Trygdeskandalen skal granskes helt tilbake til 1994

Utvalgsleder Finn Arnesen overrekker delutredningen om Nav-saken til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utvalgsleder Finn Arnesen overrekker delutredningen om Nav-saken til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Gorm Kallestad / NTB scanpixli

Utvalget som gransker Nav-saken, mener praksis kan ha vært feil også før 2012.

2020030509513020200305095201

Utvalgets leder Finn Arnesen overleverte onsdag en første delrapport fra granskingen til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). I denne rapporten har utvalget vurdert det juridiske grunnlaget i trygdeskandalen.

Fagforbundet-tillitsvalgt: – Nav-saken har vist seg å være en total katastrofe for de som er avhengige av Nav

Konklusjonen er at det ikke holder å se på perioden etter at EUs nye trygdeforordning ble innført i 2012.

Tvert imot kan feilpraktiseringen av reglene strekke seg helt tilbake til 1. januar 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft.

– Utvalget mener det er nødvendig å se på praksis før 2012. Det vil vi gjøre, lover Isaksen.

Ukjent omfang

Arbeids- og sosialministeren har foreløpig ikke oversikt over hvor mange flere ofre det kan bli snakk om nå som tidshorisonten for opprydningen må strekkes 18 år lenger bak i tid.

– Uansett er det grunn til å tro at det er langt færre saker per år enn det har vært etter 2012. Det ser vi blant annet fordi tilbakebetalingskravene er mye lavere. I 2006, for eksempel, lå de på 20 prosent av nivået i 2013, sier Isaksen til NTB.

Ifølge ham er noe av grunnen at oppfølgingen er blitt strengere med årene.

– Selv hvis du korrigerer for kroneverdi, sier det noe om at det er en ganske stor forskjell.

Tuva er tillitsvalgt og jobber på Nav: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre

Viser til fri bevegelighet

Granskingsutvalgets hovedkonklusjon er at EØS-borgere ikke kan nektes kontantytelser som sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger bare fordi de oppholder seg i et annet EØS-land.

Dette følger ifølge Arnesen av de alminnelige reglene i EØS-avtalen om fri bevegelighet for personer, som har vært gjeldende norsk lov helt siden 1994, uavhengig av trygdeforordningen fra 2012.

Et mindretall i utvalget mener i tillegg at tjenestereglene gir et ytterligere vern. Dette spørsmålet må nå avklares nærmere, ettersom antall ofre kan være langt større hvis mindretallet har rett.

– Før vi kan finne ut hvem dette gjelder, må vi få avklart det vanskelige juridiske spørsmålet om hvilke grupper det gjelder, konstaterer Isaksen.

Kan stille krav

Granskingsutvalget mener likevel at EØS-reglene ikke er til hinder for at det kan stilles krav om samtykke før man tar med seg kontantytelser ut av landet.

p

Ifølge Arnesen kan det ikke utelukkes at en del av dommene som er blitt omgjort etter at opprullingen av skandalen startet i fjor høst, i realiteten har vært innenfor det EØS-retten tillater.

– Men utvalget har ikke gått inn i enkeltsaker. Det ligger utenfor vårt mandat, sier Arnesen til NTB.

Isaksen mener det uansett var riktig å trekke i nødbremsen i fjor høst, sett i lys av at granskingsutvalgets så tydelig konkluderer med at trygdeforordningen ikke gir anledning til å avslå kontantytelser utelukkende fordi man oppholder seg i et annet EØS-land.

Titalls i fengsel

Opprydningen for perioden etter 2012 har vist at minst 78 personer kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse. Av disse er 48 personer dømt til ubetinget fengsel.

I tillegg kan i underkant av 2.000 trygdemottakere ha fått urettmessige krav mot seg om tilbakebetaling av kontantytelser.

Granskingsutvalget skal levere sin endelige rapport innen 1. juni.

MEST LEST:
PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

PÅ STORTINGET: Det har tatt litt tid for Sara Bell å bli kjent med labyrinten på Stortinget. Nå kan hun veien, og er klar for SV seier i høst.

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

BY OG LAND: Barne- og ungdomsarbeider Erika Abazi i Oslo tjener litt mer enn Roger Sagplads på Tynset, men har mindre plass hjemme. Abazi enn har en 3-roms leilighet på 74 kvadratmeter, mens Sagplads har en enebolig på 180 kvadrat.

Sissel M. Rasmussen

Erika (38) og Roger (34) har samme jobb, samme type arbeidsgiver og samme fagforening. Så langt strekker lønna deres seg i byen og på bygda

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

BESKYTTET: Ahus-portør Magnus Kinne, som her får første dose Moderna av sykepleier Andrea Navarrete i slutten av mars, skal på papiret være godt vernet mot delta-varianten dersom han fulgte opp med dose to seks uker senere.

Heiko Junge / NTB

To vaksinedoser beskytter mot deltavarianten

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

HJEMMEKONTOR: Koronaåret har ført til møtedager fra kjøkkenbordet, men Tuva Moflag er blant dem som bor kort vei fra Stortinget, så hun har også ofte jobbet derfra.

Per Flakstad

Ap-representant: – Vi trenger SV i det rødgrønne samarbeidet for at tyngdepunktet skal bli riktig

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

KRITISK: Det er vanskelig å forstå hvorfor Skatteetaten droppet en gjennomgang som kunne avdekke unndragelser som kanskje er så store som en halv milliard kroner, synes LO-advokat Kjetil Edvardsen.

Werner Juvik

LO-advokat mener Stendi har sluppet unna en halv milliard i arbeidsgiveravgift

SKUMLE GREIER: Jobb-pcen kan brukes til så mangt. Hackere kan bruke den til kriminelle greier – og nå fisker de etter tilgang gjennom å late som de har info om overgangen fra hjemmekontoret, advarer IT-ekspert Kai Roer.

SKUMLE GREIER: Jobb-pcen kan brukes til så mangt. Hackere kan bruke den til kriminelle greier – og nå fisker de etter tilgang gjennom å late som de har info om overgangen fra hjemmekontoret, advarer IT-ekspert Kai Roer.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Hackere utnytter overgangen fra hjemmekontor

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy