JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivsbarometeret 2021:

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Det er flere som jobber ubekvemt nå enn for seks år siden – og kvelds- og nattarbeid er mest utbredt blant ansatte i pleie og omsorgstjenester, viser en ny undersøkelse.

2021092011173120210920130037

aslak@lomedia.no

Vi jobber stadig mer kveld, natt og helg. Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra YS.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Undersøkelsen, som omfatter 3.000 arbeidstakere, ble presentert på Arendalsuka i august.

Meninger: Ubekvemstillegg skal ikke være en del av lønna

Bakside å jobbe ubekvemt

Mens 52 prosent jobbet kveld i 2015, har denne andelen steget til 58 prosent i 2021. Nattarbeid øker også mer blant kvinner enn før.

Det er først og fremst ansatte i disse bransjene som jobber mest kveld og natt:

• Pleie og omsorg

• Forsvar, politi og rettsvesen

• Transport/samferdsel

• Forretningsmessig service og tjenesteyting

• Reiseliv og hotell

• Restaurant og servering

• Olje, gass og energi

• Landbruk/skogbruk

Fagforbundet organiserer 120.000 ansatte i helsesektoren.

– Behovet i pleie- og omsorgssektoren er døgnkontinuerlig. Det vi må gjøre, er å bedre kommuneøkonomien for å få styrket bemanningen. Da kan det bli flere hele og faste stillinger og en mer rettferdig fordeling av ubekvemme vakter, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet, til FriFagbevegelse.

Advarer mot utviklingen

Andelen som jobber om natten har økt fra 16 prosent i 2015 til over 18 prosent i 2021. Kvinner jobber i dag noe hyppigere om natten enn før, ifølge undersøkelsen.

Mens 43 prosent jobbet på lørdager i 2015, har omfanget økt til 47 prosent i 2021. Økningen i antallet som svarer at de «ofte» eller «alltid» jobber lørdager har vært sterkest i service (inkludert hotell og restaurant), statlig sektor, kommunene og privat tjenesteyting.

En betydelig andel av søndagsarbeidet skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene og transportsektoren i privat sektor. Alle disse næringene har hatt en vekst i søndagsarbeidet siden 2015.

– Trenden er urovekkende. Det er nok flere arbeidsplasser som synder mot helt grunnleggende arbeidsbetingelser. Vi må ikke glemme historien om hvorfor vi har en arbeidsmiljølov som sier noe om overtid, kvelds- og nattarbeid og jobbing i helgene, sier YS-leder Erik Kollerud til FriFagbevegelse.

Leder Mette Nord i Fagforbundet ønsker å styrke kommuneøkonomien og få en mer rettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid i pleie og omsorg.

Leder Mette Nord i Fagforbundet ønsker å styrke kommuneøkonomien og få en mer rettferdig fordeling av ubekvem arbeidstid i pleie og omsorg.

Jan-Erik Østlie

{f1}

Etterlyser en felles forståelse

YS-lederen understreker at det å jobbe mye kveld, natt og helg over tid også har en bakside.

– Ikke bare er det en risiko for helsa, men det har også sosiale konsekvenser. Med mindre vi har en felles forståelse om at det skal jobbes minst mulig utenom normalarbeidsdagen, er den risiko for at bruken av denne arbeidstida bare vil ese ut, frykter Kollerud.

Mye av kveldsjobbingen er en del av den enkeltes avtale arbeidstid, men noe vil også være mer eller mindre frivillig merarbeid utover normal arbeidstid. Dette vil da være skjult arbeid og arbeidstid man gjerne ikke får kompensert, ifølge undersøkelsen.

– Det er grunn til å være urolig hvis trenden er mer pålagt jobbing utenfor normalarbeidsdagen. Det er ikke like skremmende hvis utviklingen skyldes fleksibilitet og at de ansatte er med på å bestemme over sin egen arbeidstid, sier Kollerud.

Slipper mer unna

Innenfor pleie og omsorg er det fortsatt mange som er i ufrivillig deltid.

– Fagarbeiderne og de uten en formell kompetanse jobber mer kveld, natt og helg enn de med høyskoleutdanning. De jobber også mer deltid, har flere vikariater og baserer seg oftere på ringevakter. Da er en god og rettferdig fordeling av vaktene, i tillegg til å få opp bemanningen, noe av løsningen, sier Mette Nord.

Ubekvem arbeidstid har vært mer forbundet med menn enn kvinner, men de siste årene har trenden snudd. Nå har kvinnene langt på vei tatt igjen mennene og jobber oftere kveld og natt enn før, ifølge YS. Pleie og omsorg er et typisk kvinnedominert yrke.

Arbeidslivsbarometeret: Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem

Frykter en arbeidstidsfelle

En betydelig andel av søndagsarbeidet skjer i spesialisthelsetjenesten, kommunene og transportsektoren i privat sektor. Alle disse næringer har hatt en vekst i søndagsarbeidet siden 2015, ifølge arbeidslivsbarometeret.

Veksten innenfor statens områder har vært langvarig, men kan de siste åra bære preg av en koronaeffekt og økt arbeidsbyrde på statlige ansatte. Årsaken er håndteringen av pandemien. Økningen i kommunene kan også delvis skyldes koronaen – veksten har også vært jevn de siste fire årene.

– Det snakkes mye om at flere ønsker et mer fleksibelt arbeidsliv der de i større grad selv kan styre når på dagen de jobber. En slik fleksibilitet kan i mange tilfeller være et gode, men det har mange potensielle fallgruver. Derfor vil det fortsatt være viktig at arbeidstiden reguleres og begrenses, sier Kollerud.

– Tidligere har undersøkelsen vist at vi er mer oppgavestyrt enn arbeidstidsstyrt. Mange tar jobben med hjem etter endt arbeidsdag og jobber derfor både i skjult og åpen arbeidstid. Å få jobben eller oppgaven gjort kan lett bli en arbeidstidsfelle for de fleste av oss, påpeker YS-lederen.

Arbeidslivsbarometeret til YS

• YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse og analyse. Arbeidslivsbarometeret blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI – OsloMet) på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

• YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. 3.000 arbeidstakere er omfattet av undersøkelsen.

• Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får YS en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.

• Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups panel med respondenter. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra TNS Gallups base på 70.000 personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i april 2021.

MEST LEST:
LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

LITE INFO: Informasjonen Anne Kallset fikk om uførefella da hun søkte KLP om gradert uføreytelse, var en henvisning til å gå inn og lese mer på KLPs nettsider, i siste avsnitt i et brev om dokumentasjon de trengte for å behandle saken.

Ole Martin Wold

Anne (58) taper store penger: Nå endrer KLP info om uførefella

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen var tilstede og markerte overtakelsen av sykehjemmet.

Oslo kommune

Noen kan få hevet grunnlønna med 100.000 kroner: Nå er sykehjem nummer fire tilbake på kommunens hender

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

FØLG OPP: - Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger.

Werner Juvik

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

HJELPE: – Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i, sier Katrine Skårnes som har fått et tilrettelagt tilbud slik at hun kan ta utdanning som advokatsekretær.

Per Flakstad

Katrine får 1,67 millioner etter 13 års kamp. Nå vil hun hjelpe andre

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

FRUSTRERT: I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

Per Flakstad

Etter 16 år med smerter fikk endelig Anita millionerstatning

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Enigheten i forhandlingene i Bring Transportløsninger AS (BTL) sikrer blant annet alle BTL-ansatte et tillegg på 16 500 kroner, samt økning av en rekke tillegg. Her er Fagforbundet Post og finans' forhandlinngsutvalg: Jacqueline Hopkinson, Odd Arne Hartvigsen, Cathrine S. Ertsås (foran), Gerd Øiahals og Marius Weisæth underveis i forhandlingene.

Alf Ragnar Olsen

Dette er den nye lønna til ansatte i to Bring-selskap

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy