Lønnsoppgjøret 2022:
Unio vurderer å droppe LO. Slik kan det endre spillereglene før lønnsoppgjøret
Unio teller på knappene om de skal stå sammen med Akademikerne i stedet for LO og YS i årets lønnsoppgjør for statsansatte. Det kan endre spillereglene.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Det vil bety en drastisk systemendring, sier Unios forhandlingsleder Klemet Rønning-Aaby til NTB.
I 2016 inngikk Akademikerne en egen avtale med staten som innebærer at lønnsoppgjøret i større grad flyttes nedover til den enkelte virksomhet i stedet for et felles oppgjør. Dersom Unio nå velger det samme, vil de to forbundene til sammen ha største avtalen med staten i omfang.
– Det vil gi en helt annen maktsituasjon, sier Rønning-Aaby.
Unio skal bestemme seg innen utgangen av februar.
• Ingen støtte fra Fagforbundet til Unios lønnskrav: – Da blir det bare smuler igjen til oss andre
– Andre interesser
I 2016 valgte Unio å bli værende sammen med LO og YS, som forhandler med staten, KS og Oslo kommune i forbundsvise oppgjør.
Men nå er det stemning for et samarbeid med Akademikerne. Klemet viser til at Akademikerne de siste årene har fått bedre uttelling når det gjelder lønn enn Unios grupper.
– Vi vet hva vi får med LO og YS. Men de har forbund bak seg som har andre interesser enn oss, sier han.
14 forbund med over 380.000 medlemmer er organisert i Unio, mens Akademikerne har 13 forbund med drøyt 230.000 medlemmer.
• Unio vil ha med Fagforbundet på å bryte frontfagsramma
Thriller
Årets lønnsoppgjør, som er et hovedoppgjør, er av flere beskrevet som en thriller allerede før det er i gang. Det skjer når lønnstallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) legges fram 18. februar.
Så mange som 100 overenskomster kan havne på riksmeklerens bord i vår, har riksmekler Mats Ruland anslått.
I fjor viste TBU-tallene at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med langt høyere lønnsvekst enn offentlig sektor. Det førte til høymælte krav fra særlig lærere og sykepleiere om en bedre lønnsvekst enn rammen på 2,7 prosent.
Begge gruppene gikk til streik, som endte uten at verken lærere eller sykepleiere fikk en krone ekstra.
– Vi brukte 400 millioner kroner på å streike i fjor. Det kan godt være at vi bruker det samme en gang til, sier Rønning-Aaby.
