Fagforbundets SOS-barneby i Angola

Utdanning som vei ut av fattigdommen

Kari-Sofie Jenssen

Fagforbundets barneby i Huambo gir hjelp til langt flere barn enn de 120 som bor her. For fem år siden overtok SOS også driften av en skole der 1200 elever får undervisning på skift.

2015112315032520151123150435

«Har du ideer og planer, og får penger til å sette dem ut i livet, blir du lykkelig.»

Rektor Fabio Filipe

Fabio Filipe er rektor på skolen i Cambiote. Han mener utdanning er mer enn å bli flink i skolefag.

– Elevene trenger også kunnskap om hvordan de kan leve et verdig liv og bli en god samfunnsborger, til tross for fattigdommen, sier han.

Hittil i år har tre av elevene fra Cambiote bestått opptaksprøven til høyskolen i Huambo.

– Min drøm er at noen av elevene våre kommer tilbake til skolen som lærere, smiler rektoren.

Brenner for skole

Filipe er bare 28 år og har vært rektor på SOS-skolen siden han var 23. Da ble skolen overtatt av Fagforbundets SOS barneby, renovert og nyåpnet. Før det var han ansatt i SOS‘ familieprogram, som hjelper de verst utsatte familiene i landsbyene rundt barnebyen. Som koordinator for hjelpeprogrammet var Filipe ute og besøkte disse familiene. I 2010 søkte han stillingen som rektor ved skolen.

– Jeg har selv universitetsutdanning, og det er utdanning som er min lidenskap og hjertesak, forteller han.

Hjelper også naboskolen

– Her på Cambiote-skolen er vi opptatt av at undervisningen skal ha god kvalitet. Problemet i angolanske skoler er at politiske interesser ofte er viktigere enn kvalitet. Myndighetene vil bare se et stort elevantall i skolen. De bryr seg ikke om hvor mange elever det er i hver klasse eller hva de lærer, sier Filipe.

Naboskolen i Tchicassa er en offentlig skole. Her er det mellom femti og hundre elever i hver klasse, og for få klasserom og lærere. Begge skolene har i dag rundt 1200 elever. På grunn av plassmangel går elevene to-skift. For fem år siden var skolene ganske like. I dag er det et hav av forskjell mellom dem.

– Vi ønsker også å fylle klassene så langt vi kan, for behovet er enormt, sier Filipe.

– Vi opplever det samme presset fra myndighetene om å ta inn flere elever, og fra desperate foreldre som gråter for at vi skal ta inn barnet deres. Myndighetene konfronterer oss med at det er mengder av barn i Angola som er uten skolegang, så hvorfor har vi bare 35 elever i klassen? Det er tøft for oss å holde på prinsippene våre, men vi kompromisser aldri med kvaliteten, sier han.

Som god nabo hjelper Fagforbundets barneby også Tchicassa-skolen. Tre vannposter er montert i skolegården, det er bygget toaletter og kjøpt inn pulter. Rektor Filipe tilbyr også Tchicassa-lærerne kurs og etterutdanning.

Livskunnskap

For den unge rektoren betyr kvalitet at eleven når målet sitt, både når det gjelder kunnskap om livet og boklig lærdom.

– Lærerne ved Cambiote er ikke bare opptatt av skolefagene, men også av at eleven blir en god samfunnsborger. Utdanning er veien til jobb og ut av fattigdommen. De skal få nødvendig kunnskap for å kunne skape seg et verdig liv. Kunnskap og verdier – det gir kvalitet, sier Filipe.

Han understreker at da trengs det god ledelse og administrasjon, gode lærerne, gode lærebøker og en god skolebygning.

Nytt av året er at Cambiote-skolen har åpnet et bibliotek. Foreløpig med 548 bøker. Barna elsker biblioteket, og så fort et system for utlån er på plass, blir det mulig å låne bøker med seg hjem.

Rekrutterer selv spesiallærere

Myndighetene i Angola bestemmer hvilken skole nyutdannede lærere skal jobbe på. Skolens rektor kan si nei takk, men da får de ikke tilsendt andre lærere.

– Vi må si ja, og så lager vi heller et opplæringsprogram for de nye lærerne. Vi ber dem å forberede en time og ser da hva de trenger av kunnskap for å kunne gjøre en god jobb, sier rektor.

Spesiallærere rekrutterer Cambiote-skolen selv, og lønna betales av SOS. Skolen har – i motsetning til de fleste andre skolene i landet – også lærere i musikk, søm, data, engelsk og sport.

Rene skolebarn

Mange av barna på Cambiote-skolen kommer fra Fagforbundets SOS-barneby, men langt flere kommer fra landsbyene rundt. Landsbyene er fattigslige, og det er ofte langt å gå til nærmeste vannpost. Barna som leker rundt i støvet er skitne. Men på skolen ser barna rene ut.

– Du skulle ha vært her for to–tre år siden. Lufta og lukta i klasserommene var ikke bra. Vi gir barna opplæring i hvordan de kan holde seg rene. Hvert år har vi tre store møter med elevenes omsorgspersoner. Der lærer vi dem hvordan og hvorfor de skal holde barna rene. Nå kommer barna på skolen litt renere enn tidligere, forteller Filipe.

Sultne elever

Elevene kommer ofte på skolen uten å ha spist.

– Vi har hatt noen møter med myndighetene. De har et matprogram for skolene, men det er færre enn fem prosent av skolene som er involvert. Familiene er fattige, og det ligger heller ikke i vår kultur å spise frokost. Vi oppfordrer likevel foreldrene til å gi barna for eksempel en frukt før de kommer på skolen, sier Filipe.

Mange av skoleelevene lever med en voksen, som går på jobb før barna står opp. Flere av barna tar også vare på andre barn. Derfor lærer elevene både hygiene og matlaging på skolen, og hva de må passe på når de skal håndtere ild.

Kartlegger behov

I starten av hvert skoleår blir læreren kjent med hvert enkelt barn, og bakgrunn og spesielle behov kartlegges. Mange er uten foreldre og lever med en storesøster, tante, nabo eller en bestemor. Det er ikke uvanlig med minst ti barn i hver familie.

– Vi har ikke barn på denne skolen med fysiske handikap. Noen er svaksynte og hører dårlig, men ingen er helt døve eller blinde. Enkelte som har problemer med beina, hjelper vi med transport. Det hadde vært veldig bra om vi hadde hatt en spesialskole her, sier rektor Filipe.

– Vi oppfordrer lærerne til å lære seg noe psykologi og om sosiale ferdigheter, slik at de blir oppmerksom på de barna som er stille, triste og utenfor leken. Lærerne diskuterer med kollegene sine, og vi hjelper hverandre, forteller Filipe.

Cambiote-skolen samarbeider også med familieprogrammet til SOS. Det betyr at familiene til de barna som har det ekstra vanskelig på skolen, kan få besøk av ansatte fra SOS-barneby.

En lykkelig rektor

– Vi har et flott og sterkt team av lærere nå. Det er fantastisk å jobbe med så flinke, dedikerte folk, sier Filipe.

Sammenliknet med resten av Angola er de ansatte ved skolen privilegerte, mener han. Ifølge rektoren utvikles skolen med et åpent sinn, og lærerne føler seg frie til å tenke utenfor de rammene andre skoler har.

– Har du ideer og planer, og får penger til å sette dem ut i livet, blir du lykkelig. Dersom du har mange ideer, men ingen penger og ingen som tror på deg, blir du frustrert. Jeg er en lykkelig mann, sier rektor Fabio Filipe.

SOS-skolen i Huambo

Fagforbundets SOS-barneby i Angola åpnet Cambiote-skolen i 2010.

I løpet av fem år har elevtallet steget fra 596 til 1205.

Elevene er fra barnebyen og landsbyene rundt, og fra SOS-familieprogrammet for spesielt utsatte barn.

I Fagforbundets SOS-barneby bor det nå 120 barn, og 454 barn i landsbyene rundt får også hjelp av familieprogrammet.

I Huambo-området er det anslagsvis rundt 90.000 barn uten skoletilbud, og mer enn 60 prosent av befolkningen kan ikke lese og skrive.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy