest faktisk ønsker å gjøre en god jobb, sier Harsvik og trekker fram stoppeklokkesystemet som motsatsen til det tillitsbaserte arbeidslivet.

– Systemet bygger på ideen om at mennesket bare bryr seg om å fremme egne interesser. Hvis man ikke kan måle, veie eller kontrollere så gjør ikke folk jobben sin.

Forfatterne opplever at tillitsbasert ledelse er i ferd med å bli rådende tenkning. Men det går fortsatt seint med å implementere det i deler av arbeidslivet. Offentlige selskaper går ikke foran.

– Blant annet ser man vanvittige kontrollregimer i helsevesenet.

– Skit i måla, la oss gå for kvalitet

Fra Fagforbundet

Skjerve og Harsvik har begge tilknytning til Fagforbundet. Harsvik ble ansatt i informasjonsavdelingen i Kommuneforbundet i 1997. Siden ble han leder for samfunnsavdelingen i Fagforbundet, men forsvant i 2013 over til LO sammen med Gerd Kristiansen. I dag er han leder for samfunnskontakt og strategi i LO.

Skjerve er fagutdannet sykepleier. Han jobbet på Økernhjemmet til 2014. I februar i år ble han ansatt som rådgiver i yrkesseksjonen i Fagforbundet.

– En drømmejobb i skjæringspunktet mellom fag og politikk, mener han.

Organisering i Sykepleierforbundet var uaktuelt.

– Det er for preget av snever profesjonskamp for en som er opptatt av fagpolitikk, sier Skjerve.

De to kjente hverandre ikke før boksamarbeidet. Skjerve hadde for gøy startet Facebook-gruppa «Evolusjonær sosialisme», der debatt om biologi og likhetssamfunn sto i fokus. Harsvik sluttet seg til og foreslo etter hvert at de kunne skrive bok om disse spørsmålene. Som sagt så gjort.

Det kyniske menneske

Motstykket til det solidariske mennesket i boka er det økonomiske mennesket. En kyniker preget av egoistisk og kalkulerende atferd. Forfatterne trekker fram store deler av ytre høyres guru, Ayn Rand, som en svært innflytelsesrik representant for dette menneskesynet. Den russiskfødte forfatteren har solgt millioner av bøker verden over der hun dyrker ideer om det rasjonelle egoistiske individ, avviser altruisme og kollektive løsninger, eller hevder at politisk frihet bare kan oppnås om man fjerner offentlig velferd og reguleringer. Alt fra bonusordninger i næringslivet til sosiale støtteordninger bygger på et syn der mennesket er grunnleggende lat og egoistisk, påpeker Skjerve og Harsvik. Med et slikt menneskesyn blir karakterer, belønninger, premier eller bonuser gulrøtter som må til for å folk til å yte og pisk nødvendig for å få sjuke eller arbeidsledige til å komme seg ut av sofaen. Iallfall tror man at andre enn en sjøl trenger dette.

– Vår grunntese er at måten man innretter systemet på avgjør hva man oppnår. Bygger det på mistenkeliggjøring får du mistenkeliggjøring i den andre enden, sier Skjerve, som understreker at de ikke avskriver at mennesket også kan motiveres av insentiver som lønn. Men det er ikke det eneste saliggjørende.

Motsatt effekt

De trekker fram flere eksempler på at økonomiske virkemidler ikke alltid har den tiltenkte effekt på menneskers oppførsel. Da en barnehage ville få bukt med for sein henting av barn, begynte den å ta seg betalt av foreldre som kom etter tidsfristen. Men det førte ikke til at problemet ble løst, snarere ble det større. Forklaringen er trolig at foreldre før kjente på et moralsk ansvar for å holde tida, men da saken ble flyttet over i den økonomiske sfære og de kunne betale seg ut av det, fikk de færre skrupler. Et annet tilfelle av motsatt effekt skjedde da et samfunn begynte med betaling for å rekruttere flere blodgivere. Men når det som hadde vært en solidarisk handling fikk en økonomisk dimensjon ble det mindre interessant for mange og antallet blodgivere gikk ned.

Nye tenkemåter

Skjerve mente lenge at vi mennesker er produkter av samfunn og biologi. Den innflytelsesrike evolusjonspsykologen og populærvitenskapelige forfatteren Steven Pinker og boka hans « The Blank Slate: The Modern Denial of Human Nature» fikk rådgiveren på nye tanker.

– Han argumenterer med at vår natur og biologi er avgjørende for hvordan vi opptrer som samfunnsmennesker. Vi må forstå biologi for å kunne forstå mennesket. Han setter på mange måter en strek over skillet mellom kultur og natur.

– Men er det ikke ganske gjengs oppfatning i dag at vi er produkter av både kultur og gener?

– Det er en del som sier at vi slår inn åpne dører, men vi ser likevel i en rekke debatter en viss vegring mot å se mennesket i lys av dets biologi. Vi håper denne boka kan bidra til å dempe den vegringen.

De ansatte må føre logg for hver gang de går på do: – Voksne mennesker blir passet på og kontrollert i detalj

Ny bok: Wegard Harsvik og Ingvar Skjerve tar et oppgjør med myten om det egoistiske mennesket. De skriver at det solidariske mennekset ikke er i strid med menneskenaturen.

Res Publica