MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Det er bred politisk enighet om at ufrivillig deltidsarbeid er et problem. Men hvordan partiene skal få bukt med det? Vel, det er det delte meninger om.

Her gir vi deg en oversikt over hva partiene vil gjøre for at flere skal få full stilling.

• Tre av fire utlyste jobber for helsefagarbeidere er deltid. Sjekk din egen kommune

MDG: – Arbeidsgiver må pålegges å lage hele stillinger

Når Miljøpartiet De Grønne blir spurt om hvordan de skal sørge for at flere helsearbeidere får en fulltidsstilling å leve av, svarer nestleder Arild Hermstad slik:

– Vi må pålegge arbeidsgiverne å lage hele stillinger, og hvis de ikke gjør det, må de dokumentere hvorfor det ikke er mulig. Samtidig skal vi ikke pålegge folk hele stillinger. Arbeidstakerne skal kunne velge deltid, men arbeidsgiverne skal ikke ha friheten til å fortsette å tilby små deltidsstillinger når det kan unngås.

MDG har ikke tatt stilling til hvilke virkemidler partiet vil bruke for å redusere deltid, men Hermstad ser for seg at rettighetene til arbeidstakere i arbeidsmiljøloven må styrkes.

• Nå vil «alle» ha faste og hele stillinger

Ap, SV og Rødt vil lovfeste retten til heltid

Lovfesting av heltid er et tilbakevendende mantra fra Ap, SV og Rødt. Men hva innebærer det? Jonas Gahr Støre svarer:

– Det vi ønsker å gjøre innafor arbeidsmiljøloven er å pålegge arbeidsgiver å dokumentere at en jobb må være på deltid. Klarer ikke arbeidsgiver å dokumentere dette, må det bli en heltidsstilling, sier Aps partileder til Fagbladet.

Rødt, SV og MDG vil bruke sekstimersdag som virkemiddel

Sekstimersdagen er et annet virkemiddel både Rødt og SV er villige til å bruke for å få flere til å stå i full stilling. MDG har også programfestet at de vil jobbe med partene i arbeidslivet for å redusere normalarbeidstiden.

• Følg helsefagarbeideren Silje gjennom 16 år: Slik har politikken endra hverdagen

Sp vil styrke lovverket

Senterpartiet går ikke like langt i lovnadene om å endre loven. I deres program står det at partiet vil styrke lovverket som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur i arbeidslivet.

Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe er likevel tydelig på at bruken av deltidsstillinger må ned:

– Jeg vil gjøre mitt for å løfte helsefagarbeideren. Det gjelder også på sykehus. Her har de opplevd å bli skvisa ut. Altfor mange kommuner lyser ikke ut fulle helsefagarbeiderstillinger. Kommunene og sykehusene må få klar beskjed om å endre praksis på dette, sier hun til Fagbladet.

KrF: – Handler mye om holdninger

De borgerlige partiene vil også jobbe for å få ned deltidsbruken, men mener ikke at medisinen er å lovfeste retten til heltid.

Krfs Ida Lindtveit Røse peker på at mye av kampen mot ufrivillig deltid står ute i kommunene:

– Jeg tror dette handler mye om holdninger. Hvis kommunene opplever et større press om å tilby flere hele stillinger, tror jeg det er lettere å få til. Jeg tror også at kommunepolitikerne har veldig stor påvirkning, at man fra kommunestyrets side må sette måltall på flere hele stillinger. Det har jeg sett effekten av da jeg selv var kommunepolitiker, sier Lindtveit Røse til Fagbladet.

KrF vil «arbeide for å motvirke ufrivillig deltid og gi alle som ønsker det hele stillinger.»

• Les hva alle partiene sier før valget i Fagbladets partiutspørring

De borgerlige vil jobbe for å redusere ufrivillig deltid

Frp vil at «faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv» og «gi flere muligheten til å komme ut i arbeid ved å sikre adgang til midlertidige ansettelser.»

Høyres Torbjørn Røe Isaksen sier på sin side til Fagbladet at partiet er villige til å se på flere virkemidler for å få ned deltidsbruken. I Høyres program står dette om heltid: «Beholde faste, hele stillinger som hovedregel og utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flest mulig kan jobbe i hele og faste stillinger, særlig i offentlig sektor.»

Og:

«Høyre vil jobbe aktivt for å redusere ufrivillig deltid.»

Venstre vil «jobbe for å redusere ufrivillig deltid og at de som ønsker hele stillinger, skal få det.»