To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen

ÅPEN DØR: Kenneth Grosvold (35) har alltid skiftet bleier med åpen dør for å unngå å skape usikkerhet.

ÅPEN DØR: Kenneth Grosvold (35) har alltid skiftet bleier med åpen dør for å unngå å skape usikkerhet.

Werner Juvik

– I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold.

2018030112121420180302084709

– Vi tar fra barn en-til-en-kontakten

hanna.skotheim@fagbladet.no

På et stellerom i Kjosjordet barnehage i bydel Ullern i Oslo står barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold (35). Han skifter bleier på to gutter på småbarnsavdelingen. Selv om bleieskiftet er den mest intime arenaen i barnehagen, står døra åpen.

– Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier. Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet, forteller Grosvold.

Han sikter til usikkerheten som kan oppstå hvis ingen andre har innsyn til den private sfæren mellom en voksen og et barn.

– I et ideelt samfunn hadde folk stolt på hverandre og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom, men slik er det ikke, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MISTANKE: Kenneth Grosvold (35) er tydelig på at man skal melde ifra ved mistanke, men han understreker viktigheten av at man ikke må holde fast ved noe hvis det forekommer at mistanken ikke er reell.

MISTANKE: Kenneth Grosvold (35) er tydelig på at man skal melde ifra ved mistanke, men han understreker viktigheten av at man ikke må holde fast ved noe hvis det forekommer at mistanken ikke er reell.

Werner Juvik

– Vi trenger menn i barnehagene

Ble mistenkt

Den rutinerte barnehagemedarbeideren har selv fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli mistenkt. Han var 23 år og fersk i «gamet». Et barn fortalte foreldrene sine at det gjorde vondt når Grosvold skiftet bleier. Foreldrene gikk til ledelsen og spurte om årsaken. Da kom det frem at barnet var skeptisk til Grosvold i utgangspunktet fordi han var en skjeggete kar, noe barnet ikke var vant med fra tidligere.

– Selv om det var ubehagelig, var det var fint at foreldrene tok kontakt med barnehagen. Da unngikk vi misforståelser, og det utviklet seg ikke til en sak ut fra ingenting, forteller Grosvold, som i dag er plasstillitsvalgt i barnehagen.

Han hadde en fin samtale med foreldrene, og de ble enige om at han skulle unngå å skifte på barnet til de to hadde blitt tryggere på hverandre.

Økning i overgrepssaker

De siste årene har to store overgrepssaker i barnehager rystet Norge, i Bergen og Tromsø. Sakene fikk stor medieoppmerksomhet. Universitetslektor Pål E. Dingstad ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)) frykter at overgrepssaker som blåses opp, i verste fall kan bidra til urettmessig generalisering og stereotype forestillinger om menn generelt og menn som profesjonelle omsorgsytere spesielt. Han frykter at det også kan svekke rekrutteringen av menn til barnehager.

– Slike saker kan bidra til å skape en tosidig frykt. På den ene siden frykt for menn som omsorgspersoner, og på den andre siden en frykt hos menn for å bli feilaktig mistenkeliggjort eller stemplet. Dette vil kunne motvirke, og ikke stykre barnehagens pålagte arbeid med likestilling mellom kjønnene. Generalisering av menn og kvinner har lite for seg i likestillingssammenheng, sier Dingstad.

Egen plan i Oslo

Også Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, er bekymret. Byråden arbeider nå med strategien "Barnehjernevernet", som skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Strategien skal også bidra til en holdningsendring både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkeliggjøring.

– Flere menn sier at de slutter å jobbe i barnehagen fordi de ut fra sitt kjønn blir mistenkeliggjort. Sånn kan vi ikke ha det. Derfor må det jobbes med holdninger både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkeliggjøring, sier Thorkildsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), mener regjeringen må jobbe mer for å forebygge overgrep på barn.

Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), mener regjeringen må jobbe mer for å forebygge overgrep på barn.

Werner Juvik

Kan føle på en skam

På et seminar for og med menn som jobber i barnehage, kom det frem at menn kan føle på en skam for at de har valgt et yrke der de skal jobbe med barn. Det forteller Kristian Meyer, leder for barnehageansattes faggruppe i Fagforbundet, som arrangerte møtet.

– Jeg ønsker å organisere en nasjonal samling hvor vi tar opp dette. Skammen må vekk, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HOLDNING: I etterkant av overgrepssaken i Tromsø spredte det seg en holding blant barnehageansatte om at de ikke ansetter menn, forteller leder for barnehageansattes faggruppe i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Kristian Meyer.

HOLDNING: I etterkant av overgrepssaken i Tromsø spredte det seg en holding blant barnehageansatte om at de ikke ansetter menn, forteller leder for barnehageansattes faggruppe i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Kristian Meyer.

Eivind Senneset

Innsyn

Som en følge av flere overgrepssaker er det i dag noen barnehager som har satt opp glassvegger inn til stellerom for å ha innsyn. Dette er imidlertid ikke et nasjonalt krav, men det er opp til hver enkelt barnehageeier å vurdere hvorvidt det er nødvendig og hvorvidt de har økonomi til det. Deretter er det kommunen som fører tilsyn på hva som gjøres.

– Når barnehageeier gjør risikovurderinger ved utforming av barnehagebygg, legger vi til grunn at de også vurderer tiltak for å redusere risikoen for overgrep, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H).

Tiltakene hun sikter til er blant annet åpenhet mellom rom og innsynsmuligheter på stellerom.

– Barnehager og barnehagebygg er svært forskjellige, så det vil være ulike løsninger som kan redusere risiko for overgrep, sier Sjøberg.

Kristian Meyer mener glassvegger er et forebyggende tiltak som kan gi falsk trygghet. Han mener det vil være bedre å øke grunnbemanningen. Bemanningsnormen skal etter planen tre i kraft 1. august 2018.

– Kan slike glassvinduer være med på å mistenkeliggjøre mannen enda mer?

– Jeg tenker at de har kommet opp for en grunn …

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VINDU: På Hullebergmyra barnehage i bydel Ullern har de vindu inn til stellerommet. Her skifter Henriette Sigurdsøn (27) bleier på et barn.

VINDU: På Hullebergmyra barnehage i bydel Ullern har de vindu inn til stellerommet. Her skifter Henriette Sigurdsøn (27) bleier på et barn.

Werner Juvik

Begrensende

I løpet av de 40 årene Eva Petersen (61) har jobbet i barnehage, har hun sett endringene som følge av økt sikkerhet. Hun har alltid skiftet bleier med døra åpen, men før gjorde hun det på grunn av lukt og ikke for å unngå å skape usikkerhet. Det er hun blitt mer bevisst på i dag. Tidligere kunne hun også dra alene på butikken med to barn. Det er ikke lov lenger.

– Jeg synes det er begrensende. Vi tar fra barn en-til-en-kontakten, mener hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ENDRINGER: Barnehagelærer Eva Petersen (61) har arbeidet i barnehage i 40 år. På den tiden har hun merket endringene som er blitt gjort på grunn av økt sikkerhet.

ENDRINGER: Barnehagelærer Eva Petersen (61) har arbeidet i barnehage i 40 år. På den tiden har hun merket endringene som er blitt gjort på grunn av økt sikkerhet.

Werner Juvik

Petersen har forståelse for den økte sikkerheten da det har vært ufine hendelser med barn i barnehager. Samtidig mener hun fysiske tiltak og regler kan bidra til å mistenkeliggjøre ansatte, særlig menn, siden de omtales mest i overgrepssaker.

– Det må være vanskeligere for menn å skifte bleier enn for oss damer. Sånn skal det ikke være, mener hun.

– Menn er et verdifullt innslag i barnehager

Menn må forstå hvor viktig det er at barn også har menn å forholde seg til, ifølge psykiater.

IKKE PEDOFILE: I psykiater Dag Furuholmen sin bok "Mannen – Myter, Løgn og Sannhet" understreker han at menn flest ikke er pedofile.

IKKE PEDOFILE: I psykiater Dag Furuholmen sin bok "Mannen – Myter, Løgn og Sannhet" understreker han at menn flest ikke er pedofile.

Privat

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

I dag er 90 prosent av alle barnehageansatte kvinner og mange barn vokser opp med enslige mødre uten kontakt med far. Psykiater Dag Furuholmen er opptatt av at menn må forstå hvor viktig det er at barn også har menn å forholde seg til i oppveksten.

– Menn er et verdifullt innslag i barnehager. Gutter og jenter må lære seg å forholde seg til menn også. Hvordan skal de ellers bli trygge på egen og andres maskulinitet og kjønnsidentitet når de vokser opp? spør Furuholmen.

– Mannlige barnehageansatte er ofte mer fysiske i lek med barn. Forskning viser at dette kan være med å utvikle empati hos barn. I voldsom lek med god veiledning av voksne får barn erfaring med hvor grensen går, hva som gjør vondt, hva de selv tåler og hva andre tåler, fortsetter Furuholmen.

Overgrep

I 2017 ble ti barnehageansatte siktet eller tiltalt. Fem av disse ble dømt.

En av de ti var en kvinne, og hun ble dømt.

Mellom 2010 til 2016 ble 17 barnehageansatte siktet, tiltalt eller dømt. Elleve av dem ble dømt.

Mellom 2010 til 2016 var det i snitt elleve overgrepssaker i skole og barnehage.

I 2017 var det 28 overgrepssaker i skoler og barnehage.

(Kilde: Utdanningsnytt)

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy