Stilling og fagforbund
Vil du bli medlem i en fagforening? Sjekk hvilket forbund som passer for deg
Erlend Angelo/Tri Nguyen Dinh/ Martin Guttormsen Slørdal/Morten Hansen
I dag er halvparten av arbeidstakere i Norge organisert i en fagforening. Prøv vår søkfunksjon for å finne ut hvilke forbund som representerer arbeidstakere i din bransje, ditt yrke eller ditt fag.
aurora@lomedia.no
I Norge er det bred enighet om at det er bra for norsk arbeidsliv at arbeidstakere er medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere er medlemmer i arbeidsgiverorganisasjoner. Og at disse organisasjonene samarbeider med myndighetene i det som kalles trepartssamarbeidet.
• Lønnsoppgjøret nærmer seg: Når må du melde deg inn i et forbund for å få streikestøtte?
De politiske partiene er enige om at det er viktig for Norge at vi har det som kalles et organisert arbeidsliv.
Vil du bli medlem i en fagforening, men lurer på hvilke fagforbund som kan være aktuelle for deg? Sjekk oversikten nederst i artikkelen.
{f1}
Fagforeninger organiserer arbeidstakere innen samme fag eller bransje (lokalt). De jobber for å styrke medlemmenes rettigheter, arbeidsvilkår og lønn.
Som medlem, kan du som regel få hjelp av fagforeningen din dersom det oppstår en konflikt eller uenighet mellom deg og arbeidsgiveren din.
• Nå er det vedtatt: Unio krever høyere lønnsvekst enn frontfaget
De fleste fagforeninger tilhører et landsdekkende fagforbund. Disse er blant annet sentrale i de årlige lønnsoppgjørene.
De fleste fagforbundene er samlet i en hovedorganisasjon. I Norge er det fire hovedorganisasjoner: LO, Unio, YS og Akademikerne (se faktaboksen).
I dagligtalen brukes begrepet fagforening gjerne både om fagforeninger og fagforbund.
I tabellen under har vi listet opp fagforbundene som inngår i de fire hovedorganisasjonene og noen av de største uavhengige.
Bruk søkefunksjonen for å finne ut hvilke forbund som representerer arbeidstakere i din bransje, ditt yrke eller ditt fag.
Listen med søkeord er omfattende, men ikke uttømmende. Finner du ikke ditt yrke eller fag? Tips oss gjerne
Fagforbund i Norge
Dette er de fire hovedorganisasjonene i Norge:
LO:
Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største arbeidstakerorganisasjon. LO har 25 tilsluttede forbund med mer enn 970.000 medlemmer (mars 2022) fra alle deler av arbeidslivet.
Formålet til LO er å samordne forbundenes arbeid for å fremme lønnstakernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Dessuten skal LO blant annet drive opplysningsarbeid og drive internasjonalt samarbeid.
LO har tradisjonelt hatt et nært samarbeid med Arbeiderpartiet og bevilger økonomisk støtte til partiets valgkamp, men også Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt har i enkelte år mottatt støtte fra LO eller LOs forbund.
Unio:
Unio er Norges nest største hovedorganisasjon på arbeidstakersiden med over 389.000 medlemmer. Medlemmene er fordelt på 14 forbund, med Utdanningsforbundet som det største og Norsk Sykepleierforbund som det nest største.
Unio er en partipolitisk uavhengig organisasjon og har følgende hovedmål:
• å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sikre faglig autonomi og innflytelse, full sysselsetting, jobbsikkerhet, likelønn og økonomisk og sosial trygghet
• å styrke utdanning, kunnskap, forskning og kompetanse i arbeidsliv og samfunn
• å sikre og videreutvikle velferdsstaten, samfunnets fellesverdier og et bærekraftig samfunn
• å styrke fagbevegelsens innflytelse på nasjonal og internasjonal politikk og samfunnsutvikling
YS:
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er en hovedorganisasjon, som er partipolitisk uavhengig. YS forhandler om lønns- og arbeidsvilkår på vegne av 229.000 medlemmer i 12 YS-forbund, der Delta og Parat er de to største.
YS arbeider politisk og faglig med pensjon, utdanning og kompetanse, inkluderende arbeidsliv, HMS (helse, miljø og sikkerhet), likestilling, arbeidsmarked og velferdsordninger.
Akademikerne:
Akademikerne er en hovedorganisasjon for folk med høyere utdanning som ble stiftet i 1997. Akademikernes 13 medlemsforeninger har til sammen nærmere 245.000 medlemmer.
Akademikerne forhandler lønn og arbeidsvilkår på vegne av foreningenes medlemmer i staten, kommunene og i helsesektoren – og jobber for medlemsforeningenes felles interesser knyttet til næringsdrivende og akademikere i privat sektor.
Hovedorganisasjonen bygger sin politikk på at høy kompetanse og kunnskap lønner seg både for den enkelte og for samfunnet, og ønsker et fleksibelt og trygt arbeidsliv, et bærekraftig, innovativt næringsliv og en konkurransedyktig offentlig sektor.