Nina Hanssen og

nina.hanssen@lomedia.no

Emeline Østmo

emeline@lomedia.no

I Norge kastes det 450.000 tonn spiselig mat hvert år.

– Det er enorme mengder spiselig mat og andre helt brukelige ting som kastes av butikkjedene, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Et regjeringsutvalg har hatt i oppgave å utrede tiltak for å kutte 50 prosent matsvinnet innen 2030. Utvalget foreslår å innføre krav om å donere overskuddsmat, og krav om kutt i prisen på mat som går ut på dato.

• Lavlønte står i matkø: Dette krever Fagforbundet i lønnsoppgjøret til våren

Vil ha matkastelov

Framtiden i våre hender har vært med i Matsvinnutvalget. De foreslo en egen matkastelov som gjør det ulovlig å kaste spiselig mat. Utvalget gikk ikke inn for denne loven.

– Det er et paradoks i dette landet at det er fullt lovlig å kaste mat som er spiselig, men ikke lov til å hente maten i søppelkassene, sier Bakken Riise.

Noen tar saken i egne hender, og begir seg ut på leting etter spiselig mat og andre varer i søpla, gjerne kalt dumpster diving, eller søppeldykking på godt norsk.

Noen gjør dette for miljøsaken, andre for å spare penger på mat.

Bakken Riise mener dumpster diving, eller søppeldykking, har blitt ganske vanlig nå.

– For et par år siden var det få som gjorde dette, men i dag ser vi at langt flere grupper henter mat som er kastet.

{f1}

På jakt etter godsaker

Vi har aldri gjort dette før, men en gang må bli den første. Etter å ha blitt med i flere av dumpster diving-gruppene på sosiale medier har vi lagt en plan på hvordan vi skal skaffe mat denne kvelden.

Vi skal nemlig begi oss ut på søppeldykkingen vi har hørt så mye om.

Det handler om å finne den riktige konteineren eller søppelkassen, som ofte står bak butikken.

Vi har lest om dette og hørt mange historier om studenter som sper på matbudsjettet sitt på denne måten. Men også om besteforeldre som jakter sammen med barnebarna eller helt vanlige folk med dårlig råd. 

• Nå blir maten billigere

Fordommer fordummer

– Men tenk om noen ser oss? Er det kamera der?

Vi står i mørket ved noen konteinere bak Rema 1000, men plutselig skrus lyset seg på. Det er ingen her, og vi forsyner oss med en av de tomme plastsekkene ved siden av.

Her har butikkinnehaveren ventet oss. Og nå er vi på vei til første dunk. Etter å ha revet ned fordommene, kjøpt inn hodelykt og hansker, er vi klare til å dykke ned. Mon tro hva vi finner?

Her er det mange grønnsaker og påsmurte bagetter som er datostemplet til i dag. Grønnsakene og frukt er fine, og vi tar med oss både mango og avokadoer. Vårt første varp.

GRØNNSAKER: I denne søppelkassen fant vi forskjellige grønnsaker og frukt som er fullt spiselige.

Emeline Eirika Østmo

Plutselig så er det som vi glemmer at vi er i søppelkonteinerne og ved neste butikk hopper vi elegant rett opp og rett ned i konteinerne. Vi ser mange mennesker gå inn i butikken og noen kommer ut med fulle handlekurver som sikkert koster en halv dagslønn. Vi bare sklir forbi og går bak for å dykke videre.

Terskelen for å gjøre dette var stor, men nå føles det mer naturlig og også bærekraftig. Tenk så mye matsvinn som foregår.

I neste konteiner finner vi tre flotte rosebuketter i mange farger og en hel boks med frokostblanding som har nylig gått ut på dato. Det er vel fullt spiselig og kan også brukes til å bake brød.

Her er det mer kake, frukt og knekkebrød. Julepølsene varer til januar, så det går også inn i posene våre. Etter hvert er det ganske fullt i våre sekker. Vi tar kun det vi vil selv spise eller gi bort.

• 77.000 rammet av Nav-feil – har fått for lite utbetalt

Ifølge Anja Bakken i FIVH så er det i dag mange ulike grupper mennesker som henter mat.

– Selv om vi ikke har statistikk på dette, så ser vi at det i dag er mer mangfold blant de som leter. Før var det mange unge miljøvernere som bevist hentet maten her, men nå ser vi at det er stadig flere familiemedlemmer som henter mat fra butikkenes søppelkasse.

Snart er denne matkassen like bra for oss som det å gå inn i butikken. Vi trenger ikke bry oss om prisen og tar det vi har lyst på. Det er veldig bra kvalitet på det meste vi finner.

MAT OG ROSER: Etter kun noen timer finner vi flotte roser, granola og avokadoer.

Nina Hanssen

Er det lovlig?

Flere ganger har vi prøvd å finne svaret på om dumpster diving/søppeldykking er lovlig.

I utgangspunktet, regnes søppel som privat eiendom, dermed kan søppeldykking bli kalt tyveri. Likevel er det stor aksept for praksisen så lenge det går ryddig for seg.

Ved å gå inn i butikkene for å snakke med ansatte, forteller de om at det ofte er dumpsterdivere utenfor ved stengetid.

{f2}

Dumpsterdivere forteller

Vi har tatt kontakt med flere «diverse» for å høre hvorfor de begynte med dumpster diving og hva de har opplevd. De har valgt å være anonyme.

Den første kvinnen sier hun har divet i 18 år – og har dumpsterdivet på grunn av dårlig økonomi.

– Jeg har prioritert reising og betale ned på boliglån istedenfor mat. Det var helt tilfeldig at jeg begynte med dumpsterdiving egentlig. Det begynte med at jeg syklet forbi en stengt matbutikk på kveldstid – som sto med vidåpne søppeldunker fulle av mat. Så jeg lesset på sykkelen frukt og grønt og all mulig mat. Jeg beregnet at det var matvarer for rundt 1600 kroner. Fra da av divet jeg, forteller hun.

En gang fant hun 18 poser kaffe, fem kilo jordbær og intet mindre enn tre digre marsipankaker.

En annen kvinne i Oslo-område vi snakker med, som ønsker å være anonym, forteller at hun er veldig opptatt av matsvinn og hvor mye mat som går i søpla.

– Jeg vil leve et bærekraftig liv. Den økonomiske biten er et pluss da. Det startet med at jeg bodde ovenfor en Rema 1000-butikk og var litt nysgjerrig på søppelkassene der. Jeg ble helt sjokkert over hvor mye god mat som lå der. Nå har jeg holdt på med dette i 7–10 år og stedatteren min gjør det også, forteller hun, som er blitt ferska av butikkansatte flere ganger, men aldri fått kjeft eller blitt sendt bort.