Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

En underregulering av pensjonene, slik resultatet ble i årets Trygdeoppgjør, har ikke flertall i Stortinget. Likevel vil oppgjøret tre i kraft fra i dag, fredag, når det har passert Statsråd hos Kongen.

Stortinget verken behandler eller vedtar trygdeoppgjøret. Det blir bare orientert om. Derfor hjelper det Jan Davidsen og pensjonistene lite at både SV, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er mot underreguleringen.

SV har varslet at de vil foreslå at Stortinget skal behandle årets trygdeoppgjør. Det vil ikke bli en realitet.

• Pensjonistledere fortviler: Jan Davidsen nekter å skrive under på trygdeoppgjøret

Forhandlingsretten forsvant

Pensjonistene hadde forhandlingsrett på alderspensjonen i folketrygden fram til 2011. Protokollen for oppgjøret ble behandlet av Stortinget, som skulle ta ansvar for det endelige resultatet.

I 2011 ble forhandlingsretten erstattet med drøftingsrett, noe som fungerer svært dårlig. Resultatet av drøftingene blir ikke lagt fram for Stortinget.

Sommeren 2019 demonstrerte flere tusen pensjonister foran Stortinget for å få forhandlingsretten tilbake.

SV ut mot Frp

SV-leder Audun Lysbakken har forsøkt å få trygdeoppgjøret til Stortinget alle de seneste årene, men ikke lykkes.

Han sier at han hadde håpet at Frp utenfor regjeringen ville oppføre seg annerledes i år, siden partiet ikke er bundet av Regjeringen.

– Frp hevder de er pensjonistenes parti, men sitter bare og toer sine hender på Stortinget, sier Lysbakken til FriFagbevegelse.

– Folk er forbannet. Forskjellene øker. Milliardærene får mer. Samtidig må mange pensjonister stramme inn livreima. Regjeringen gir inntrykk av at en skattelette redder situasjonen for mange pensjonister. Men det er også mange pensjonister som ikke får nytte av skattelettene. Mange sliter med å få endene til å møtes, mener Lysbakken.

– Årets trygdeoppgjør følger loven og forskriften som SV innførte da de satt i regjering og som Frp stemte imot. Det betyr at trygdeoppgjøret ikke kommer til Stortinget og det vil tre i kraft etter Statsråd fredag, sier lederen i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erlend Wiborg til FriFagbevegelse.

• Her er alle de nye satsene: Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden

Rødt stemte med Frp

Senest i mai i år fremmet Frp følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som samlet vil bidra til at effekten av årlig underregulering av pensjon fjernes».

Dette forslaget fikk kun stemmene til Frp og Rødt og ble nedstemt.

– Ikke noe ville glede meg mer enn om SV og Ap nå snur og er enig med oss om å fjerne underreguleringen av pensjonene, sier Erlend Wiborg til FriFagbevegelse.

Han har varslet at dette vil bli en viktig del av budsjettforhandlingene til høsten.

– Pensjonistenes kår blir selvsagt viktig for oss i budsjettforhandlingene, bekrefter han overfor FriFagbevegelse.

Han bekrefter overfor FriFagbevegelse at hans parti er for at pensjonistenes organisasjoner skal få forhandle på vegne av pensjonistene, slik de gjorde før 2011.

– Det har vi alltid vært. Dessverre fratok den rødgrønne regjeringen pensjonistene denne retten, sier Erlend Wiborg til FriFagbevegelse.

Ap om drøftingsretten

Arbeiderpartiet har også gitt klart uttrykk for at de mener det er galt at trygdeoppgjøret skal ende med en underregulering.

– Vi har sagt at vi ønsker at pensjonistene skal få drøftingsrett, ikke forhandlinger som de hadde tidligere. Hele pensjonsreformen er begrensende i forhold til det. Samtidig ønsker vi en annen utregningsgmåte. Et gjennomsnitt av lønn og prisvekst ville vært en bedre måte å gjøre det på når lønnsveksten er så lav. Det har vi foreslått flere ganger, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.

– Vi står fast på reformen og pensjonsforliket, poengterer hun.

Uoffisielle utregninger viser at trygdeoppgjøret ville gitt 1,1 milliarder kroner mer til pensjonistene hvis utregningen var basert på et gjennomsnitt av lønnsvekst og prisvekst.

Hun fremholder at både SV og Frp var mot pensjonsreformen i sin tid. Men at de begge har samtykket i den samme reformen gjennom sin regjeringsdeltakelse.