Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

– Sporveien må være landets mest egalitære arbeidsplass. Vi frakter alle. På trikken må du finne deg i å stå trangt enten du er rik eller fattig, smiler Jan Rustad.

Sommerglisne trikker skraller forbi Jernbanetorget i Oslo sentrum. Jan Rustad, trikkefører og kommunikasjonsrådiver, og Andreas Lauvstad, kommunikasjonsrådgiver i Oslo Sporveier, har tatt seg en liten pause for å møte Fagbladet for å snakke om et tema som debatteres heftig før høstens valg: Økte ulikheter.

– For meg er økende økonomiske forskjeller den viktigste saken i årets valg, sier Lauvstad.

– Jeg er bekymret for utviklingen. At vi har stor grad av likhet i Norge har vært med på å skape et stabilt samfunn. Nå ser vi mye uro ellers i verden, og det skyldes at det er store økonomiske forskjeller mellom folk, sier Lauvstad, som har 17 år bak seg som trikk- og t-banefører.

• Velgerne bekymrer seg over økte forskjeller

• Kommentar: Derfor er vi opptatt av ulikhet

Bekymret for integrering og økte forskjeller

Lauvstad er ikke alene om å bekymre seg for utviklingen. Ifølge en undersøkelse utført av Opinion for Fagbladet og LO-Media, trekker nesten to av fem fram integrering og økte forskjeller som temaet de er mest bekymret for.

I undersøkelsen har et utvalg av norske velgere kunnet velge inntil tre forhold som bekymrer dem mest.

38 prosent trekker fram integrering, mens 36 prosent trekker fram økte forskjeller.

Arbeidsløshet (29 prosent), usikre pensjonsutsikter (26 prosent) og klimautfordringene (24 prosent) kommer på de neste plassene.

Frykter å følge USA

Andreas Lauvstad håper på et regjeringsskifte og mener partiene på venstresiden fører en politikk som vil minske forskjellene.

– Hvis Norge går i retning USA, vil det være en bekymringsfull utvikling. Jeg syns vi har en lei tendens til å dilte etter USA.

Kollega Jan Rustad er ikke sikker på om ting vil bli så mye bedre med et regjeringsskifte.

– Jeg har ikke så stor tiltro til politikere, men jeg skal stemme ved valget. Bjørnar Moxnes har sagt at han mener stortingspolitikere tjener for godt, og det er fornuftig. Kanskje jeg høres gammel og kynisk ut, sier Rustad og smiler.

Han trekker fram boligmarkedet som sin største bekymring.

– Jeg syns synd på dagens unge, som ikke har råd til å kjøpe seg bolig her i Oslo-området. Boligprisene har vokst helt vilt i mange år, så nå håper jeg det bremser opp, sier Rustad.

Rødt dominerer

Teknologi og globalisering bekymrer folk minst, mens fem prosent ikke er bekymret for noe eller svarer vet ikke.

Kvinner er langt mer bekymret for barnefattigdom enn menn.

Og mens 64 prosent av Ap-velgerne er bekymret for økte forskjeller, svarer bare 14 prosent av Høyres velgere og 11 prosent av Frps velgere det samme.

Frykten for økte forskjeller er størst hos partiet Rødt.

Leder i Tankesmien Agenda Marte Gerhardsen mener undersøkelsen bekrefter at folk i Norge er bekymret for økende økonomiske forskjeller.

Er urolige

– Økonomiske forskjeller er et av utviklingstrekkene vi er aller mest urolige for. Norge er fremdeles et av verdens likeste land, men forskjellene øker raskere her enn mange andre land. Fortsetter vi den samme trenden, vil vi innen 13 år ha like store forskjeller som i dagens Frankrike, sier Marte Gerhardsen.

– Det er to ting som skjer samtidig. De på toppen får en stadig større andel av kaka, og de på bunn får stadig mindre. De ti prosent med lavest lønn har ikke hatt reallønnsvekst siden 2008, og i tillegg har vi en stadig større gruppe som ikke får plass på arbeidsmarkedet i det hele tatt, legger hun til.

– Økte forskjeller rammer ikke bare de fattigste. Det rammer oss alle. Samfunn med større forskjeller har mindre tillit, mindre samhold, mer sosial uro og mer kriminalitet. I tillegg ser vi i mange land at følelsen av å bli hengende igjen, og opplevelsen av utenforskap gir grunnlag for en hardere og mer splittende politisk debatt, mener Gerhardsen.

Økende ulikhet

En rapport fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fastslår at ulikheten øker også i Norge.

– Det er en tendens til økende ulikhet i Norge, ja, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Klassekampen.

I rapporten drøftes mange måter å måle ulikhet på. Norge er blant de landene i verden med minst ulikhet, men også her øker den. Både blant personer i og utenfor arbeidslivet.

Gruppene med høy inntekt drar fra, ifølge rapporten.

– Fordelingen av verdiskapningen er et av de aller mest politiske spørsmålene vi står overfor. Hva som er rett fordeling fra en økonom sitt ståsted, er ikke gitt, men jeg tror det er riktig å si at de nordiske samfunnene, med små forskjeller og blandingsøkonomi, er blant de mest velfungerende samfunnene i verden, sier Øystein Dørum på Klassekampens spørsmål om det er grunn til å være urolig.