MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

– Vi har hatt en pris- og renteutvikling som har ført til at en del av arbeidsstokken ikke har penger til helt nødvendige ting. Vi opplever at de som er i det laveste lønnssjiktet i offentlig sektor står i matkø, sier leder av Fagforbundet, Mette Nord til Fagbladet.

Denne uka vedtok landsstyret(*1) i Fagforbundet sitt mål for neste års hovedoppgjør(*3). Konklusjonen er en rettferdig reallønnsøkning for alle arbeidstakere. Strategien for neste års oppgjør er dermed den samme som den var i forrige runde: Hele laget skal med, ingen enkeltgrupper skal prioriteres særskilt, og de som har minst må få mest.

LES OGSÅ: Sosialhjelp aukar: No må folk med «vanlege jobbar» gå på Nav

– Det er viktig at vi har en rettferdig fordeling av oppgjøret som bidrar til at en del av arbeidsstokken ikke sakker akterut lønnsmessig, utdyper Nord.

• – Kvinners egen feil at de tjener dårlig

– Mer til de lavtlønte er god likelønnspolitikk

Et godt oppgjør for dem som tjener minst vil også bidra til mindre forskjeller på folk, og vil dessuten understøtte målet om likelønn, mener Nord:

– Det er veldig store kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, og veldig mange i de lavere lønnssjiktene. Et ekstra fokus på lavlønn vil derfor også gi gunstig effekt på likelønn.

LES OGSÅ: Regjeringen lovet et «rausere» Nav. Nå er fasiten her

Advarer mot arbeidsløshet som virkemiddel

Fagforbundets landsstyre advarer mot «å bruke arbeidsløshet som et virkemiddel for å dempe prisveksten, framfor å stole på den norske modellen.»

– Hva mener dere med det?

– Vi registrerer at Norges Bank argumenterer med at fordi vi har lav ledighet, så øker inflasjonen(*2). Men det å ha flest mulig i arbeid bidrar mest til fellesskapet. Hvis det er en motsetning mellom lav inflasjon og høy sysselsetting, har vi et problem. Det er viktig at vi ikke bruker arbeidsløshet som virkemiddel, fordi det vil skade norsk økonomi på sikt, hvis mange faller over på offentlige ytelser, sier Nord.

LES OGSÅ: Historisk tariff-undersøkelse i Fagforbundet: Se hva medlemmene helst vil ha i vårens forhandlinger

Er avhengig av et godt frontfagsoppgjør

Men først skal den såkalte ramma for lønnsoppgjøret fastsettes i frontfagsforhandlingene(*4). Hvor mye det blir å forhandle om avhenger av hvor godt resultat privat, konkurranseutsatt sektor greier å forhandle seg fram til.

– Hvilken mulighet har egentlig Fagforbundet til å påvirke det?

– Vi sitter i inntektspolitisk utvalg i LO, og jobber nå med forberedelsene til tariffoppgjøret. Alle sektorene er involvert i det utvalget. Om det blir samordna oppgjør eller forbundsvise oppgjør, er også med i disse forberedelsene, forteller Nord.

Det er representantskapet i LO(*5) som bestemmer om det blir samordna eller forbundsvise oppgjør. Hvis forbundene kan samles om noen fellesinteresser de vil ha gjennom i lønnsoppgjøret, blir det et samordna oppgjør der alle forhandler sammen. Hvis enkeltinteresser står sterkt, kan løsningen bli at hvert forbund forhandler for seg.

Men enn så lenge får vi vente i spenning. Partene setter seg til forhandlingsbordet til våren.

• Så mye fikk de kommuneansatte i år

*1 Landsstyret er forbundets høyeste organ mellom landsmøtene. Landsstyret innkalles minst to ganger i året og vedtar for eksempel budsjett og uttalelser.

*2 Inflasjon er når prisene på varer og tjenester går opp over tid.

*3 I et hovedoppgjør forhandler man om alle bestemmelsene i tariffavtalen, ikke bare lønn. Det kan for eksempel være pensjon, arbeidstid og velferdsgoder.

*4 Frontfaget er de som forhandler først i et tariffoppgjør og dermed legger lista for de andre tariffoppgjørene. Frontfaget består av konkurranseutsatt industri. Tanken er blant annet at tariffoppgjørene skal sikre konkurransekraften til eksportretta næringsliv.

*5 Representantskapet er LOs nest høyeste organ, og avholdes normalt to ganger årlig. Under hovedtariffoppgjør alltid i forkant av oppgjøret.